Jødisk Museum i Oslo vil gi ungdom bedre kunnskap om antisemittisme

For mange er antisemittismen kun et problem knyttet til nazismen og tyskernes okkupasjon av Norge. Nå vil Jødisk Museum vise at problemet stikker dypere.

Blant endel norske ungdommer identifiseres uttrykket antisemittisme kun med nazismen og andre verdenskrig. Antisemittismen har imidlertid en lang historie også før nazismen og Holocaust. Den forsvant heller ikke etter 1945.

Ved Jødisk museum i Oslo arbeides det aktivt for å styrke kunnskapene om antisemittisme. I går lanserte museet nettsiden Antisemittisme – før og nå. Redskapet er spesielt myntet på ungdomstrinnet og videregående skole.

— Stort behov for mer kunnskap

Historiker Kjetil Braut Simonsen og prosjektleder Mona Bruland mener det er på høy tid at norske elever lærer mer om antisemittisme enn bare det som presenteres i dagens lærebøker.

— En undersøkelse av lærebøker i videregående skole og ungdomsskole for noen år siden viste at antisemittismen ofte utelukkende knyttes opp mot nazismen og den tyske okkupasjonen av Norge. Med nettsiden vi har utviklet ønsker vi å sette problemet i et større historisk perspektiv. Vi ser også på årsakene til fenomenet, sier Braut Simonsen.

Hvordan oppstår hat og fordommer

De to historikerne håper nettsiden vil kunne gi en større forståelse blant dagens unge for hvordan slike hatefulle bevegelser kan oppstå og dermed også hvordan de kan bekjempes.

På nettsiden kan folk lære hvordan hat og fordommer oppstår og hvordan det kan bekjempes.

— I tillegg til å sette fokus på antisemittismen, ønsker vi å påvise at det er en rekke fellestrekk mellom antisemittismen og fordommer mot andre grupper, både historisk og i dag. Antisemittismen har en særegen historie, men det finnes også paralleller til andre gruppefordommer. Vi ønsker å vise overføringsverdien til andre typer diskriminering, sier Braut Simonsen.

 Anti-semittismen i fortid og nåtid

Nettsiden er delt inn i åtte hovedtekster og 10 fordypningstekster. Tekstene gir elevene god innsikt i antisemittismen, både som et historisk fenomen og i samtiden. Faghistorikere er intervjuet, og norsk-jødisk ungdom forteller hvordan det er å være ung jøde i dag.

Blant temaene som berøres er antisemittisme i middelalderen, antisemittisme i dag, antisemittismen under nazismen, antisemittismen etter 1945 og konspirasjonsteorier (for eksempel Anders Behring Breivik og hans Eurabia-teorier).

 Nært samarbeid med lærere

Antisemittisme står ikke nevnt i skolepensumet som en spesifikk fordypning. Det betyr at museet må selge inn den nye ressursen til skolene. Museet håper derfor skolene vil benytte den nye kunnskapsbasen.

— For oss har det vært viktig å lage noe vi tror skolene vil bruke. Vi har derfor vært i nær kontakt med flere lærere gjennom for å få tilbakemeldinger på det vi har gjort. Noe av stoffet er også allerede utprøvd på elever med gode resultater, forteller Bruland.

Fornøyde lærere

Nina Kleiva Eskelund er lærer ved Nordeter skole og har vært sentral i utviklingen av nettressursen. Under lanseringen var hun svært fornøyd med resultatet av arbeidet.

— Nettsidene fungerer veldig bra i undervisningen. Stoffet er lettfattelig og enkelt fremstilt, det er forståelig for elevene og gir lærerne en rekke innfallsmåter til stoffet, sier hun.