Kommunerevisjonen gikk nylig gjennom oversikten over årets økonomiske uregelmessigheter og misligheter rapportert til kontrollutvalget i 2017. En av dem gjaldt bedrageri av bymiljøetaten.
Det var i løpet av noen korte og hektiske sommermåneder i 2015 den da 27 år gamle mannen sendte en rekke falske fakturaer til bymiljøetaten i Oslo. Gjennom sitt eget enkeltmannsforetak innen transportbransjen, hevdet mannen å ha utført en rekke ryddeoppgaver rundt om i Oslo.
I alt sendte han fem fakturaer pålydende vel en million kroner. Kommunen betalte to av fakturaene på i alt 272.606. De resterende ble stoppet av internkontrollen.
Svindelforsøket, som kom midt i ferieavvikling hos bymiljøetaten, ble etter hvert oppdaget og mannen politianmeldt. I februar i år ble han i Kongsberg og Eiker tingrett dømt til syv måneders fengsel samt til å betale 272.606 kroner i erstatning. Fire måneder av fengselsstraffen ble gjort betinget på grunn av familiære forhold. Mannen ble samtidig fradømt retten til å drive privat næringsvirksomhet i en periode på to år.
Første faktura i mai 2015
Mannen selv møtte ikke i retten og har nektet å avgi politiforklaring i saken. Under rettsaken tegnet aktor, politiadvokat Anne Lisbeth Hjelle, et bilde av en godt gjennomtenkt svindel som ikke var langt unna å lykkes i sin helhet.
Den første fakturaen i svindelforsøket var på 20.716 kroner, og kom inn til bymiljøetaten i mai 2015. Fakturaen framstod for saksbehandlerne i etaten som helt normal. I løpet av kort tid kom det flere fakturaer og purringer fra samme firma. Heller ikke da ringte det noen varselklokker i etaten.
— Da fakturaene kom inn undersøkte vi internt hvor disse hørte hjemme. Det var også en dialog blant kolleger for å finne ut hva disse fakturaene gjaldt og hvem som hadde bestilt tjenestene det var fakturert for. Hele etaten var i feriemodus, og ingen var inne på tanken om at dette kunne være svindel, fortalte sjefsarkitekt Trond Aulund under rettssaken.
Varselbjellene begynner å ringe i august
Den 15. august kommer det en fjerde faktura fra svindleren og hans enkeltmannsforetak. Denne gangen ringer varselbjellene hos tidligere seniorkonsulent Arne Sørlie. Sørlie kjenner ikke til innholdet i fakturaen og kontakter andre deler av bymiljøetaten for å undersøke om de kjente til arbeidet det var fakturert for eller til leverandøren. Etter å ha fått negative tilbakemeldinger, skriver etaten en epost til 27-åringen for å få en forklaring på fakturaen.
I svaret het det: "Vi har hatt ansvaret for opprydding av skoleområder, private arrangementer og opprydding av gater i Oslo. Vi har tatt oss av opprydding på kort varsel for entreprenører som dere har benyttet dere av til oppgradering av veier i og rundt/til Oslo. Vi har også tatt oss av Sognsvann der vi har ryddet og gjort det mer tilgjengelig for eldre og rullestol/gåstol brukere. Med fjerning av betong, trevirke, kvist osv. Gjentetting av store hull med asfalt til vaktmesterkompaniet får tettet igjen med asfalt".
Fortsatt ukjent med oppdraget, ber etaten i en ny epost om å få opplyst hvem som har vært firmaets kontaktperson hos dem. Svindleren svarer tilbake med et navn, hvorpå vedkommende i bymiljøetaten nekter for å ha noen kjennskap til vedkommende eller kontrakten han hevder å ha med dem.
LES OGSÅ: Ektepar fikk sparken etter å ha svindlet Oslo kommune i årevis
Falske kontrakter og falske fakturaer
Etter dette forsøkte bymiljøetaten flere ganger å få kontakt med vedkommende per epost uten hell. Den 7. oktober kommer det plutselig en epost fra mannen hvor han hevder å ha inngått en kontrakt med bymiljøetaten for oppdragene i oktober 2014. Mannen sender også en kopi av kontrakten, der både han og en overordnet i bymiljøetaten ser ut til å ha signert.
