— Det morsomste er å hoppe langt, sier Maren Hesthagen i Kollenhopp

I tidligere tider, da snøen kunne ligge nesten meterdyp i Oslo var det lett å skuffe sammen snø til et hopp i en skråning, og vipps så hadde du laget deg en hoppbakke. I tillegg var det små hoppbakker rundt om i byen, både sentrumsnære, og ute i drabantbyene.

Det var Steinhoppet på Ola Narr, det var Bjartbakken på Oppsal, hoppbakken vest i Torshovdalen, den lille bakken på det som tidligere var Veterinærhøyskolens område på Adamstuen, og mange flere. Hver helg sto hundrevis av unger i kø for å være med på hopprenn.

• Les også: – Det er ikke det fysiske som er vanskelig med skihopping, det er det mentale som er utfordringen

Jentene får bli med

Nå er hoppsporten blitt en liten sport i Oslo. Heldigvis har jentene fått lov til å bli med, og heldigvis finnes det fortsatt muligheter for de som drister seg utfor hoppbakken for første gang.

Følelsen av farten som øker når du kaster deg etter skituppene dine ned ovarennet. Følelsen av å fly, sveve. Selv om det bare er et kvart sekund. Mestringsfølelsen du kjenner når du kjører ut på sletta. Dette er ikke for alle, men for de som liker det, er det et deilig adrenalinkick. Kanskje fler burde få kjenne på den følelsen.

Rekrutterer fra hele byen, og litt til

Ved Midstulia hoppsenter er Jørgen Madsen (27) trener og altmuligmann for Kollenhopp. Hoppsenteret har fire mindre hoppbakker. En timetersbakke, en tjuemetersbakke, og bakker med kritisk punkt på 40 og 60 meter. Et tilsynelatende virvar av barn og ungdom finner bakken som passer til deres ferdighetsnivå, og treningen starter.

— Vi rekrutterer skihoppere fra hele byen, og mer enn det. Bare i aldersgruppa under tolv år har vi 35 hoppere. De yngste vi har er fire år, og de eldste som trener borte i 60-metersbakken er 15-16 år gamle, forteller Madsen.

Treningen går ut på å lære seg å kjøre på ski, lære å kjenne på adrenalinet, og å ha det gøy.

— Sittestilling og alt det der kommer litt etter hvert, forteller Madsen som har vært trener her i tre år.

Får ferdigheter gjennom lek

Ved timetersbakken står tidligere landslagshopper Anniken Mork (31) og vinker de minste utfor. Hun viser og forklarer, og er raus med rosen.

— Vi vil lage et godt miljø for unge skihoppere her. Siden vi er en ganske liten sport, syns jeg det er riktig å lage et slikt miljø. Det nytter ikke å sende folk rett i Holmenkollen. Her får de venne seg til farten. Gjennom lek får de skiferdigheter, og de får kjenne på mestringsfølelsen, sier Mork.

Hun har vært trener i hoppsenteret siden 2016, med unntak av ett år hvor hun arbeidet som veterinær i Trøndelag.

Så hopprenn på TV

Blant de hun veileder er 12 år gamle Maren Hesthagen. Maren begynner for alvor å få luft under skiene, og det blir mange hopp i løpet av kvelden for Maren. Persen er på minst tjue meter.

— Jeg så skihopping på TV, og det så gøy ut. Jeg har holdt på i tre år, og vanligvis hopper jeg i tjuemeteren. Det morsomste er å hoppe langt, og å få til et godt hopp, sier Maren.

Seks år gamle Sigvald Rochling begynte å hoppe på ski denne høsten.

— Jeg hopper fordi det er gøy, men det er mest morsomt når jeg ikke faller. Jeg kan hoppe langt, og jeg har blitt mye flinkere enn da jeg startet, sier Sigvald.

Hoppdebut som 25-åring

Mathea Kjærnes (25) er en ekte hoppentusiast, og har lenge hatt lyst til å hoppe med skikkelig utstyr. Denne kvelden fikk hun låne hoppski, støvler og hjelm. Hun tok fart fra den nederste bommen i timetersbakken, hoppet og sto. Opplevelsen gav mersmak, og med bedre fart suste Mathea over kulen og et godt stykke ned i unnarennet.

— Jeg kom forbi her, og var så heldig å få låne utstyr, fortalte hun.

Har hoppere, mangler bakke

På Linderudkollen holder Østre Aker Skiklubb hoppskole når forholdene tillater det.

— Det er en utfordring at vi ikke har et fast anlegg for nybegynnere i bakken. Bakkene vi har bygges opp med snø. De starter vi opp med hoppskolen igjen. Det er et lavterskel tilbud, hvor alt av utstyr kan lånes hos oss. Når vi har snø, stiller vi med trenere. Til nå har hoppskolen vært gratis, men vi planlegger å ta 150 kroner i år, sier Endre Landbø, daglig leder i skiklubben.

Hoppskolens bakker er bygd opp i unnarennet til den nå nedlagte 50-metersbakken på Linderudkollen. Sist vinter var det 20 til 25 barn på hoppskolen.

— Vi ser at når Kjelsås har langrennstrening så kommer noen av de unge løperne opp til oss i hoppbakken når langrennstreningen er ferdig, forteller Landbø.

• Les også: Is og farlige kjøreforhold. Også for gående er det hasardiøst. Se bildene av blankisen

Håper på helårsanlegg

Den store drømmen for Landbø og Østre Aker skiklubb er å få ti og tyvemetersbakker som kan brukes hele året. Såkalte plastbakker koster imidlertid litt, men det er plass på Linderudkollen hvor tradisjonen for skihopping er sterk.

— Når barn får smaken på noe spennende, vil de gjerne holde på hele tiden. Får vi til en fast rekruttering, får vi også inn foreldre. Da kan vi drive bedre. Foreløpig sender vi de som vil ta steget videre og satse på skihopping, over til Kollenhopp, sier Landbø.