Oslo politidistrikt publiserte i dag en rapport om hatkrimsaker i Oslo. — Veldig viktig at folk ser at hatkriminalitet får konsekvenser, sier lederen i Antirasistisk senter.
En hijabbærende kvinne var i nærbutikken sin for å handle mat. En mann passerte henne mellom reolene og sa: "Alle muslimer burde slaktes". Mannen gikk rundt reolen, og da han igjen passerte kvinnen spyttet han på skulderen hennes.
Ny rapport om hatkrimsaker
Kvinnen skrek ut, og to butikkansatte kom løpende til. De fulgte etter mannen, og spurte hvorfor han hadde spyttet. Han benektet, men fordi to andre kunder også hadde sett det, ble han spurt på nytt. Han svarte: "Jeg hater alle muslimer."
Annonse
Denne episoden gikk til retten og tiltalte fikk sin dom i mars 2015. Den er hentet fra Oslo politidistrikts nye rapport om rettspraksis i hatkrimsaker, som kom i dag. I denne har politiet sett på tretten utvalgte domsavsigelser i Oslo tingrett i perioden 2015 til 2017 som gjelder hatkriminalitet.
Politiet ønsker å bidra til økt kunnskap om hatkriminalitet, som defineres som: Straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av hat eller negative holdninger på grunn av etnisitet, religon/livssyn, homofil orientering eller nedsatt funksjonsevne.
Dømt til fengsel og bot
I dommen om mannen som spyttet på den hijabbærende kvinnen står det:
"På bakgrunn av tiltaltes forutgående negative uttalelse om muslimer, tiltaltes spytting på fornærmede og hans etterfølgende utsagn ”Jeg hater alle muslimer”, fremstår det klart at meningen var å uttrykke hat overfor og forhåne fornærmede fordi hun er muslim og muslimer som gruppe. (…)"
I vurderingen av om ytringene er diskriminerende etter straffeloven la retten vekt på blant annet at mannens ytringer var av utelukkende sjikanerende karakter — uten annet formål enn å uttrykke hat ovenfor kvinnen som muslim og muslimer som gruppe.
Mannen ble dømt til 18 dager fengsel, betinget med en prøvetid på to år, i tillegg til en bot på 15 000 kroner.
På nattbussen
Kvinnen i saken ble kjemperedd, skremt og såret av det som skjedde, står det i dommen.
Fenomenet hatkriminalitet er ikke nytt i Norge, men politiet skriver i rapporten at å samle disse sakene under en paraply har vært vanskelig. Men tallet på avsagte dommer er stadig økende, og målet med rapporten er å gi en enkel innføring i rettspraksis, og hvordan domstolene vurderer hatkriminalitet.
I en annen dom, fra 2016, er det en bussjåfør som opplever hatkriminalitet. En kveld han kjørte nattbuss kom det på en gjeng ungdommer. De var høylytte, og han ba dem roe seg ned over høytaleranlegget. En mann som satt bak i bussen sammen med kjæresten sin reagerte på sjåførens oppførsel og ropte: "Hold kjeft, jævla pakkis!".
Deretter gikk han fram til sjåføren og slo ham i ansiktet. Det ble et basketak framme i bussen, og kjæresten til mannen kom også og slo mot sjåføren.
Vil ikke kjøre buss på natten lengre
Bussjåføren, som er fra et Nord-afrikansk land forklarte i retten at han tidligere hadde vært utsatt for det samme. Etter hendelsen var han sykemeldt noen dager på grunn av sår og merker i ansiktet, og har senere ikke villet kjøre nattbuss fordi han føler seg utrygg på den tiden av døgnet.
Den tiltalte mannen ble dømt for overtredelse av flere bestemmelser i straffeloven, og til fengsel i 90 dager.
I rapporten er dommer hvor hatmotivet er fremtredende tatt med. Foruten de to nevt over omfatter sakene blant annet et homofilt kjærestepar som ble trakassert og brutalt angrepet, nynazistisk vold mot tilfeldige på gata, truende e-poster til Det mosaiske trossamfunn i Oslo og rasistisk sjikane av en kjent programleder.
Oslo politidistrikt har de siste årene jobbet med å forbedre sin egen etterforskning i hatkrim-saker, blant annet ved å opprette en hatkrimgruppe.
— Hatkrimgruppa har fått mye ros, men nå ser vi de konkrete resultatene, sier Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter.
— Det er veldig viktig at folk faktisk ser at hatkriminalitet får konsekvenser. Offere skal vite at det har en mening å anmelde, og gjerningsmenn skal vite at det ikke er noen straffefrihet på dette området.
Berglund Steen håper at rapporten kan tydeliggjøre at det gjøres et arbeid.
— Samtidig har det berøring med bredere deler av samfunnsdebatten. Det er jo for eksempel en indirekte tydeliggjøring av hvordan den mistekeliggjørende og skandaliserende tilnærmingen til muslimer i dag kan få konsekvenser for enkeltmennesker. I dag ser vi ofte en retorikk som forer de ekstreme, og enkelte tyr til hatefull vold.
