P-vaktskandalen

Det borgerlige byrådet kalte Oslovaktene en suksess i 2013 uten at noen gransket hva den kommunale vaktstyrken faktisk gjorde. Foto: Bymiljøetaten

Kommunens Oslovakter brukte politimetoder og fysisk makt mot publikum

Oslo var rystet av flere voldtekter og drap i 2011. Men hovedstadens borgerlige byråd fikk nei til mer synlig politi i gatene. Svaret ble å opprette den kommunale styrken Oslovakter.

Publisert

Ideen kom opprinnelig fra landets nåværende miljøvernminister, Venstres Ola Elvestuen. Etter valget i 2011 ble han miljø- og samferdselsbyråd i det borgerlige Høyre/KrF/Venstre-byrådet i Oslo.

— – I utgangspunktet har vi behov for mer synlig politi. Det har vi ikke. Men vi må gjøre mer for å skape trygghet, uttalte Elvestuen til NRK i juni 2011.

Ett og et halvt år senere hadde miljøbyråd Elvestuen fått på plass den såkalte Oslovaktseksjonen i kommunens bymiljøetat. I gater uten nok synlig politi skulle det borgerlige byrådet sikre innbyggernes trygghet fra og med 1. januar 2013. Byrådets nye vaktstyrke fikk riktignok stående ordre om at de kun skulle observere og rapportere.

Kolleger varslet om Oslovakters maktbruk

Norsk lov er nemlig svært tydelig. I Norge er det kun politiet som har lovhjemmel til å bruke maktmidler mot publikum. Oslovaktene skulle ikke gripe inn og være en kommunal politistyrke. Men det bar helt galt av sted.

En granskingsrapport fra revisjonsbyrået Ernst & Young avdekker de kommunale Oslovaktenes bruk av politimetoder og fysisk makt mot publikum.

"Oslovakter har ved flere tilfeller benyttet maktmidler for å holde personer tilbake. I ett kjent tilfelle er det foretatt en avvæpning av en person som var bevæpnet med kniv."

Odd Einar Dørum var Venstres ordførerkandidat i 2011. Ola Elvestuen var gruppeleder i bystyret. Venstre gikk til valg på å opprette en egen kommunal vaktstyrke som etterhvert fikk navnet Oslovaktene. Foto: Arnsten LInstad

I granskingsrapporten utdypes det også at Oslovaktenes bruk av makt og politimetoder var kontroversiell innad blant andre ansatte i kommunens bymiljøetat. Andre ansatte i etaten ville for eksempel ikke bistå de beredskapsorienterte Oslovaktene:

"Bybetjenter har i flere tilfeller vegret seg for å bistå Oslovaktseksjonen som følge av praksis med bruk av maktmidler. Bybetjenter har påpekt at hjelpeplikten ikke hjemler bruk av maktmidler, som kun kan benyttes i forbindelse med nødverge etter straffelovens paragraf 18, eller av politiet".

Ble opplært i politimetoder og selvforsvar

I granskingsrapporten beskrives det hvordan ledelsen for Oslovaktene ikke bare hadde fokus på såkalt skarp beredskap når nye vakter ble rekruttert, men også i opplæringen av Oslovaktene:

"Oslovakter har fått et to-tre ukers grunnkurs innen selvforsvar, polisiær virksomhet, narkotiske stoffer, gatemekling m.m."

— Bakgrunnen for opprettelsen av Oslovaktene var at folk fylte seg utrygge. Kommunen leide blant annet først inn private vektere langs Akerselva. Husk at i alt det negative som VårtOslo nå trekker frem, så har vi også hatt svært mange situasjoner der Oslovaktene har hjulpet folk i vanskelige og farlige situasjoner, sier divisjonsdirektør Kjetil Storaas Hansen i bymiljøetaten.

— Men som sagt, nå er ordningen med Oslovaktene er lagt ned etter Ernst & Youngs rapport, og vi har omorganisert denne divisjonen, forklarer divisjonsdirektøren.

Oslovakter mente de hadde lov til å bruke makt

I rapporten beskrives hvordan det trolig oppsto en misforståelse om at hjelpeplikten i norsk lov åpnet for at de kommunale Oslovaktene kunne benytte makt hjemlet i nødvergeparagrafen i straffeloven. Derfor skal enkelte Oslovakter ha ment at de var i sin fulle rett til å holde tilbake folk med makt.

� Vi kjørte ransofre hjem, tilkalte ambulanser og gjorde byen tryggere, sier en tidligere Oslovakt. Foto: Bymiljøetaten/Oslo kommune

En tidligere vakt forteller til VårtOslo at han flere ganger var med på å avverge farlige situasjoner ved å bruke fysisk makt. Oslovaken ønsker ikke å stå frem med navn, eller å bli avbildet. Han frykter for konsekvenser fra arbeidsgiveren Oslo kommune dersom han står frem.

