Nissenrevyen 2019
Sjur Vatne Brean briljerer under Nisserevyen. Her som den pretensiøse musikeren «Lazze», sammen med Anna Hjarne. Foto: Ines Høysæter Asserson og Kaisa Ørnevik

Revy 2019

Årets Nissenrevy er sprekkfull av samfunnskritikk og satire

Nissenrevyen er kjent for å være kanskje Norges beste og leverer nok en gang med bravur. Årets tema er falskhet og overfladiskhet, hvordan vi bruker masker for å skjule vårt egentlige jeg.

Revyen tematiserer hvordan vi skjuler våre svakheter og hemmeligheter, til fordel for et bilde av hvem vi ønsker folk skal tro vi er, og som vi derfor selv ønsker å være.

Et høyaktuelt tema for dagens unge, med tanke på kvinnelige mediepersoners ofte latterlig store botoxfylte lepper, bloggere med silikonpupper og solariumsbrune, opererte ansikter, sosiale medier og Ex on the Beach.

FAKTA

Nissenrevyen 2019: «Ekte fake»

Instruktører: Jesper Breen Frilseth og John Gunnar Edvinsen. Koreografi: Aurora Calmeyer. Skuespillere: Mariell Sørensen, Anna Hjarne, Christian Wisbech, Sjur Vatne Brean, Tord Kinge, Sophia Senje Ekholt, Sara Wist Tangenes, Jacob Nasseri og Nora Frølich. Spilles fra 4. til 19. januar.

Føler seg ikke fin på innsiden

Den første sketsjen åpner revyen med et smell. En karakter, åpenbart inspirert av Sophie Elise, med noe som skal forestille botoxlepper, kommer inn på legekontoret og klager over at hun føler seg misfornøyd.

Legen klarer ikke å forstå at det er noe mer som kan gjøres. Alt som kan fikses på, har blitt fikset på. Sophie Elise fortsetter å klage. Det er nemlig det indre hun ikke er fornøyd med. Hun føler seg ikke fin på innsiden. Altså, hun føler seg dårlig.

Legen forteller henne at han ikke kan gjøre noe med dette. Sophie Elise legger derfor ut om alt hun vil at han skal ordne på innsiden. Hun vil ha mindre blære for å kunne drikke mer uten å tisse, eller større, som legen må presisere, mindre lunger og mindre tarmer. Alt for å føle seg fin innvendig.

Nissenrevyen 2019
Foto: Ines Høysæter Asserson og Kaisa Ørnevik

Dobbeltmoralens ettersmak

Vi går så videre inn i temaer som luksusfellen og et underholdende sangnummer om bukseselgeren som selger billige bukser av «ekte kvalitet», men uten garanti. Sangen i seg selv funker som humor, men budskapet er også tatt på kornet.

Alt for mange vet at buksene de kjøper er billige og i god kvalitet fordi de er laget av barn (blant annet) i u-land. Allikevel velger vi å kjøpe buksene med dobbeltmoralens ettersmak.

Revyen fortsetter så med sketsjer om folk som skryter av hvor mange klokker de har, fire på hver arm, men møter sin overmann i en kirurg med 40 centimeter lang penis. Vi møter bloggere med falsk interesse for en fiktiv krise i India, der visstnok alle har blitt skutt i hodet, noe denne synes er ganske trist.

Nissenrevyen 2019
Foto: Ines Høysæter Asserson og Kaisa Ørnevik

Ekte fake

Stusselige menn som finner seg i hva enn deres dominerende og overfladiske koner sier og gjør, er et gjennomgående tema i revyen. Det fungerer som en, til tider, glimrende motvekt til de sterke og suksessrike, men falske, bloggerdamene som gestalter forestillingen.

Av andre festlige sketsjer i akt 1 må jeg nevne den pretensiøse musikeren Lasse, eller Lazze, som han selv uttaler det i god gammeldags Ari Behn-ånd, som spiller plagierte låter med ny tekst og hevder de er hans egne verk, eller «kunstverk».

Generelt synes jeg årets Nissenrevy fungerer best i første akt, når temaet holder seg noenlunde til hva tittelen «Ekte fake» tilsier.

Nissenrevyen 2019
Foto: Ines Høysæter Asserson og Kaisa Ørnevik

Sprekkfull av samfunnskritikk

Det er ingen tvil om at de fleste unge mennesker gjerne skulle vært litt penere, litt smartere, litt morsommere, litt kulere eller litt mer populære. Men problemet med kulturen Nissenrevyen setter søkelyset mot i år, er at bloggere og instagrammere bidrar til å skape en kultur for at det er ok å fikse på alt det man ikke liker ved seg selv, i stedet for å anerkjenne at det er greit at ikke alle er like.

