Feiret dannede Fredriksborg. Bygdøys 100-åring med tvilsomt rykte i ungdommen

— I dag er Fredriksborg er et samlingsted for frivillighet og samhold på Bygdøy, sier de tre damene på kjøkkenet.

Elisabeth Solem, Kari Nordheim og Tanja Fagerhol er i det man kaller Fredriksborgs innerste krets, og er samstemte i hvor viktig Fredriksborg er for folk på Bygdøy. Nå tar de en tørn på kjøkkenet under jubileumsfeiringen av halvøyas storstue. Fredriksborg er både menighetshus, selskapslokale og mye mer. Det staselige bygget blir flittig brukt av bygdøyværingene.

— Det trengs for folk i alle aldre. Og det er viktig at stedet brukes, er de tre ildsjelene enige om.

• LES OGSÅ: Retorikken førte til massemord

Fastboende lei av spetakkelet

— Dette er vårt andre hjem, legger Cathrine Nordlie til.

I våre dager brukes Fredriksborg som senter for mange aktiviteter. Blant andre den veldedige organisasjonen Lions, ulike sosiale sammenkomster, her er det barnehage, onsdagsklubb for barn og ikke minst de sagnomsuste juletrefestene med selveste Ladegaardsnissen. Men først og fremst er Fredriksborg Bygdøys menighetshus.

Det står i skarp kontrast til hva eiendommen en gang i tiden i tiden ble brukt til. Ute på Oslos vakre halvøy kunne nemlig byens brave borgere på 1800-tallet oppleve et forlystelsessenter med et litt frynsete rykte. Her var det liv og røre med tivoli, revy og ballongoppstigninger. Men til slutt fikk de fastboende nok av spetakkelet.

• LES OGSÅ: Fryktet og hatet, men også elsket. Ny bok om mytiske og ikoniske Møllergata 19

Dømt til fire års tukthus

Kortversjonen er at noen pengesterke menn på Bygdø gikk sammen om å kjøpe eiendommen for å få slutt på levenet. Etter hvert solgte de stedet til skipsreder Lauritz Kloster. Og Kloster-familien bygde det flotte huset som står der i dag. Fredriksborg var ferdig i 1918, men først tatt i bruk i 1920 etter innredningsarbeider.  I 1947 donerte familien Kloster stedet til Bygdøy menighet og Fredriksborg har siden da også fungert som menighetshus.

Verdt å ta med er at Marcus Thrane i 1850 arrangerte Arbeiderforeningens Landsmøte – det såkallt "Lilletinget" i bygningene som da sto på eiendommen. Før Kloster reiste dagens Fredriksborg. Straffen var fire års tukthus for Thrane den gangen.

Men tilbake til jubilanten og 100-åringen. Feiringen ble behørig markert med ordfører Marianne Borgen (SV) tilstede. Også leder av Frogner bydelsutvalg, Jens Jørgen Lie (H), hadde tatt turen for å feire hele Bygdøys storstue.

• LES OGSÅ:  Gir ut boka «Gatelangs på Vålerenga» spekket med over 800 bilder

Bygdøys nest viktigste

Vestkanthistoriker og advokat, Tom Vadholm, fortalte levende om stedets historie. Han tok utgangspunkt i munkene på Hovedøen via Kongsgården og til Fredriksborg.

— Fredriksborg er Bygdøys nest viktigste eiendom. Kongsgården kommer selvfølgelig først. Men hvem var denne "Fredrik"? Jo, navnet stammer fra byggmester Fredrik Hansen som oppførte det første bygget her i 1880, fortalte Tom Vadholm.

Men hvordan feirer man et menighetshus? Jo, feiringen av et menighetshus krever minst to ting: God mat og en kort andakt.

— Bygdøy er rik. Ikke fordi vi har mange penger på bok, men fordi vi har så mange gode mennesker i vår nærhet. Og mennesker som vil dele de goder de har fått, sa sogneprest Rut Ugland under den korte andakten.

Slik minnet hun alle tilstedeværende om den flotte gaven familien Kloster i 1947 skjenket Bygdøys befolkning. Ordfører Marianne Borgen minnet om at det er et privilegium å arve et slikt hus. Men også en stor forpliktelse. Hun håpet å kunne komme til en feiring i 2020. Om det blir som ordfører er en annen sak.

Men Borgen er hjertelig velkommen tilbake selv uten ordførerkjede, var alle de tilstedeværende enige om.