Forskjellen mellom kryptovaluta og valuta

Bruksområdet spenner vidt og inkluderer alt fra finans (valuta) til opprettelsen av digitale kontrakter, eiendomsregistre og videospill.

De fleste tenker nok helst på kryptovaluta som et betalingsmiddel og noe som kan brukes til å handle varer og tjenester med. Det er sannsynligvis også her det største potensialet ligger, hvertfall på kort sikt.

Kryptovaluta har vært en hit i fattige land med ustabile nasjonale valutaer. Et eksempel er Venezuela og Libanon, hvor de lokale valutaene har sett verdien av pengene sine bli utradert. For innbyggerne kan det som kalles for en stablecoin være en midlertidig løsning for å skjerme seg fra prisfall, og dermed unngå devaluering.

Som et resultat av stablecoin-innføringen er det nå mulig å parkere kryptobeholdninger i andre lands valuta, indirekte via stablecoins. Det kan på mange måter minne om tradisjonell valutahandel, hvor målet er å beskytte seg mot prissvingninger eller å profitere ved at valutakurser endrer seg.

Valutahandel innebærer som kjent at man forsøker å tjene penger på at verdien av to valutaer svinger. Det er også mulig å oppnå samme type eksponering ved å handle kryptovaluta-derivater, men det er noe som frarådes. Derivater medfører stor risiko for tap, samtidig som de fleste platformene ikke er tilstrekkelig regulert, hvertfall enn så lenge.

Kryptovalutaer må likevel ikke forveksles med ordinære valutaer. Her ser du hvorfor:

• Vanlig valuta garanteres av et lands sentralbank, slik som Norges Bank. Med krypto får du ingen slik garanti.

• Bankkontoer med Norges valuta (NOK) er beskyttet for opptil 2 millioner kroner, en garanti som ikke finnes for krypto.

• Enda noen stablecoins følger andre lands valuta så er de fortsatt forbundet med veldig høy risiko.

• I Norge tilbys valutahandel via norske banker, blant annet via swap avtaler og opsjoner. Bankene har derimot inntatt en svært restriktiv holdning ovenfor kryptovaluta.

Kryptovaluta som en ny type valuta

Mye har blitt skrevet om sammenblandingen av kryptovaluta og valuta. Det skyldes i hovedsak at det er blitt utstedt en rekke stablecoins de siste årene.

Så hva er stablecoins? Dette er ulike typer kryptovaluta som er ment å spore kursen til en underliggende nasjonal valuta. Derav navnet “stabile valuta/mynter”. I nesten alle tilfeller er det snakk om å spore amerikanske dollar.

Se for deg at du har 10.000,00 amerikanske dollar som du bruker til å kjøpe statsobligasjoner. Deretter utsteder du en ny type kryptovaluta med akkurat 10.000 enheter før du gjør den offentlig tilgjengelig. Deretter forteller du markedet at hver enhet er verdt akkurat 1 amerikansk dollar. Vipps, så har du en stablecoin (og ny teoretisk valuta)!

Problemet er at disse ikke er underlagt noen som helst form for kontroll av myndighetene.

Konseptet fungerer i teorien, men da må vi også ha en form for kontroll som sikrer at det finnes verdier som kan innløse hver stablecoin ved behov.

I Norge vet vi at én krone er verdt det staten hevder, nettopp fordi staten garanterer for verdien. Slik fungerer det ikke med kvasi-nasjonale valutaer utstedt som kryptovaluta.

Raske fakta om kryptovaluta

• Basert på kryptografi som benyttes til å sikre og verifisere transaksjoner.

• Transaksjoner kan verifiseres på flere måter, slik som proof-of-work og proof-of-stake.

• Desentralisert: Ingen enkeltperson eller foretak kontrollerer enheten.

• Har ofte et begrenset antall enheter, som igjen skaper deflasjonspress i prisingen (høyere kurser).

• Mange kryptovaluta er bygget på blokkjedeteknologi som gjør at et digitalt nettverk av datamaskiner i fellesskap kan føre regnskap over alle transaksjonene som gjennomføres i den enkelte kryptovalutaen.

• Kryptovaluta skiller seg fra tradisjonell valuta som NOK, USD og GBP ved at det ikke utstedes av en sentralbank eller nasjonal myndighet.

Mer om temaet: Hva er kryptovaluta? (Kryptografen)

Den viktigste forskjellen mellom kryptovaluta og vanlig valuta ligger altså i at førstnevnte ikke har noen form for garanti eller sikring.

Verdien av krypto er kun hva markedet er villig til å betale til enhver tid. Noen kryptovalutaer har riktignok mekanismer som er ment å skape inflasjon, slik som bitcoin. Der er maksantallet satt til 15 millioner Bitcoin. For andre kryptoer kan det derimot “printes” et ubegrenset antall.