Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
I 2015 ble Smestad besluttet transformert til bymessig bebyggelse med en områdeutnyttelse på 100 prosent. Dette innebærer en økning i tomteutnyttelse fra dagens 24 prosent og opp mot 500 prosent.
Gjennomføres plan- og bygningsetatens planprogram for Smestad, vil det få dramatiske konsekvenser:
Er dette en byutvikling som oppfyller folkehelseloven av 2012?
Nabolagsgruppen Bevar Smestad mener at et byplangrep som medfører slike konsekvenser, er dårlig byutvikling – det er verken forsvarlig, bærekraftig eller helsebringende.
Mange barn og voksne opplever den pågående prosessen som meget belastende, først og fremst fordi planene skaper stor usikkerhet og utrygghet for deres hjem og bomiljø. Barn kommer hjem og spør om det er sant at huset deres skal rives. Å rive hjem for å bygge nye hjem, er et uakseptabelt grep i moderne byutvikling.
Bymessig transformasjon av Smestad vil bidra til en vesentlig forverring av CO2-avtrykket. Dette skyldes blant annet at en grønn hage på ett mål med plener, busker og store trær spiser ca 3 tonn CO2 hvert år.
I tillegg kommer negative CO2-effekter av å rive trehus, som er karbonlager, for å erstatte dem med høyblokker i betong, som har enormt store CO2-avtrykk. Bymessig transformasjon av småhusområder er ikke et klimatiltak.
Det er helt unødvendig å transformere småhusområder i Oslo. Arealstrategien gir et samlet boligpotensial på 135.000 boenheter frem mot 2040, dette er om lag det dobbelte av det reelle boligbehovet.
Hele utviklingsområdet på Smestad, i tillegg til omkringliggende områder, er i rød sone for luftforurensning, altså helseskadelige nivåer. Dette vil gi store kostnader for samfunnet på sikt. Statens vegvesen og helseetaten i Oslo Kommune er i sine innspill til planprogrammet tydelige på at de fraråder boligbygging i områder med så høy støy- og luftforurensning.
Nabolagsgruppen Bevar Smestad fastholder at etatens planleggingsarbeid for Smestad bygger på et ugyldig kommuneplanvedtak fra 2015, ettersom det ikke ble gjennomført noen lovbestemt konsekvensutredning før bystyrebehandlingen. Det burde ha blitt utredet hvilke konsekvenser det vil ha for samfunn og miljø å åpne for en utnyttelsesgrad som forutsetter at veldig mange boliger må rives.
Plan- og bygningsetaten og byrådet hensyntar synspunkter som støtter en transformasjon av utviklingsområdet. De som ønsker å bevare bomiljøet og som er uenige med målet i kommuneplanen fra 2015, blir ikke hørt og får altså ikke medvirke.
Det har de siste ukene kommet inn flere hundre innspill til plan- og bygningsetaten, de aller fleste fra beboere som ønsker å bevare bomiljøet sitt. Den lokale motstanden er sterk – se selv på saksinnsyn!
I tillegg har det kommet mange innspill fra velforeninger og nabolagsgrupper andre steder i Oslo og fra blant annet Naturvernforbundet, Statens vegvesen, Fortidsminneforeningen og Byantikvaren, som alle er kritiske til prosessen på Smestad.
Enkelte beboere på Smestad har solgt eller ønsker å selge sin eiendom. Noen ønsker å tjene mest mulig penger, mange har solgt av naturlige årsaker, andre orker ikke å leve under et slikt press lenger.
Det at noen ønsker å selge, bør ikke være et argument for bymessig fortetting av Smestad. For det er vel ikke greit at noen få enkeltindivider skal få berike seg på bekostning av et helt nabolag? Det er også en gammel teknikk hos oppkjøpere å kjøpe tomt og hus for så la husene forfalle.
Plan og bygg kaller det «markedsmodning», vi kaller det utbyggerstyrt byutvikling. Kalkulert tomtespekulasjon må ikke dirigere våre folkevalgte og etater.
Kommunen må heller ikke «selge» byggetillatelse til 10-etasjers blokker ved Smestadkrysset mot at entreprenører bekoster lokk og torg. Trafikal løsning for Smestad er et regionalt anliggende – og forutsetter ikke bymessig utvikling. Disse to sakene må behandles separat.
Det er positivt at kommuneplanen 2018 er så tydelig på at småhusbebyggelsen skal bevares. Det må også gjelde for Smestad.