Ansatte i osloskolen går en stadig mer utrygg arbeidshverdag i møte. Forsker mener vold i klasserommet er et tabutema, og at lærere ikke opplever støtte.
Et stadig tøffere arbeidsmiljø i osloskolen skaper utfordringer når det gjelder å beholde lærere og andre ansatte.
I 2016 viser foreløpige tall fra utdanningsetaten at det ble meldt inn 1940 tilfeller av vold og trusler mot ansatte i byens grunnskoler. Rundt halvparten, 901, av disse hendelsene ble karakterisert som alvorlige, altså slag, spark, biting, slag med gjenstander, alvorlige eller trusler med kniv. Tallene kommer frem i et brev fra byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap til bystyrerepresentant Nicolai Langfeldt (H).
I 2015 var det rapportert 900 voldshendelser mot ansatte i osloskolen. Av disse var 601 alvorlige.
Ti hendelser hver skoledag
Gitt at det er 190 undervisningsdager i året, utgjør antallet voldshendelser i 2016 mer enn ti om dagen i osloskolene. Vel 60 prosent av alle hendelsene skjer på en av byens 12 spesialskoler. Statistikken for 2016 viser at særlig én spesialskole er hardt utsatt når det gjelder voldsepisoder.
Byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl (Ap), er usikker på hvor reell økningen i vold er og peker på en ny og grundigere registreringen av uønskede hendelser i skolen. Tellevik Dahl tar likevel tallene på alvor.
— Jeg ser svært alvorlig på alle voldshendelser i osloskolen og er opptatt av at alle våre medarbeidere skal kunne føle seg trygge på jobb, understreker hun.
Hovedverneombudet svært bekymret
Hovedverneombud i osloskolen, Einar Osnes, er svært lite glad i økningen av volds- og trusselepisoder.
— Det er et høyt tall, og det er all grunn til å ta det alvorlig. For det er alvorlig når ansatte opplever trusler eller vold. Vi kan ikke ha det slik at folk gruer seg til å gå på jobb, understreker han.
Osnes er skeptisk til forklaringen om at økningen kan skyldes nye rapporteringsrutiner.
— Vi mener det har vært en reell økning i antallet voldsepisoder mot lærere og andre ansatte, og vi merker et økt påtrykk fra ansatte som sliter med ettervirkninger av dette, sier han.
Han frykter også at det av ulike grunner kan være en stor underrapportering av slike hendelser.
Barn som ikke klarer å styre følelsene sine
De ulike hendelsene har gjerne helt ulik karakter og utøvelsen av vold og trusler skjer på en rekke måter. Det finnes, ifølge Osnes, en viss fellesnevner i de fleste tilfellene: små barn som ikke klarer å styre følelsene sine.
— Det typiske eksemplet er en seks-sju år gammel gutt som ikke klarer å styre impulsene sine og som slår, sparker og spytter. Det fører til uro i elevflokken, og det virker krenkende på de ansatte.
Han er bekymret for utviklingen mot en stadig tøffere arbeidshverdag og etterlyser nå tiltak, som kompetanseheving blant de ansatte og bedre informasjon til skolene, om hvordan de kan få hjelp når hendelser oppstår.
— I osloskolen handler det mye om karakterer og prestasjoner. Jeg håper at innsatsen mot vold og trusler kan få større oppmerksomhet, sier Osnes.
Stort forebyggende arbeid
Kommunikasjonssjef i utdanningsetaten, Trine Lie Larsen, forteller at etaten kontinuerlig gjør et stort forebyggende arbeid for å forhindre at slik adferd får spre seg i skolen.
— Vi er svært opptatt av å hjelpe skolene med å bekjempe volden. Derfor gjennomfører vi både en individuell kartlegging og setter i gang tiltak for å redusere sjansen for at ansatte blir utsatt for slike hendelser, sier hun.
I tillegg bruker utdanningsetaten store ressurser på opplæring om hvordan å håndtere volds- og trusselepisoder på en best mulig måte.
Flest mulig elever i vanlige skoler
Med bakgrunn i de høye tallene på alvorlige episoder i spesialskoler, mener byråd Tone Tellevik Dahl at de aller fleste elevene i spesialskoler bør tilbake i den vanlige skolen så raskt som mulig.
— I utgangspunktet bør alle elever som ikke har langvarige vansker gå på ordinære skoler. Vi jobber med å gjøre alle skoler mest mulig inkluderende overfor mangfoldet av elever. I kortere eller lengre tidsperioder kan en spesialgruppe eller spesialskole være nødvendig for elever med problematferd, men det bør alltid være et mål at elever i slike spesialtilbud kommer tilbake i klassefellesskapet på en ordinær skole. Forutsetningen for å få det til er at spesialskolen har nok medarbeidere, høy kompetanse og strenge rutiner for å hindre vold og trusselsituasjoner, sier hun.
Tabu å snakke om problematikken
Et av de store problemene med vold mot ansatte i skolen, er at det nærmest er et tabu å snakke om det i arbeidshverdagen, ifølge høyskolelektor Børge Skåland, ved Høyskolen i Oslo og Akershus. I 2016 skrev han en doktoravhandling om problematikken rundt voldutsatte lærere.
— Når slike ting skjer, er det tabu å snakke om det i skolehverdagen, og den ansatte får liten eller ingen støtte fra kolleger og skoleledelse, sier Skåland.
Han mener en av hovedgrunnene er at læreren er forventet å ha full kontroll i klasserommet.
— Det ligger i læreryrket at du skal ha kontroll i skolehverdagen. Da tilhører du lærerklubben. Bryter du med denne normen, opplever du avvisning i stedet for støtte. Synliggjør en lærer frykt, blir vedkommende sett på som inkompetent. Når de så forsøker å ta det opp på skolen, blir de møtt med avvisning og utestengelse. Ingen ønsker å bli assosiert med tapere, påpeker han.
Utsatte lærere søker seg bort
I doktoravhandlingen, hvor Skåland intervjuet 14 voldsutsatte lærere på barne- og ungdomstrinnet, kommer det fram at de involverte lærerne gjerne søker seg bort fra den aktuelle skolen etter slike hendelser. Han etterlyser nå mer åpenhet rundt vold og trusler i skolen.
— Ledere og kolleger må gi uforbeholden støtte til lærere i stressede situasjoner, og verneombud må kurses. Arbeidsmiljøet må tas på alvor. Man må ikke bare være opptatt av luft og antall kvadratmeter, men også det psykososiale miljøet, sier Skåland.
