De forlatte byggene i byen

� Vårt største ønske er at noen tar ansvar. Men vi har gitt opp litt nå, sier nabo Fredrik Flem. Foto: Stig Jensen
� Vårt største ønske er at noen tar ansvar. Men vi har gitt opp litt nå, sier nabo Fredrik Flem. Foto: Stig Jensen

Etter 10 år med skrot og forfall i Rosenhoffgata får naboene støtte: - Eier bør få tvangsmulkt, mener Ap

� Dersom naboer plages av rotter som følge av at Rosenhoffgata 2E ikke skjøttes, må det være grunnlag for tvangsmulkt, mener bystyremedlem Line Oma (Ap).

Publisert

I VårtOslos artikkelserie De forlatte byggene i byen sto naboer av Rosenhoffgata 2E, rett ovenfor Carl Berner, frem og fortalte om 10 år med klager. Klager de ikke opplever blir tatt på alvor av plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

Rosenhoffgata 2E har ifølge saksinnsyn mottatt klager fra iltre naboer og byetater helt siden 2009. Men ettersom huset er privateid, er det ikke lett å pålegge eier å rydde opp tomta.

Rosenhoffgata 2E:

  • Rosenhoffgata har en egen stripe med eldre trehusbebyggelse fra 1890-årene.
  • Som følge av Oslos økende boligpriser, er idag de vesle arbeiderboligene fra århundreskiftet verdt flerfoldige millioner.
  • Eieren av det hvite trehuset i Rosenhoffgata 2E har allikevel ikke valgt å hverken bebo eller selge huset sitt. I stedet er det fylt til randen med skrot og rustne biler.

— Gjentatte innbrudd og kriminell aktivitet

Noe nabo og styreleder i nabobygget, Fredrik Flem irriterer seg over.

— Når det ser så forfallent ut som det gjør, tiltrekker det seg innbruddstyver og kriminell aktivitet. Vi har hatt gjentatte episoder med innbruddsforsøk, noe alle som bor her syns er veldig ubehagelig, forteller han og legger til at tomtas tilstand også har blitt en utgift for sameiet, forteller Fredrik Flem.

Fredrik Flem og naboene til Rosenhoffgata 2E har i årevis forsøkt å få ryddet opp i og ved det forfalne huset. Foto: Stig Jensen
Fredrik Flem og naboene til Rosenhoffgata 2E har i årevis forsøkt å få ryddet opp i og ved det forfalne huset. Foto: Stig Jensen

Nå får Flem og de andre naboene støtte fra Arbeiderpartiets fraksjonsleder for byutvikling i bystyret, Line Oma.

— Jeg og Oslo Ap er i alle fall helt enige med naboene om at det må gjøres mer når søppel og rotter på naboeiendommer rammer naboene, skriver Oma i en epost til VårtOslo.

Ap-politikeren mener plan- og bygningsetaten burde bruke kraftigere lut for å få eieren av Rosenhoffgata 2E til å ryde opp og sette huset i forsvarlig stand.

— Bydelsoverlegen kan involveres

— Dersom naboer plages av rotter som følge av at naboeiendommen ikke skjøttes, må det være grunnlag for tvangsmulkt. Om nødvendig bør også bydelsoverlegen involveres. Dette har nå pågått siden 2009. Det er lang tid, skriver Line Oma.

� Plan- og bygningsetaten må vurdere om de ikke tolker regelverket for strengt, mener Line Oma (Ap). Foto: André Kjernsli
� Plan- og bygningsetaten må vurdere om de ikke tolker regelverket for strengt, mener Line Oma (Ap). Foto: André Kjernsli

Ifølge Fredrik Flem har naboene gjentatte ganger forsøkt å henvende seg til huseier uten svar. VårtOslo har vært i kontakt med eieren, som idag bor utenfor Oslo, men han ønsker ikke å kommentere saken.

—  Vårt største ønske er at noen tar ansvar. Vi har forsøkt å ta kontakt og foreslå et samarbeid om opprydding, men har ikke nådd frem. Vi har gitt opp litt nå, sier Flem til VårtOslo.

— Det var en nabo her som fortalte meg at politiet ikke gadd å komme hit da vi hadde et innbruddsforsøk, ettersom de mente tomta selv var ansvarlig for å tiltrekke seg innbrudd. Det sier jo litt om tilstanden vi har her, sier Flem og sukker.

I plan- og bygningslovens paragraf 31-3 står det at kommunen kan pålegge eier å sikre og sette i stand tomta si dersom dens tilstand utgjør fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø i sine omgivelser.

— Må vurdere om regler tolkes for strengt

Men ifølge plan- og bygningsetaten i Oslo kommune er ikke dette tilfelle i Rosenhoffgata 2E.

— Ordlyden i loven tilsier at det skal en del til før kommunen griper inn og pålegger eiere å rydde opp på tomten sin, skriver plan- og eiendomsetaten i en e-post til VårtOslo og informerer om at det ikke er fattet noe vedtak eller krav om såkalt tvangsmulkt i Rosenhoffgata 2E.

Byutviklingspolitisk talsperson for Ap i bystyret, Line Oma, mener derimot at plan- og bygningsetaten burde ta i bruk tvangsmulkt.

— Plan- og bygningsetaten må vurdere om de ikke tolker regelverket for strengt, mener Oma.

— Vi kan ikke ha det sånn i en tett by. Jeg vil også henstille eieren av Rosenhoffgata 2E til å gå i dialog. Alle må ta ansvar for et godt bomiljø og ta hensyn til hverandre, sier Ap-politikeren.

Plan- og bygningsetaten understreker at saken med det tomme bygget ikke er lukket.

— Frykter brann hvis skrot tar fyr

— Det er usikkert om kommunen gjennom plan- og bygningsloven har mulighet til forfølge denne saken videre. Saken er imidlertid ikke lukket, og vi følger med på hva som skjer på eiendommen, skriver etaten til VårtOslo, og legger til at de er klar over at naboene ikke er fornøyd med hvordan tomta ser ut.

— Vi har forståelse for at det er en belastning for nærmiljøet at eiendommen ser ut og brukes som den gjør, skriver plan- og bygningsetaten i eposten.

I mellomtiden fortviler naboene i Rosenhoffgata. Selv om de nå får støtte fra Arbeiderpartiet i bystyret.

— Denne skraphaugen i Rosenhoffgata 2E er det rene paradiset for rottene, noe som koster oss i nabosameiet 3.500 kroner årlig å forhindre at sprer seg, sier Fredrik Flem og legger til at naboene også er redde for at skrotet en gang vil ta fyr.

— Huset er jo i faresonen for å brenne ned dersom noe av skrotet tar fyr, og det kan fort bli farlig for oss, sier Flem.