Det gjør at mange unge i dag føler at den de er ikke er bra nok. Det gjør at mange unge vokser opp ulykkelig uvitende om at det er det indre som teller.

Særlig akt 1 er sprekkfull av samfunnskritikk og satire mot denne stadig voksende kulturen i visse deler av samfunnet, og gjennomgående temaer og poenger er at vi finner oss i mye, ofrer mye og stresser mye for å fremstå som noen andre enn den vi er: En lykkeligere og mer perfeksjonert versjon av oss selv.

Nissenrevyen 2019
Foto: Ines Høysæter Asserson og Kaisa Ørnevik

Latterliggjør Anne Frank

Sosiale medier hjelper åpenbart til denne kulturen, men får slippe relativt billig unna i revyen. Derimot får bloggere gjennomgå i stor grad. En av sketsjene handler for eksempel om en mor som skriver om det perfekte livet, men som i virkeligheten slår barna sine og holder tøffelmannen sin i et jerngrep.

Nissenrevyen 2019
Foto: Ines Høysæter Asserson og Kaisa Ørnevik

En annen (riktignok i akt 2, der målet er å provosere og spille på politisk ukorrekthet) inneholder blant annet en Anne Frank som blogger, som ikke bryr seg om at søsteren blir tatt av tyskerne, fordi hun tross alt får arve den fine kjolen hennes.

Vi må faktisk tilpasse oss samfunnet

Akt 2 har langt mindre politisk sting og er ikke spesielt aktuell. Sketsjene handler blant annet om at Per Orderud skyter familien sin fordi han er lei potetstappe, at Fantorangen er en pervo som vil at en av assistentene hans skal ta han på snabelen (men ikke den han har i ansiktet) at en jente blir voldtatt fordi hun er for lettkledd og FrPs abortlover.

Når de første sketsjene i akt 2 tilsynelatende totalt endrer revyens kurs, blir man sittende litt i undring. Hva skjedde? Hva er dette? Men ettersom sketsjene fortsetter å insistere på sin politiske ukorrekthet og sensurprotest, innser man at hele revyens budskap på mange måter revideres.

Nissenrevyen 2019
Foto: Ines Høysæter Asserson og Kaisa Ørnevik

Fra kun å påstå at «vi må være mindre falske og tilgjorte» til «vi må være mindre falske og tilgjorte, men samtidig ikke bare være oss selv hele tiden». Noe sånt. Altså, vi må faktisk tilpasse oss samfunnet vi lever i.

Mange av samfunnsnormene er der for en grunn, og det hadde neppe vært særlig hyggelig om vi alle kun hadde sagt og gjort det vi ville, hele tiden. Samtidig synes jeg kanskje dette får litt vel mye plass. Det er et greit poeng, men temaet i akt 1 er langt viktigere. Heldigvis er også den også lengst.

Nissenrevyen 2019
Foto: Ines Høysæter Asserson og Kaisa Ørnevik

Musikerne leverer

Musikerne leverer fra øverste hylle, og det hele hørtes meget sammensveiset ut. Spesielt sologitaristen og trombonisten imponerer. Og apropos musikk. Låtene de har valgt å covre er nøysommelig og smart utvalgt for å handle om nettopp årets tema, noe som gir en ekstra dimensjon til sketsjene.

Nissenrevyen 2019
Foto: Ines Høysæter Asserson og Kaisa Ørnevik

En god blanding av sketsjer med politiske budskap og slapstick som fungerer. Spesielt god er Sjur Vatne Brean, særlig på slapstick-delen. Bare nærværet hans på scenen er komisk og fremstår lettbeint og uanstrengt.

En av årets sterkeste revyer

Nissen videregående har en sunn revykultur, noe som reflekteres i kvaliteten vi får servert. Manuset er skrevet av kreative folk med glimt i øyet og gode refleksjoner og observasjoner om verdenssamfunnet og den norske samtiden.

Men akt 2 blir i overkant flåsete og litt for mye av det gode. Skal man tøyse med Anne Frank eller pedofili, mener jeg det må gjøres smart, noe Nissenrevyen ikke helt klarer. Men alt i alt, en meget god revy, som vanlig.

Skal du se én revy i år, er Nissenrevyen en selvskreven kandidat. Dette var riktignok premieren, og jeg har derfor ikke fått sett noen andre revyer ennå, men det forundrer meg om ikke Nissenrevyen, som i fjor, er en av årets sterkeste.

Her finner du anmeldelsene av årets skolerevyer.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer