Bak Sotakiosken ligger tomtene der OBOS ønsker å bygge boliger. Ifølge boligselskapet står kiosken i veien for fremtidig utbygging. Foto: Arnsten Linstad
Bak Sotakiosken ligger tomtene der OBOS ønsker å bygge boliger. Ifølge boligselskapet står kiosken i veien for fremtidig utbygging. Foto: Arnsten Linstad

Plan- og bygningsetaten ga OBOS oppskrift på hvordan nabovarsel kunne unngås ved Sotakiosken

Da OBOS sendte søknad om å demontere Sotakiosken ble saken ekspressbehandlet i plan- og bygningsetaten. Men først ga etaten råd til OBOS om hvordan selskapet skulle slippe å varsle naboer på Vålerenga.

Publisert

I en epost forklarer en prosjektarkitekt i plan- og bygningsetaten en OBOS-direktør hvordan boligselskapet med loven i hånd kan unngå nabovarsel i søknaden om å få demontere og flytte Sotakiosken i Etterstadgata.

Fra tidligere er det kjent at det kun tok to dager for plan- og bygningsetaten i Oslo å gi OBOStillatelse til å demontere kiosken. En bygning mange naboer på Vålerenga nå kjemper for at skal bli stående.

Ga detaljerte juridiske råd til OBOS

Men hverken Sotakioskens naboer, Vålerenga vel, Vålerenga historielag eller aksjonsgruppen La Sotakiosken leve har vært kjent med at OBOS fikk detaljerte råd fra kommunens planmyndighet om hvordan nabovarsel skulle unngås i søkeprosessen.

— Altså blir dette en rivesak etter plan- og bygningslovens paragraf 20-1 bokstav e), hvor på det presiseres i søknad og vedtak at det ikke dreier seg om riving i ordinær forstand, men demontering og mellomlagring i påvente av ny reguleringsplan, skriver plan- og bygningsetatens prosjektarkitekt i eposten til utbyggingsdirektør Geir Graff-Kallevåg i OBOS.

� Vår oppgave er å veilede alle brukere. Disse epostene viser veiledning på en type sak, men er ikke en konklusjon i saken, sier kommunikasjonsdirektør Trude Isaksen i plan- og bygningsetaten. Foto: Rolf Sandnes / plan- og bygningsetaten
� Vår oppgave er å veilede alle brukere. Disse epostene viser veiledning på en type sak, men er ikke en konklusjon i saken, sier kommunikasjonsdirektør Trude Isaksen i plan- og bygningsetaten. Foto: Rolf Sandnes / plan- og bygningsetaten

— Høres ut som vi kan gi et unntak fra MFT i medhold av paragraf 13-1 tredje ledd, men for ordens skyld er det fint om det sies noe om dette i søknaden også, skriver prosjektarkitekten videre i eposten til OBOS-direktøren.

MFT er forkortelse for "midlertidig forbud mot tiltak". Det betyr at kommunens planmyndighet kan nedlegge midlertidig dele- og byggeforbud når den finner at et område skal undergis planlegging.

— Vil forenkle prosessen noe

Tomta bak Sotakiosken er foreløpig ikke regulert for den utbyggingen OBOS ønsker å gjennomføre. Men OBOS har forklart at Sotakiosken står i veien for planlagt boligutbygging i Etterstadgata 2 til 6.

I eposten forklarer prosjektarkitekten i plan- og bygningsetaten hvordan OBOS både kan unngå et forbud, og med loven i hånd kan slippe å gjøre naboene oppmerksomme på at Sotakiosken kan bli demontert og flyttet.

— Dere kan imidlertid, jamfør plan- og bygningslovens paragraf 21-3 andre ledd, i søknaden argumentere for å unnlate nabovarsel etter plan- og bygningslovens paragraf 21-3 første ledd, som jo vil forenkle prosessen noe.

— Hvis vi finner vilkårene for unnlatt varsling oppfylt kan vi innvilge dette. Det legges ved vurdering av dette til grunn hvor vidt man kan si at arbeidet ikke, eller i liten grad berører interessene til naboer og gjenboere, skriver prosjektarkitekten.

— Strider mot prinsipp om likebehandling

Aksjonsgruppen La Sotakiosken leve reagerer på at OBOS har fått detaljerte råd om hvordan nabovarsel og midlertidig forbud mot tiltak kan unngås.

Dette er langt utover den veiledning beboere på Vålerenga får når de søker hjelp hos plan- og bygningsetaten. Og dette strider mot prinsippet om likebehandling, sier Harald Nissen i La Sotakiosken leve.

Etter å ha blitt påtent flere ganger er det satt opp sikkerhetsgjerde rundt Sotakiosken i Etterstadgata øverst på Vålerenga. Foto: Arnsten Linstad
Etter å ha blitt påtent flere ganger er det satt opp sikkerhetsgjerde rundt Sotakiosken i Etterstadgata øverst på Vålerenga. Foto: Arnsten Linstad

Den mangeårige MDG-politikeren har lang erfaring fra politiske verv som folkevalgt i både Oslo bystyre og bystyret i Trondheim. Nå engasjerer Nissen seg for at Sotakiosken skal bevares der den står, og motsetter seg både demontering og flytting av den lille bygningen.

Det ville være interessant å få vite hva som var foranledningen til at plan- og bygningsetaten mener det er riktig fremgangsmåte å unnta saken fra nabovarsel og å hastebehandle den. Her har det tydeligvis vært en dialog med OBOS i forkant som det hadde vært opplysende for saken å få tilgang til, sier Hege Stensrud Høsøien i aksjonsgruppen.

