Fakiren El Jucan og Homansbyens Dronning presenteres i fascinerende bok om Oslos byoriginaler

Byoriginalene har «alltid» preget bybildet. I den nye boken «Byoriginaler og personligheter i Oslo» følger vi 23 byoriginaler, som Appelsin-Herman (1821-1892) og «Skiffle-Joe» Arnie Norse (1925-2016).

— Byoriginaler er et veldig fascinerende emne, synes jeg. Det at folk enten velger å leve litt utenom A4-livet eller bare ender opp i det livet, sier mannen bak boken, forfatter Even Saugstad (59).

— Mange med meg synes nok livet som byoriginal er en blanding av litt frastøtende, men også litt forlokkende. Det er litt forlokkende å delvis melde seg ut av samfunnet, å leve på siden av samfunnet og lage sine egne regler. Det hadde vært et håpløst samfunn hvis alle gjorde det, det tror jeg de fleste er enige i, men det i hvert fall gøy å observere, sier Saugstad.

Saugstad har samlet på stoff om byoriginaler i over 20 år. Alt fra avisutklipp til små historier han hører her og der, og stoff som dukker opp på Internett.

— Jeg skal innrømme at jeg ikke har prøvd å lage et glansbilde av byoriginalene, for veldig mange har slitt med enten alkohol eller psykiske problemer, eller forventinger til hvordan de skal være. Det har jeg prøvd å ta frem. Flere av de omtalte personene har sikkert mørkere sider også, men det har jeg valgt å ikke gå i dybden på, sier Saugstad.

— Det bor en Advokat Hermansen i oss alle

— Det som er fascinerende ved fenomenet byoriginaler handler om det byoriginal advokat Hermansen sa: — Det bor en Herman i oss alle, og spørsmålet er bare om man tør å slippe Hermansen løs, sier Saugstad. — Byoriginalene tok det helt ut.

— De fleste byoriginaler er eksentriske. De er litt uttafor sentrum, litt der ute, ja, litt gale. Og så har veldig mange et veldig eksponeringsbehov da. Men det går begge veier. Når jeg snakker med de som er 70 pluss i alder og sier «byoriginal», er Luse-Frantz den første de nevner. Han var «Mister Byoriginal» frem til 50-tallet. Han hadde ikke eksponeringsbehov. Han gikk med nesa i grusen og ville ikke synes, sier Saugstad.

— Advokat Hermansen, El Jucan og Sving Deg hadde derimot et veldig eksponeringsbehov. De overlappet litt i tid, og da tror jeg nesten de sloss litt om det samme publikumet, spekulerer han.

— Jeg tenker at det er som Advokat Hermansen sa, at det bor en Hermansen i oss alle. De hadde kanskje valgt å se bort fra noen sosiale sperrer. Jeg tror mange av dem i dag hadde fått diagnosen ADHD, for de hadde så mye futt i inni seg som de ikke fikk utløp for på skolen, hvor de ble stemplet som håpløse. De ville synes i samfunnet og i gatemiljøet.

— Samtidig er det litt skummet å plassere alle i en bås. Å plassere Ole Kopreitan (1937-2011) og Pål Jensen (f. 1952) side om side med småalkoholiserte som Blomster-Ole (1915-1999) er ikke helt pent, for eksempel. Min definisjon av «byoriginal» er ganske vid, så får folk som leser tolke selv.

20 år med byoriginaler

I 2008 kom en forløper til dagens bok om byoriginaler. Den nye versjonen er gjennomrevidert og utvidet. «Nye» byoriginaler er blant annet Montgomery (1918-2004), Appelsin-Herman (1821-1892), Kyter’n (1910-1984), fra Vålerenga, og Blomster-Ole. Boka omtaler også Ole Kopreitan, Pål Jensen, Renald Antoinette (f. 1930) og Lars Poverud (f. 1959) som gjorde livet på Karl Johans gate litt muntrere.

– Den forrige boka har vært utsolgt i to-tre år og mange har spurt etter den. Jeg fant ut at hvis jeg først skal lage en ny bok, kan jeg ikke bare trykke opp den gamle på ny, men må gjøre mer ut av det, sier Saugstad.

Redder historier fra glemselen

I den nye boka er 23 personer omtalt. Elleve av dem er nye personer som er gravd frem. — Folk har tipset meg om noen av dem, mens det er andre som jeg har hatt på blokka som jeg ikke greide å finne nok stoff om da jeg lagde den forrige boka for elleve år siden, sier Saugstad.

