Rødt-politiker Stig Berntsen dømt i tingretten. Får 9.500 i bot etter å ha nektet å flytte seg fra valgbod på Karl Johan

Den 15. august deltok den danske høyreekstremisten Rasmus Paludan på Selvstendighetspartiets stand på Karl Johans gate og spredde sitt islamfiendtlige budskap.

Til stede var også hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Oslo og en av Rødt Oslos kandidater til Oslo bystyre, Stig Berntsen. Han filmet Paludans deltakelse på standen.

Ble nektet å filme

Etter ønske fra noen av Selvstendighetspartiets representanter, ba politiet Stig Berntsen og en venn om å forlate Karl Johans gate i 24 timer. Politiet oppga filmingen av høyreekstreme Paludan og Selvstendighetspartiet som grunnen til at de ønsket Berntsen vekk derfra.

Nå er Stig Berntsen dømt i Oslo tingrett. Dommen slår fast at politikeren må betale en bot på 9.500 kroner for å ha nektet å rette seg etter politiets bortvisning. I tillegg må Berntsen betale 3.000 kroner i saksomkostninger.

— Jeg er ikke noen jurist. Men denne dommen er veldig rar. Jeg var på Karl Johans gate som politiker. Nå godtar retten at politiet kan innskrenke min politiske virksomhet ved å bortvise meg fra et valgkampområde et helt døgn midt i valgkampen, sier Stig Berntsen til VårtOslo.

— Dommen mot Stig Berntsen innskrenker ytringsfriheten og svekker tilliten til politiet, sier hans advokat, Berit Jagmann.

• Les også: – Politisk trakassering fra politiet, sa Rødts Stig Berntsen da han møtte i retten. Nektet å la seg bortvise fra valgstand på Karl Johan

Små muligheter for anke

Ettersom forholdet Rødt-politikeren er dømt for har en strafferamme langt under seks års fengsel, er det små muligheter for å få gjennom en anke. Dersom saken skal ankes videre til Borgarting lagmannsrett, må den gjennom en siling i et domsoppnevnt utvalg.

— Jeg må få litt tid på å områ meg før jeg bestemmer meg, sier Berntsen på spørsmål om han vil forsøke å få godtatt en anke.

Det er sider ved dommen som det trolig er grunnlag for å sette spørsmålstegn ved, mener Berntsens advokat.

Motstridende forklaringer

— Dommen tar ikke opp i seg at politiets to vitner hadde motstridende forklaringer i tingretten, sier Berit Jagmann.

Politiets innsatsleder Svein Arild Gjørumsland forklarte i tingretten at det var demonstrasjoner og et eget område opprettet for demonstranter da Berntsen først ble bortvist og deretter pågrepet.

Men politibetjenten som pågrep Rødt-politikeren, forklarte seg annerledes enn innsatslederen i retten. Betjent Stian Bugge sa det ikke var noen demonstrasjon da Berntsen ble arrestert.

• Les også: Hijab-dømt frisør gikk amok under Sian-demonstrasjon på Tøyen. Kastet øl på restaurantgjest, men blånekter, trass i bilde og vitner

— Troverdig politiforklaring

Politiets motstridende forklaringer skapt forvirring i retten, og etter hvert viste det seg at de to polititjenestemennene snakket om to forskjellige dager. Og at innsatslederen i sin forklaring snakket om en helt annen dag og en helt annen situasjon rundt de høyreekstreme og antifascistene som demonstrerte.

Likevel har dommer Tor Sandsbraaten valgt å tillegge politiets forklaring størst vekt i dommen:

"Bugges forklaring fremstod troverdig og detaljrik. Bugge har ingen egeninteresse i forklare seg falskt slik retten ser det."

— Voldelig antifascist

I dommen legges det også vekt på at politiets etterretning mener Stig Berntsen og en venn tilhører et voldelig antifascistisk miljø. Og at Berntsen ble observert av politiet før bortvisning og den senere pågripelsen:

"Politiets etterretning tilsa at tiltalte og NN var knyttet til miljøet rundt
Antifascistisk aksjon. Politiet oppfatter personer tilknyttet dette miljøet som voldelig
aksjonister."

— Stig Berntsen er ingen voldelig person. Men i denne saken er det tydelig at politiets forklaring veier tyngre enn Berntsens forklaring, sier advokat Berit Jagmann.

Samtalen mellom Stig Berntsen og politibetjenten, før pågripelsen, er dokumentert gjennom et lydopptak på Rødt-politikerens mobil.

• Les også: SIAN-profiler i retten for å ha spredd hatefulle ytringer på Stovner og foran Stortinget

VårtOslo har hørt og sett på opptaket. Det er ingenting i opptaket som tyder på at Berntsen har opptrådt truende eller voldelig overfor politiet eller andre da han ble forsøkt bortvist og etter hvert pågrepet.

— Dypt urettferdig og uriktig

Da saken kom opp i Oslo tingrett var Stig Berntsen tydelig på at han erkjente de faktiske forhold. Men han nektet straffeskyld.

I dommen står det at tingretten ikke har grunn til å tvile på at politiet hadde grunn til å frykte forstyrrelse av ro og orden da Berntsen filmet den danske høyreekstremisten ved Selvstendighetspartiets valgbod:

"Uavhengig av om påleggene delvis skulle bygge på uriktige vurderinger av situasjonen mener retten politiet hadde rimelig og fornuftig grunn til å gi påleggene, med andre ord lå det innenfor tiltaltes lydighetsplikt å følge påleggene. Retten kan ikke se at påleggene var uforholdsmessige, jf. politiloven § 6 andre ledd. Tiltalte fikk først fikk anledning til å bli værende mot at han sluttet å filme. Han ble pålagt å fjerne seg fra stedet da han begynte å filme igjen."

— Jeg opplever dette som urettferdig og uriktig, sier Stig Berntsen.

Støtte fra Redaktørforeningen

— Dersom politiet opplevde meg som en trussel mens jeg filmet, kunne de valgt langt mindre inngripende tiltak enn å bortvise meg fra Oslo sentrum i 24 timer. De kunne bedt meg gå 150 meter til Rødts valgkampbod. I stedet bortviste de meg fra selve valgkampen, sier Rødt-politikeren.

Når det gjelder selve filmingen, har Stig Berntsen tidligere fått støtte fra leder av Redaktørforeningen, Arne Jensen. Han mener også bortvisningen var feil.

— Redaktørforeningen viser interesse i denne saken ut fra politiets begrunnelse for å bortvise ham. Både i det rettslige forelegget og i opptaket Berntsen gjorde, går det frem at politiet begrunnet bortvisningen med kravet om at han skulle slutte å filme. Dette mener jeg politiet ikke har noen hjemmel til å gjøre ut fra lovverket, sier Jensen.

Redaktørforeningens leder har flere ganger den siste tiden vært på banen og kjempet for folks rett til å filme på offentlig sted. Han står fast på at dette er tillatt, så lenge man ikke bryter med andre paragrafer, om plagsom atferd.

— Å kreve at noen skal slutte å filme, det kan ikke politiet gjøre etter eget forgodtbefinnende. Da er vi i en foruroligende situasjon. Det er lett å se for seg en uheldig utvikling som kan ramme mediene eller ikke-journalister, som dokumenterer hendelser, sier Arne Jensen.

— Gang på gang ser vi at opptak gjort av ikke-pressefolk blir viktige biter i en journalistisk dekning, sier lederen av Redaktørforeningen.