Med hurtigtog fra Oslo vil passasjerene ankomme her ved Stockholms sentralstasjon i hjertet av den svenske hovedstaden etter under tre timers reise. Foto: Jim / Flickr

Svensk selskap planlegger hurtigtog Oslo-Stockholm med reisetid på under tre timer

Onsdag møtes Bane NOR og selskapet Oslo-Sthlm 2:55 for å starte arbeidet med utredning av hurtigtog mellom de to hovedstedene. � Med reisetid under tre timer vil det være mye raskere og mer miljøvennlig enn å fly, sier administrerende direktør Jonas Karlsson.

Publisert

Miljøvennlig, raskere og til omtrent samme pris som en flybillett. Slik markedsfører selskapet Oslo-Sthlm 2:55 togreise mellom de to skandinaviske hovedstedene. Hvis du skal fly skal det godt gjøres å komme seg mellom sentrum i Oslo og Stockholm på under fire timer.

— Vi planlegger ikke høyhastighetstog. Men det vi kaller "snabbtog". Det betyr et hurtiggående tog som kan kjøre i 250 km/t på enkelte strekninger, sier administrerende direktør Jonas Karlsson i selskapet Oslo-Sthlm 2:55.

Fakta hurtigtog og høyhastighetstog

  • flytoget fra Oslo til Gardermoen er Norges raskeste med toppfart på 210 km/t
  • de nye toglinjene Follo-banen, Intercity-trianglet, deler av Vestfoldbanen og Østfoldbanen dimensjoneres for hastighet på opp til 250 km/t
  • høyhastighetstog defineres som tog med hastighet over 250 km/t
  • lenger sør i Europa finnes tog som går i 300 km/t. Blant annet i Spania, Frankrike og Italia
  • i Japan, Sør-Korea, Kina og USA er hastighetene enda høyere
  • verdens raskeste tog er japansk, og når hastighet over 440 km/t på skinner, og over 600 km/t som svevetog

Svenske myndigheter positive

Svenske myndigheter har allerede utredet hurtigtog med reisetid under tre timer mellom Oslo og Stockholm. I en konsekvensutredning fra svenske Trafikverket konkluderes det med at et et hurtigtog vil være konkurransedyktig fordi trafikken mellom de to hovedstedene vil øke i fremtiden.

Bak Oslo-Sthlm 2:55 står ikke private investorerer som eiere. Eierne er de svenske kommunene Karlstad, Ørebro og Västerås som sammen med Region Värmland, Region Västmanland, Region Örebro län ønsker å få et hurtigtog på skinnene mellom Oslo og Stockholm.

� Dersom vi får lov til å etablere vår togstrekning, vil reisetiden i på enkelte avganger mellom Oslo og Stockholm komme ned i to og en halv time, sier administrerende direktør Jonas Karlsson i selskapet Oslo-Sthlm 2:55. Foto: Oslo-Sthlm 2:55

— I dag reiser 1.4 millioner årlig mellom Stockholm og Oslo. Men bare 200.000 velger tog. Dersom vi får lov til å etablere vår togstrekning, vil reisetiden i på enkelte avganger komme ned i to og en halv time uten stans. Mens våre ordinære avganger får fem stopp og tar to timer og 55 minutter, sier Karlsson til VårtOslo.

— Nå får dere støtte fra svenske Trafikverket i at det er passasjergrunnlag til å opprette et hurtigtog. Men på begge sider av grensen må vel spor og skinnegang forbedres?

— Ja, først og fremst må traséen over grensen legges om på både norsk og svensk side slik at distansen reduseres og det blir en kortere og rettere linje. Bare å forbedre strekningen over grensen reduserer reisetiden med 30 minutter. Men ellers er det egentlig ganske bra togtrasé på strekningen. Vi er opptatt av realismen i prosjektet, og legger ikke opp til høyhastighetstog, men et hurtigtog som kan kjøre i 250 km/t.

— Mesteparten betales av private

— Hva er de totale kostnadene beregnet til? Og hvordan skal dette finansieres?

— Våre beregninger viser at dette kan gjennomføres til omlag 60 milliarder svenske kroner. Og mesteparten, omlag to tredeler, finansieres privat. Det betyr at dette ikke skal koste norske og svenske skattebetalere masse penger. På norsk side anslår vi at det må investeres rundt 19 milliarder kroner, mens resten av de 60 milliardene ligger på svensk side, forklarer Jonas Karlsson.

� Bare å forbedre strekningen over grensen reduserer reisetiden med 30 minutter. Men ellers er det egentlig ganske bra togtrasé på strekningen. Vi er opptatt av realismen i prosjektet, og legger ikke opp til høyhastighetstog, men et hurtigtog som kan kjøre i 250 km/t, sier Jon Karlsson. Illustrasjon: Oslo-Sthlm 2:55

Allerede onsdag er Karlsson på plass i Norge. Da skal Oslo-Sthlm 2:55 møte det tidligere Jernbaneverket, nå Bane NOR, for å forberede en konsekvensutredning. Men svenske myndigheter har allerede skrevet skandinavisk samferdselshistorie med sin utredning. Det er trolig første gang svenske myndigheter i moderne tid har "planlagt" en togstrekning i Norge.