— Så er jo internett ganske fantastisk da, for når alle aviser har begynt å legge ut alt stoff digitalt søkbart, greier jeg å spore opp ganske mye. Historielag har hjulpet meg mye også. For eksempel fikk jeg hjelp av Kjelsås historielag med en jeg visste hadde tilhold på Kjelsås, og det samme med Vålerenga historielag. Jeg skal ikke påstå at det er lett å finne bilder og har jobbet spesielt mye med det, forteller han.

Resultatet er boken inkluderer rundt 200 fascinerende fotoer.

Mange av skildringene kommer fra eldre mennesker som har opplevd byoriginaler som ikke finnes blant oss lenger. – Hadde jeg ikke formidlet de historiene, hadde de blitt borte. Det er tilfredsstillende å vite, sier Saugstad.

Tre lever fortsatt

Fiolisten Renald Antoinette flyttet til Fredrikstad. Da den forrige boka kom ut, var han stolt av å få være med i en bok. Han er født i 1930, er nå 89 år gammel og har levd som gatemusikant store deler av livet.

— Så har jeg tatt med Lars Poverud, som jeg husker veldig godt fra min ungdomstid. Han sto der og leste dikt mens hans trippet fra side til side og var veldig urolig i kroppen. Det gjorde at han var litt morsom å se på. Han er født i 1959 og er still going strong. Det samme med miljøvernaktivist Pål Jensen, som selger jakkemerker på Karl Johan.

Kykeliky-mannen i et ombygd grisehus på Bygdøy

En av byoriginalene Saugstad hadde på blokka fra sist var Montgomery, også kjent som Monty, Kykeliky-mannen, eller bare Kykker’n. Egentlig het han Einar Granholt. Saugstad fant ham opprinnelig i et avsnitt i romanen Halvbroren av Lars Saabye Christensen.

– Han var en artig skrue som bodde i et ombygd grisehus på Bygdøy og malte fantastisk flotte bilder. Engebret Café har flere malerier av ham på veggen. Han drakk litt mye, så han var litt ustabil. Men han sto på ett bein og ropte kykeliky. Det tok en del tid å finne ut hva gubben het i virkeligheten, men familien stilte sporty opp med informasjon, så ballet det på seg med enda mer informasjon, og nå har jeg åtte sider om Montgomery, sier forfatteren.

— Så har vi en kar som heter Ole-Bjørn Magnussen, som levde frem til 2015 og som alle kjenner til på Nordstrand. Han lagde seg et brakkeslott hvor han bodde og hadde svære planer, det var ikke måte på. Det ble skrevet mye om han i aviser og det ble laget et par kortfilmer, sier Saugstad.

— Da forrige bok kom ut var han ikke med. Jeg vurderte det, men syntes det var vanskelig å ta kontakt fordi jeg var usikker på hvordan han ville reagere på å bli karakterisert som byoriginal. Da han ikke kom med, ringte han meg og var sur og spurte hvorfor. Nå har jeg fått rettet opp, og det var så mye å skrive at jeg tror han har fått flest sider i boka. Han har dessverre dødd, men ville sikkert vært kjempestolt.

Disse byoriginalene er med i boka

• Appelsin-Herman, Herman Hansen (1821–1892)
• Fredens Engel, Anne Marie Jacobi (1829–1904)
• Køla-Pålsen, Hans Arnt H. Paulsen (1832 - 1914)
• Nils Gladelig, Nils G. Dietrichson (1837–1892)
• Jørgen den II, Jørgen W. Cappelen (1857 - 1934)
• Snipp-Møller, Albert Møller (1864–1922)
• Luse-Frantz, Frithjof Kristiansen (1883–1958)
• Sving Deg, Karl Rognstad (1890–1973)
• Lauritz fra Vika, Lauritz Bachmann (1896–1961)
• Homansbyens Dronning, Astrid Christensen (1899–1967)
• Advokat  Hermansen, Peder G. Hermansen (1910–1993)
• Kyter’n, Vilhelm H. Hansen (1910-1984)
• Blomster-Ole, Olaf Skogli (1915–1999)
• Montgomery, Einar Granholt (1918–2004)
• Ho’ Aagot, Aagot Hanshaugen (1919–2003)
• Kjell Norderhaug (1923–1989)
• Arnie Norse, Arne Trandal (1925–2016)
• Ray, Renald Antoinette (f. 1930)
• Ole-Bjørn Magnussen (1934–2015)
• El Jucan, Einar Olsen (1936–1997)
• Ole Kopreitan (1937–2011)
• Pål Jensen (f. 1952)
• Lars Poverud (f. 1959)