– Da vi fikk tilsendt kontrakten, reagerte vi. Dette var ikke en kontrakt bymiljøetaten ville ha godkjent for signering, fortalte Sørlie i retten.
Den ansatte, som etter sigende skulle ha signert kontrakten, var i fødselspermisjon på tidspunktet kontrakten skulle blitt utformet. Han benektet enhver kjennskap til 27-åringen og hans firma.
Videre etterforskning skulle vise at både kontrakten og fakturaene var falske, og Sørlies overordnede bestemte seg for å politianmelde mannen. Etter avsluttet politietterforskning tok Statsadvokaten i Oslo ut tiltale for grovt bedrageri og forsøk på grovt bedrageri for til sammen 1.015.879 kroner.
Tingretten: — Ingen tvil om at dette er bedrageri
I dommen kom tingretten fram til at det ikke var noen tvil om at dette er et bedrageri og forsøk på bedrageri. Rettens administrator, dommerfullmektig Marie Blix Werner, og hennes meddommere mener mannen har hatt som mål å berike seg selv med utsendelsen av de falske fakturaene.
– Retten finner det bevist, ut over enhver tvil, at tiltalte sendte fakturaer til bymiljøetaten han visste var falske, i den hensikt å få betalt for arbeid han ikke hadde utført. Han sendte flere fakturaer, og gjennom e-postkorrespondanse fastholdt at han hadde et krav mot bymiljøetaten. Han har også sendt en falsk kontrakt for å forsøke å legitimere rettmessigheten av fakturaene, heter det i dommen.
Tingretten kom dermed fram til at mannen måtte dømmes for bedrageri og forsøk på bedrageri. Under straffeutmålingen fant retten formildende omstendigheter både ved at saken hadde ligget lenge og ved den tiltaltes familiære forhold.
VårtOslo har vært i kontakt med 27-åringens forsvarer, advokat Elisabeth Hagen. Hun ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.
– Betalte ut to falske fakturaer
– Dette var en situasjon hvor en nøkkelperson manglet på grunn av sommerferie, og vi slapp to fakturaer i gjennom. Ideelt sett skulle dette vært oppdaget før utbetalingene startet. Men heldigvis oppdaget vi saken og fikk stoppet svindelen forholdsvis raskt. Sånn sett er det godt å konstatere at kontrollrutinene fungerer, sier fungerende kommunikasjonsdirektør i bymiljøetaten, Richard Kongsteien.
Tidspunktet bymiljøetaten oppdaget feilen var da personen som ble oppgitt som referanse på fakturaen kunne melde at han ikke hadde inngått kontrakten. Kongsteien oppgir at bymiljøetaten ikke har opplevd lignende forsøk på forfalskning tidligere eller senere. – Men det var en periode der en rekke aktører prøvde seg på fakturasvindel.
– Ja, vi fulgte ikke kontrollrutinene
– Har dere et godt nok system for å fange opp svindel?
– Ja, i utgangspunktet har vi et godt system for å fange opp fakturaer med innkjøpsordre, men dette var en glipp. Fakturaen var forfalsket og nøkkelpersonen borte på ferie. Vi betalte ut før denne personen var på plass igjen etter ferien, forteller Kongsteien.
– Hva har dere lært av dette?
– Nå sender vi ut et obs-varsel om å være varsom med å godkjenne fakturaer vi ikke kjenner til under ferien. Så har vi understreket rutinen om at det skal være to kontrollinstanser som godkjenner fakturaene.
– Er dette en ny rutine?
– Nei, dette var en rutine vi hadde i forkant.
– Så også denne rutinen sviktet altså?
– Ja, det stemmet. Vi fulgte ikke kontrollrutinen om at to personer skal godkjenne fakturaen. Dette var en menneskelig feil, og det skulle ikke vært gjort. Rutinene skal holdes, trass i gode intensjoner, sier Kongsteien.