En konsekvensutredning fra Bane NOR kan trolig ta rundt ett år å fullføre. Men Karlsson er optimistisk med tanke på prosjektet.

— Vi opplever enorm positivitet både i Sverige og Norge. Både fra regjeringshold i begge land, og fra ulike næringslivsaktører i Stockholm og Oslo. Husk at norske selskaper er nest største eier innen IT-bransjen i Sverige. Og mange svenske selskaper investerer i Norge. Det betyr at det er mange forretningsreisende mellom de to byene som vi spare både tid og kostnader ved å reise med hurtigtog til sentrum av Stockholm og Oslo, sier Karlsson.

— Sterkt trykk fra svensk side

På norsk side høster hurtigtogsplanene applaus fra de fem fylkene og 79 kommunene som utgjør sammenslutningen Osloregionen.

— Osloregionen har lenge argumentert for behovet for bedre grensekryssende togforbindelser, både mot Stockholm, Gøteborg og København. Vi har behov for mer miljøvennlige alternativer til fly og bil, som er de viktigste transportmidlene i dag, sier direktør Øyvind Såtvedt i sekreteriatet for Osloregionen.

Direktør for sekreteriatet i osloregionen, Øyvind Såvtedt. Foto: Privat

— Antallet flyavganger mellom Stockholm og Oslo viser at det er kundegrunnnlag for en miljøvennlig transportforbindelse som tog, dersom reisetiden blir konkurransedyktig. Og det viser disse planene at den kan bli, sier Såtvedt.

— Men bedre togforbindelse mellom Oslo og Stockholm er det blitt snakket om i noen tiår. Uten at noe egentlig har skjedd. Det har blitt med prat. Hva er det som gjør at disse planene er realistiske?

— For det første ser vi et langt sterkere trykk for å få dette på plass på svensk side, både blant politikere og i næringslivet. For det andre jobber man nå parallelt med planlegging på begge sider av grensen.  For det tredje har selskapet Oslo-Sthlm 2:55 gått konkret til verks, og vist at det er private investorer som er villige til å finansiere utbyggingen. Da slipper kanskje prosjektet å konkurrere med de mange andre samferdselsprosjektene på statsbudsjettet. Det er vanligvis det største hinderet, sier Øyvind Såtvedt.

18 avganger daglig til Stockholm

Jonas Karlsson understreker betydningen av at arbeidsmarkedet i både Stockholm og Oslo ikke bare knyttes tettere sammen, og påpeker at et hurtigtog også vil åpne for helt andre muligheter langs strekningen der det planlegges fem stopp.

— Vi ønsker å ha 18 avganger hver vei. Det vil si at det på morgen og ettermiddag vil kunne gå tog hver halvtime både fra Stockholm og Oslo. Enkelte avganger blir direktetog og kunne ha reisetid på ned mot to og en halv time. Men andre avganger vil stoppe på fem stasjoner og knytter for eksempel Karlstad tettere til de to hovedstedene, sier Karlsson.

Det skal godt gjøres å komme seg fra Oslo til Stadshuset i Stockholm på fire timer selv med fly. Nå hevder et nytt privat selskap at de kan etablere hurtigtog som kan presse reisen ned i to og en halv time på enkelte avganger. Foto: Michael Caven / Flickr

Den svenske direktøren får støtte fra Øyvind Såtvedt i Osloregionen, som påpeker betydningen også for utdannings- og forskningsmiljøer i Sverige og Norge.

— Samarbeidet mellom næringsliv og akademia i de to hovedstadsregionene er allerede svært tett i dag. Tettere en de fleste tror. For eksempel er norske eiere den nest største utenlandske eiergruppen i svensk it-industri. Vi ser samtidig svenske eiere i mange sektorer i vårt næringsliv her. Blant annet innen service og handel, sier Såtvedt.

— Vi trenger hverandre

— Det er dessuten et relativt jevnbyrdig forhold når man ser på hvor mange fra de respektive hovedstadsregionene som jobber i samarbeid over grensen. Men det er et enormt potensial for å utvikle dette samarbeidet videre. Vi har fagmiljøer som supplerer hverandre innen flere områder, forklarer Såtvedt.

— Begge regionene er for eksempel langt framme innen miljøteknologi. Dette kan være et av flere fremtidige vekstområder for samarbeid over grensen. Stockhholmsregionen og Osloregionen er relativt små hver for seg i en global konkurransesituasjonen, men når man står sammen blir man lagt merke til på en helt annen måte. Vi trenger hverandre, sier direktøren for Osloregionen.

Powered by Labrador CMS