I denne kiosken på Grønland fikk parkeringsvakter og bybetjenter handle på krita hvis de kom i Oslo kommunes uniform. Foto: Vegard Velle
Parkeringsvakter fikk handle på krita hvis de gikk i Oslo kommunes uniform
— Det var veldig bra for kiosken at parkeringsvakter kom i uniform. De fikk krite mot at de ga bøter til biler som hindret varelevering til meg, forteller kioskeieren på Grønland.
Det kan minne om scener fra en dokumentarfilm om korrupsjon i fjerntliggende land. Der offentlig ansatte i uniformyrker får særfordeler mot å gi næringsdrivende ekstra beskyttelse. Men i årevis fikk kommunale parkeringsvakter og bybetjenter krite i kiosken på Grønland, vis-a-vis politihuset i hovedstaden, hvis de bar uniformen med Oslo kommunes våpenskjold.
I granskingen, gjennomført av revisjonsbyrået Ernst & Young, forteller flere ansatte om kriting i uniform. Men granskerne konkluderer med at de trolig ikke har fått den fulle og hele oversikten over omfanget av kritingen.
P-vaktskandalen
Fra 1. januar 2016 til 18. oktober samme år, viser en oversikt at 3.478 parkeringsgebyrer ble skrevet ut uten tilstrekkelig dokumentasjon med bilder
I granskingen blir det til slutt satt fokus på 372 fiktive og falske gebyrer
Oslo kommune budsjetterer med nær 200 millioner kroner årlig i parkeringsbøter
Parkeringsvakt forteller om gebyrpress der ledelsen krevde at han skrev ut 150 p-bøter hver måned
Ernst & Young rapport beskriver hvordan kommunens Oslovakter brukte politimetoder og fysisk makt mot publikum
VårtOslo har besøkt kiosken på Grønland og snakket med innehaveren. Han bekrefter alt som står i rapporten om kriting. Mannen forteller at mange parkeringsbetjenter og bybetjenter i årevis fikk spesialbehandling i kiosken hans. Kritingen opphørte først da parkeringsbetjenter og bybetjenter ble flyttet fra lokalene i Hollendergata på Grønland og til bymiljøetatens nye lokaler på Løren.
— De skrev bøter og fikk krite
— Det var veldig bra for kiosken at de kom i uniform. Da hadde jeg aldri problemer med varelevering, fordi nesten ingen turte å feilparkere utenfor her. Hvis noen likevel feilparkerte, så fikk de bot av kommunens parkeringsvakter med en gang, forteller kioskeieren.
Mannen har drevet kiosken siden midten av 1990-tallet, og forteller at han ikke hadde noen problemer med å la parkeringsvakter og bybetjenter handle på krita så lenge de bar uniform.
Hvorfor skulle det være galt?
— Nei, hvis de ikke hadde penger en dag, så var det helt greit. De passet jo på utenfor kiosken min. Hvorfor skulle det være galt, spør innehaveren.
I den hemmeligstemplede Ernst & Young-rapporten fra desember 2016 beskrives ukulturen med at ansatte i en kommunal etat utnyttet uniformen til å skaffe seg særfordeler. Rapporten slår også fast at omfanget av kriting trolig var større enn det som avdekkes gjennom granskernes intervjuer med ansatte i bymiljøetaten.
— Vi har splittet opp alle teamene som var parkeringsvakter og bybetjenter. Hele divisjonen er nå omorganisert. Bymiljøetaten har også fulgt opp absolutt alle utfordringer i kjølvannet av rapporten fra Ernst & Young, sier divisjonsdirektør Kjetil Storaas Hansen i bymiljøetaten.
Ville annullere p-bot for bekjent
Rapporten beskriver også ett tilfelle der en ansatt skal ha forsøkt å få en kollega til å trekke tilbake en parkeringsbot som en bekjent hadde fått. Boten endte til slutt i Oslo tingrett fordi den ikke ble betalt. I norsk lovverk er dette å definere som påvirkning av offentlig tjenestemann, og anses som brudd på straffeloven. Da saken kom for retten, skal identiteten til parkeringsbetjenten som skrev ut boten ha blitt offentliggjort av kollegaen.
VårtOslo har mottatt en rekke eposter, brev og telefonsamtaler der både tidligere og nåværende ansatte mener ukulturen beskrevet i Ernst & Young-rapporten ikke er ryddet opp i. Men ledelsen i bymiljøetaten hevder det motsatte. I en redegjørelse til medlemmene av bystyrets miljø- og samferdselskomite sa bymiljøetatens direktør Gerd Robsahm Kjørven at forholdene ligger mange år tilbake i tid. Hun understreker at bymiljøetaten har omorganisert, og fulgt opp granskingsrapporten.
Ingen av bystyrepolitikerne var blitt informert om den hemmeligstemplede granskingsrapporten før komitemøtet sist uke. I forkant av møtet henvendte flere politikere fra ulike partier seg til VårtOslo for å få en kopi av granskingsrapporten.
Mellomleder avslørte varslers identitet
Men de varslene VårtOslo har fått oversikt over, viser at det siste varselet kommunen mottok er datert desember 2016. Det er ett og et halvt år siden. I eposter VårtOslo har mottatt i juni i år, beskrives også hvordan en ansatt som trikset med parkeringsbøter har beholdt jobben, mens andre fikk sparken.
To andre eposter VårtOslo har mottatt beskriver hvordan identiteten til en varsler skal ha blitt avslørt for andre ansatte i bymiljøetaten. Det skal ha vært en ansatt i en mellomlederstilling som skal ha avslørt navnet på varsleren. Så langt VårtOslo har brakt på det rene er denne mellomlederen fortsatt ansatt i bymiljøetaten.
— Dette er dessverre gamle påstander som repeteres. Det er nesten umulig for oss å komme til bunns i disse påstandene når de fremsettes anonymt. Nå får vi slengt dette etter oss, ett og et halvt år etter at vi ryddet opp, sier bymiljøetatens HR-direktør, Marit Lea Sivertsen.
Ernst & Youngs granskingsrapport beskriver også hvordan mellomledere fra bymiljøetaten med bierverv i andre bedrifter skal ha benyttet private epostkontoer til å sende og motta sensitive opplysninger. Opplysninger som dermed er blitt lagret utenfor Oslo kommune og bymiljøetatens servere. Dermed kan utenforstående ha hatt tilgang til personopplysninger om ansatte i bymiljøetaten, slår Ernst & Youngs granskingsrapport fast.