— Jeg var med på å stanse flere slåsskamper ved å fysisk gripe inn. Dersom vi ikke hadde brukt makt, ville situasjonen eskalert og blitt enda farligere, sier den tidligere Oslovakten.

— Vi gjorde gatene tryggere

Den tidligere Oslovakten mener han var med på å gjøre gatene tryggere for byens innbyggere.

— Det er fryktelig synd at Oslovaktene er nedlagt. Vi hjalp fulle folk hjem. Vi tilkalte ambulanse når noen var skadet. Jeg har kjørt ransofre hjem etter at de hadde blitt fratatt mobil, penger og husnøkler. Jeg er ganske sikker på at politiet er enig med meg når jeg sier at Oslovaktene gjorde byen tryggere, sier mannen til VårtOslo.

Ledelsen i bymiljøetaten legger heller ikke skjul på at Oslovaktene gjorde mye bra. Men de tar avstand fra maktbruken som blir beskrevet i granskingsrapporten fra Ernst & Young.

Divisjonsdirektør Kjetil Storaas Hansen i bymiljøetaten. Foto: Richard Kongsteien/Oslo kommune

— Instruksen har vært helt tydelig fra den øverste ledelsen. Oslovaktene skulle kun observere og rapportere. Det er ikke lovhjemmel for noe annet. Dersom vaktene kom over kriminelle handlinger, var instruksen at de skulle kontakte politiet, og ikke gripe inn selv, sier Storaas Hansen.

— Men nå har vi altså slått en strek over hele Oslovaktseksjonen og omorganisert, gjentar divisjonsdirektøren.

Politiets fagforening advarte mot Oslovaktene

Det manglet ikke på advarsler mot opprettelsen av Oslovaktene. Leder av Oslo politiforening, Sigve Bolstad, advarte i Aftenposten mot det han kalte Oslo kommune og det borgerlige byrådets innføring av "politi light".

— Hvis man ser en trafikkbetjent i gul vest, så kan man tro at hjelpen står rett i nærheten, men det er jo ikke tilfellet siden de i utgangspunktet ikke skal gripe inn i konflikter.

Men tross skepsis fra politiets fagforening, fremstilte det borgerlige Høyre/KrF/Venstre-byrådet tidlig Oslovaktene som en suksess overfor NRK Østlandssendingen. Uten at det forelå noen som helst form for evaluering eller kontroll av ordningen. Ingen, hverken i etaten eller i byrådet, gikk inn og sjekket om fagforeningsleder Sigve Bolstad hadde rett i sine påstander om at dette var et "politi light".

Det svaret kom først etter flere interne varsler som førte til en full ekstern gransking gjennom revisjonsfirmaet Ernst & Young i 2016. Da hadde det borgerlige byrådets kommunale vaktstyrke operert i flere år uten å bli satt under et kritisk søkelys.

Forøvrig har hele rapporten fra Ernst & Young, og alle dokumenter vært hemmeligstemplet og unntatt offentlighet inntil VårtOslo begjærte innsyn i vår. Rapporten som nå er offentlig er sladdet av personvernhensyn.

Misunnelse og gnisninger blant vakter og betjenter

I Ernst & Young-rapporten beskrives også interne gnisninger mellom Oslovaktene og bymiljøetatens bybetjenter. Det ble innkjøpt beredsskapsutstyr som stikksikre vester, motorsager, lykter og refleksvester. Men bybetjentene fikk ingenting. Ansatte har i granskingsrapporten fortalt om Oslovaktene "beredsskapsfokus" og rekruttering av personell fra forsvaret og vekterbransjen.

Det ble gnisninger internt da Oslovakter og bybetjenter fikk forskjellige uniformer og utstyr. I tillegg nektet betjenter å bistå Oslovakter som brukte makt og politimetoder. Foto: Bymiljøetaten/Oslo kommune

Bymiljøetaten innførte også en slags klasseforskjell mellom ordinære betjenter og Oslovaktene gjennom forskjellige uniformer. Dette skapte også misnøye internt, heter det i rapporten fra Ernst & Young.

Ledere ble ansatt uten å få opplæring

Granskingsrapporten beskriver også at mange av teamlederne for Oslvaktene og bybetjentene ikke fikk lederopplæring eller gjenomgikk Oslo kommunes etiske retningslinjer. Mange ledere ble hentet fra egne rekker etter lang og tro tjeneste, men uten noen formell kompetanse.

"Et fåtall leder har gjennomført opplæring innen lederutvikling. Teamledere og ansatte har etterspurt, men ikke fått tilgang til egen stillingsinstruks".

— Vi har etter rapporten satt i gang et stort lederutviklingsprogram med lederne i det som nå heter bypatruljen. Oslovaktene er nedlagt og teamene er splittet opp. Nå er alle organisert i nye team i bypatruljen. De har alle ulike oppgaver knyttet til trafikk, miljø og sikkerhet, forklarer divisjonsdirektør Kjetil Storaas Hansen.

Har du informasjon i denne saken, send oss en mail til tips@vartoslo.no

Powered by Labrador CMS