— Håpløst for unge å komme seg inn på boligmarkedet i Oslo, sier Ida (25). Jeg har nesten gitt opp

Ida Renate Olsen er helsefagarbeider i full jobb. Samboeren er også i full jobb, men må pendle til Jessheim. Da er han avhengig av bil. Med alle de kostnadene det fører med seg. Drivstoff, bompenger, forsikring og service. Mye av lønna spises opp av å bare komme seg til og fra jobb.

— Med husleie, dyr strøm, internett, NRK-lisens og månedskort til meg, samt andre faste utgifter, blir det ikke nok igjen av lønna til å kunne spare opp egenkapital til boliglån, sier Olsen til VårtOslo.

Ikke vanskeligstilt nok til å få hjelp

Det unge paret leier en leilighet på Tveita, men klarer ikke å se for seg at de noensinne skal få råd til å eie egen bolig i Oslo. De opplever rett og slett at de er stengt ute fra boligmarkedet.

— Jeg føler at det er ganske håpløst. Og vet egentlig ikke om det er noe å kjempe for. Jeg forsøkte å høre med Husbanken, om det var mulig å få boliglån der. Men da fikk jeg beskjed om at jeg ikke er vanskeligstilt nok, sier 25-åringen.

— Vi trenger ikke bo innenfor Ring 2. Jeg kan godt bo et stykke unna Oslo sentrum. Vi har vurdert bolig utenfor kommunen også og tenkte vi kunne pendle. Men selv utenfor Oslo, i nabokommunene, er boligprisene for høye for oss, sier Ida Renate Olsen.

Hvor er boligpolitikken?

Ida Renate Olsen er politisk aktiv og flyttet til Oslo fordi det var her hun kunne få en fast heltidsstilling som helsefagarbeider. Nylig skrev hun en kronikk i Fagbladet under tittelen "Hva skal til for at jeg får boliglån".

— Jeg ønsker ikke å klage. Men for mange andre unge er det like håpløst. Jeg savner at det føres en mer aktiv boligpolitikk som gir unge en mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet, sier Ida Renate Olsen.

— Nylig var jeg på et politisk møte der jeg selv er innvalgt. Vi skulle gå gjennom byrådets og bystyreflertallet Oslo-budsjett. Der er det ikke ett eneste ord, ikke én eneste post, som handler om boligpolitikk for unge i den situasjonen vi er i, sier hun oppgitt.

25-åringen og samboeren er i fullt arbeid og bidrar til fellesskapet med å betale skatt. Ida Renate Olsen forteller også om opplevelser med useriøse utleiere.

— Leie for å eie

— Vi er veldig fornøyd med leiligheten på drøyt 50 kvadratmeter som vi leier nå. Men jeg har tidligere opplevd useriøse utleiere. Og da vi skulle leie her, måtte jeg ta opp dyrt forbrukslån for å få råd til depositum og helt nødvendige hvitevarer. Jeg har snart nedbetalt det lånet, men det var en dyr løsning for oss som ikke har mye penger.

— Men hva skal til for at du eller andre i lignende situasjon kan komme inn på boligmarkedet?

— Jeg vet rett og slett ikke. Vi er ikke vanskeligstilte, så da får vi ikke hjelp noe sted. Vi har ikke foreldre som har penger til å hjelpe oss, og ingen stiller sikkerhet for et boliglån. Jeg savner at for eksempel Oslo kommune har det man kaller "leie for å eie", sier 25-åringen.

— Heldigvis er jeg nå ansatt et sted som følger kommunal lønnsstige. Det gir meg høyere lønn enn da jeg jobbet for et privat omsorgsselskap. Men lønna er jo langt fra nok til at jeg får boliglån. Samtidig flyttet jeg til Oslo for å kunne jobbe heltid. Det er ganske håpløst, sier Ida Renate Olsen.