Antirasistisk Senter har ansatt en jurist som skal gi råd til oslofolk som opplever diskriminering. Prosjektet er et samarbeid mellom Antirasistisk Senter og Skeiv Verden.
På mandager og tirsdager kan du som bor i Oslo og har opplevd diskriminering treffe juristen Rokaya Hossainali i lokalene til Antirasistisk Senter eller Skeiv Verden.
– Jeg er veldig glad i jobben, særlig fordi jeg alltid har vært opptatt av likestilling, sier Hossainali.
Skal bidra til straffeforfølging
– Den juridiske rådgivingen er et nytt tilbud, og sammen med kommunen skal vi jobbe for å styrke arbeidet mot diskriminering i Oslo. De som trenger tilbudet skal bli kjent med det og bidra til at sakene straffefølges, forklarer Rune Berglund Steen, leder ved Antirasistisk Senter.
Annonse
Han håper mange på sikt vil benytte seg av tilbudet.
– Vi oppfordrer folk som opplever diskriminering, uansett alvorlighetsgrad, til å ta kontakt. Også hvis man ikke er sikker, sier Steen.
Blir sendt ut hvis de går til politiet
Ifølge Nina Bahar, assisterende generalsekretær i Skeiv Verden, er asylsøkere en sårbar gruppe som blir utsatt for hatkriminalitet.
– Dersom man har uavklart oppholdsstatus eller avslag på sin asylsøknad, kan man risikere å bli deportert ved en eventuell anmeldelse eller kontakt med politiet. Vi ser behovet for en amnesti-ordning, slik at de av oss som er særlig sårbare for hatkriminalitet får den beskyttelsen de har behov for De burde ha bedre rettssikkerhet, forklarer Bahar.
Bahar mener flere andre land er flinkere enn Norge til å tilby asylsøkere rettssikkerhet. Hossainali er enig.
– Canada og England ligger for eksempel foran Norge når det gjelder inkludering og antirasisme, sier Hossainali.
Rokaya Houssainali vil hjelpe deg som er utsatt for diskriminering. Foto: Skeiv Verden
Diskriminering finnes overalt
Hossainali forteller at omtrent 40–50 prosent av alle diskrimineringssaker de får inn gjelder etnisk eller religiøs diskriminering.
– Slike ting skjer på gata, på skolen, og på jobben. Vi jobber for bevisstgjøring og forebygging, sier den unge juristen.
Ifølge forskning fra 2012, er det langt mer sannsynlig at en person med norsk navn blir innkalt til jobbintervju enn en person med utenlandsk navn. Et annet eksempel gjelder boligmarkedet.
– For en stund siden gikk vi gjennom leilighetsannonser og fant ut at de med norsk navn fikk dobbelt så mange tilbud som de med minoritetsnavn, forteller Bahar.
Barn og unge rammes
Dette skjer også med barn og ungdom, ifølge trioen. Barn med minoritetsbakgrunn, barn i skolen og elever på videregående skole, opplever diskriminering.
– Skolene følger ikke opp slike situasjoner. De behandler det med megling, men det er ikke konflikt, det er mobbing. I tillegg er det ikke vanlig mobbing, men rasistisk mobbing, sier Bahar.
– Vi jobber sammen med politiet i mange saker. Vi må ikke glemme at elevene kan kreve erstatning og at det kan koste samfunnet ganske mye. Politikerne må gjøre noe, sier Hossainali.
Kontrollerer innvandrerungdom uten grunn
Ifølge Steen, står også politiet selv i noen tilfeller for diskrimineringen.
– Det skjer at politiet kontrollerer ungdom med innvandrerbakgrunn på buss eller offentlige steder uten å ha en grunn, sier han.
Andre typer diskriminering som har blitt rapportert og som skal behandles gjennom samarbeidet, gjelder homofobi, transfobi, gravide kvinner, nasjonalitet eller en kombinasjon av disse.
I oktober 2017 ga Oslo politidistrikt ut en rapport om hatkriminalitetssaker i Oslo mellom 2015 og 2017. Der defineres hatkriminalitet som "straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av hat eller negative holdninger på grunn av etnisitet, religion/livssyn, homofil orientering eller nedsatt funksjonsevne".
Rapporten beskriver flere tilfeller av hatkriminalitet som gjelder til religion, etnisitet, homofil orientering eller antisemittisme. Dokumentet viser til en del problemer når det gjelder arbeidet for bevisstgjøring og forebygging av hatkriminalitet. For eksempel har ikke domstolene egne registre for dommer i hatkriminalitetssaker.
"Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun", er en undersøkelse utgitt av Antirasistisk Senter i august 2017. Den viser til at mange barn og unge opplever diskriminering i Oslo. Ifølge dokumentet begynner diskrimineringen på skolen, og sprer seg til kollektivtrafikken, fritidsstedene og andre områder.
Tall fra undersøkelsen:
10 prosent av barn har opplevd urettferdig eller negativ forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, hudfarge, religion eller livssyn ukentlig på barneskolen. 11 prosent oppga det samme om ungdomsskolen.
6,8 prosent opplever rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling på grunn av etnisitet, hudfarge, religion eller livssyn ukentlig sammen med venner.
18,2 prosent opplevde rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling i sosiale medier.
Over 5 prosent av ungdommene oppgir å ha opplevd urettferdig forskjellsbehandling ukentlig på offentlige steder, som på gaten. For andelen som oppga å ikke være født i Norge er det over 11 prosent som oppga å oppleve slikt ukentlig.
9,1 prosent opplever rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling på grunn av bakgrunnen sin når de tar bussen.
8 prosent opplever å bli stoppet i tilfeldige kontroller regelmessig.
Personene som er spurt i undersøkelsen tilhører en eller flere av de følgende kategoriene: en eller begge foreldre er født i utlandet, er selv født i utlandet, er muslim, er kristen eller har to norskfødte foreldre.
