Julie fortviler over planer om gigantbygg i Kværnerdalen: — Vi mister sollys og utsikt i bytte mot masse innsyn

Planprosessen for Enebakkveien 69 i Kværnerdalen ble påbegynt i 2007 og har i mange år møtt mye motbør fra privatpersoner, elveentusiaster og borettslag. 14 år etter oppstarten har fagkyndig Arcasa Arkitekter sendt inn planforslag til politisk behandling. Sammen med Trym Bolig og Fagerstrand Eiendom ønsker arkitektfirmaet i overkant av 160 boliger på det 7,7 mål store planområdet.

Blokkene vil etter planen bli syv etasjer høye. Planene blir møtt med stor frustrasjon hos de nærmeste naboene.

— For oss betyr det at vi mister alt utsyn mot Svartdalsparken fra kjøkkenvinduet og mister mye sollys i bytte mot masse innsyn. Det vil bli mye mer støy langs gangveien rett under soveromsvinduet og balkongen vår ettersom det skal bygges vesentlig høyere enn det er nå og lyden allerede slår godt oppover, fortviler Julie Lyngstøl.

Støy, innsyn og skygge

Eiendommen ligger relativt høyt og fritt på nordvestsiden av den skålformede topografien i Kværnerbyen. Tomten har gode solforhold, og nye boliger vil til dels få utsyn mot øst, syd og vest, står det i planforslaget. Det vil gå på bekostning av bokvaliteten til de som nå bor nærmest byggeprosjektet, ifølge Lyngstøl.

— Dette vil forringe leiligheten vår, og alle naboene i denne enden av blokka sine leiligheter også. Dette, kombinert med utbyggingen av jernbanelinja i Brynsbakken ved Vålerenga kirke, gjør at vi vil miste gode kvaliteter og få støy, innsyn og skygge i bytte. Planene er alarmerende, og vi vil få blokka veldig tett på vår egen leilighet.

Julie har bodd i Kværnerbyen siden 2009, men er ikke sikker på om hun blir boende om blokkene blir en realitet.

— Jeg har ikke vurdert flytting ennå. Men jeg vet ikke. Jeg håper det ikke blir så massiv utbygging som det ser ut til på tegningene. Det er bare fire meter fra balkongene til det planlagte bygget. Jeg tror ikke så mange av naboene her er klar over hvor omfattende det er, siden det er så tungrodd å finne frem informasjon i slike plansaker.

— Utrolig nærme

Lyngstøl får støtte av naboen Roy Henning Helle.

— Jeg sendte inn en klage siden de planlegger å legge på to etasjer på den eksisterende bygningen, som er utrolig nærme der jeg bor. I tillegg planlegger de en felles takterrasse. Folk derfra vil kunne hoppe fra naboblokka og over til svalgangen eller taket der jeg bor - så nærme er det.

— Vi kommer til å miste sol, utsikt samt, sist men ikke minst, økonomisk tap grunnet fallende boligpris på grunn av disse tingene. Videre vi kommer til å bli utsatt mye støy og støv grunnet planlagt bygningsarbeid, mener beboer i Kværnerdalen, Marko Pavicevic, i en uttalelse til planforslaget.

Planområdet er i dag regulert til byggeområde for industri, kontor, lager og verksted. Det er ingen industrivirksomhet i dag, og lokalene blir brukt til blandet næringsvirksomhet og kontorbaserte arbeidsplasser for en rekke mindre bedrifter.

Yndet fotoobjekt

Enebakkveien 69 er også et populært sted for fotografering for Oslos befolkning og blir ofte brukt som kulisser for i TV-produksjoner og reklame. Blant annet har Stjernekamp på NRK, TV2 og Pepsi gjort opptak ved Enebakkveien 69 de siste årene.

Den fargerike graffitien er laget av noen av byens fremste graffitikunstnere.

En eldre, delvis frittliggende bygning som ligger opp mot Enebakkveien, er vurdert som verneverdig. Inne på området er et større, eldre industribygg vurdert til å ha eksteriørmessig verneverdi, ifølge planforslaget.

— Kulturminnene er i dagens situasjon i stor grad omgitt av annen bebyggelse og er dermed lite synlige. Ved at de verneverdige bygningene transformeres og gis et nytt innhold, vil de i større grad bli synliggjort, hevdes det i planforslaget.

Advarer mot kvikkleire

Enebakkveien 69 ligger også innenfor marin grense og i kvikkleireområde. Det er kjent at utbygginger i ytterste konsekvens kan utløse kvikkleireskred.

Planområdet ligger nedenfor Kværnerdalen barnehage. Før bygginga av denne i 2009, var det bekymring for grunnforholdene på grunn av kvikkleire. Etter grundige undersøkelser og gjennomføring av rashindrende tiltak, var konklusjonen at grunnen var trygg. Men etter kvikkleireskredet i Gjerdrum i romjulen, bestemte Oslo kommune seg for å foreta nye undersøkelser av grunnforholdene i området.

— NVE vurderer at planen ikke er i tråd med vesentlige regionale og nasjonale føringer for våre ansvarsområder knytta til skredfare. Planområdet ligger delvis innenfor kartlagt faresone for kvikkleireskred. Utførte stabilitetsberegninger gitt i geoteknisk rapport fra Multiconsult datert 05.01.2018 viser at stabilitet av skråningen ikke er tilfredsstillende, skriver Norges vassdrags- og energidirektorat i en innsigelse til planene.

Planene klare til sommeren

Nabo Julie Lyngstøl leser med bekymring innsigelsen fra NVE.

— Det er ikke særlig oppløftende. De bør ikke bygge når grunnforholdene ikke er gode nok, mener hun.

Plan- og bygningsetaten forsikrer at forekomsten av kvikkleire i området vil bli vurdert.

— Når det gjelder grunnforhold, herunder kvikkleire, er det forhold vi alltid vurderer i sakene, og vil også bli gjort her, sier senior kommunikasjonsrådgiver, Atle Jan Larsen, til VårtOslo.

Plan- og bygningsetaten mottok plansaken før jul.

— Målet er å få sendt den fra oss innen 1. juni 2021, opplyser Larsen.