Etaten avviser tette bånd til OBOS

Epost-korrespondansen mellom prosjektarkitekten i plan- og bygningsetaten og OBOS-direktør Geir Graff-Kallevåg bærer preg av en uformell tone og at de to har hatt samtaler over telefon om saken.

� Plan- og bygningsetatens råd om å unngå nabovarsel strider mot prinsippet om likebehandling, sier Harald Nissen i aksjonsgruppen La Sotakiosken leve. Foto: Christian Boger
� Plan- og bygningsetatens råd om å unngå nabovarsel strider mot prinsippet om likebehandling, sier Harald Nissen i aksjonsgruppen La Sotakiosken leve. Foto: Christian Boger

Men overfor VårtOslo avviser kommunikasjonsdirektør Trude Isaksen i plan- og bygningsetaten at det eksisterer tette og vennskapelige bånd mellom en ansatt i etaten og en representant for en utbygger.

— Vi mener at vi her har hatt en høflig og profesjonell tone i kommunikasjonen med OBOS, og kan ikke se at dette er såkalt "tette og vennskapelige bånd", slik VårtOslo spør om, skriver plan- og bygningsetatens kommunikasjonsdirektør Trude Isaksen i en epost til VårtOslo.

— Naturlig å veilede og gi råd

— Derfor ber vi om at de aktuelle e-postene blir publisert av VårtOslo fullt og helt. Vi understreker at det er en helt normal del av saksbehandlingen at brukere og saksbehandler har telefonsamtaler og møter, og alle møter blir referatført. Av praktiske og personvernmessige årsaker gjør vi ikke opptak av telefonsamtaler, skriver Isaksen.

Nederst i denne artikkelen er de omtalte e-postene publisert i sin helhet.

Hvorfor gir plan- og bygningsetaten råd om hvordan OBOS kan omgå å sende nabovarsel?

— Vår oppgave er å veilede alle brukere. Disse epostene viser veiledning på en type sak, men er ikke en konklusjon i saken. Vi gjør oppmerksom på at vedtaket er fattet av en leder i en annen avdeling av plan- og bygningsetaten, med en helt annen saksbehandler. På generelt grunnlag har vi sjelden søknader om midlertidig demontering, og det er derfor helt naturlig å veilede og gi råd, skriver Trude Isaksen.

— Ingen koblinger til OBOS

Hvorfor bruker plan- og bygningsetaten så mye ressurser på å bistå en profesjonell utbygger som OBOS med å få gjennom en rivesøknad?

— For det første er det ikke en rivesøknad, men en søknad om midlertidig demontering for å senere gjenoppføre kiosken. Vi vil alltid gi veiledning til brukere som ber om det, uavhengig om det er private eller profesjonelle brukere, skriver kommunikasjonsdirektøren i plan- og bygningsetaten.

— Finnes det koblinger mellom prosjektarkitekten i etaten og OBOS som ikke tåler dagens lys? 

— Nei, den aktuelle saksbehandleren har ingen koblinger til OBOS. Plan- og bygningsetaten har oversikt over bierverv og verv hos alle ansatte for å ivareta habilitet og mulige interessekonflikter i saksbehandlingen.

— OBOS er en stor utbygger

Hvilken rolle har prosjektarkitekten i utbyggingssaker der OBOS er involvert?

— Den aktuelle saksbehandleren har to andre plansaker hvor OBOS er involvert. Dette er ikke unaturlig, i og med at OBOS er en stor utbygger. Totalt i plan- og bygningsetaten har vi cirka 220 pågående saker fra OBOS per i dag, skriver Trude Isaksen.

— Hvorfor ble rivesøknaden fra OBOS ekspressbehandlet av plan- og bygningsetaten? Søknaden er registrert inn 5. februar og ferdigbehandlet 7. februar.

— Av hensyn til bevaring for fremtiden, ønsket vi å få til en rask saksbehandling slik at kiosken ikke brant ned mens vi saksbehandlet, etter totalt fire branntilløp i desember til januar.  Likevel er det ikke uvanlig at såkalte «treukerssaker» – det vil si enkle søknader etter plan- og bygningsloven – blir behandlet på 1-2 dager.

— Vi reagerer sterkt på insinuasjoner

— Hvor ofte gir ansatte i plan- og bygningsetaten råd til utbyggere om hvordan de kan unngå å koble inn naboer og verneinteresser?

— Vi gir råd i alle saker, tilpasset sakens karakter, og vi veileder i regelverket. Vi reagerer sterkt på insinuasjoner om at vi i denne saken skal ha hatt motiver for å be OBOS om å unngå nabovarsling, skriver kommunikasjonsdirektør Trude Isaksen i plan- og bygningsetaten til VårtOslo.

— Det vi har gjort her, er å påpeke til OBOS at lovverket åpner for det, men at dette må synliggjøres i søknaden som OBOS deretter måtte sende oss på helt alminnelig vis. Byantikvaren, som kommunens antikvariske myndighet, har deltatt tett i denne prosessen for å finne gode løsninger for vern av Sotakiosken og andre bygg på tomta, samt akutt sikring av kiosken mot videre brann og forfall, skriver Isaksen.

Skjermdump av epostene fra etaten til OBOS

Kommunikasjonsdirektør Trude Isaksen har bedt om at begge epostene fra plan- og bygningsetatens prosjektarkitekt til utbyggingsdirektøren i OBOS blir publisert i sin helhet. Derfor publiserer VårtOslo skjermdump av begge epostene:

Bilde av epost sendt fra plan- og bygningsetaten til OBOS 20. januar i år.
Bilde av epost sendt fra plan- og bygningsetaten til OBOS 20. januar i år.
Skjermdump av epost fra plan- og bygningsetaten til OBOS sendt 23. januar i år.
Skjermdump av epost fra plan- og bygningsetaten til OBOS sendt 23. januar i år.