Kari Rød (t.v.) står bak innbyggerinitiativet som protesterer mot boligutbyggingen på tomta. Her står hun ved byggegjerdet som er satt opp rundt tomta, sammen med Lisbeth Borg, som er styremedlem i Østreheim boligsameie samt Elin Aarseth (t.h.) fra Årvollskogen boligsameie.

Naboer står sammen mot boligutbygging i Østreheimsveien på Årvoll. — Vi trenger ungdomsskole og en idrettsarena her

Vel-foreninger, lokale organsiasjoner, underskriftskampanjer og et innbyggerforslag sier nei til planlagt boligutbygging på den stor tomta like ved skibakken Grefsenkleiva.

Kari Rød er initiativtakeren bak innbyggerforslaget som ønsker at tomten Østreheimsveien 28 a skal brukes til allmennyttige formål. Tomten var regulert til nettopp allmennyttige formål før planene om en omregulering startet i 2020.

Innbyggerforslaget har fått 424 underskrifter per dags dato, og tar til orde for at tomten skal brukes for å gi barn og unge i bydel Bjerke skoleplasser og et bedre fritidstilbud.

Har behov for både skole og idrettsanlegg

— Vi som bor her på Årvoll ønsker at tomten skal komme lokalsamfunnet til gode. Vi ønsker å ta vare på de menneskene som allerede bor her. Tomten må bevares til allmennyttige formål, ikke flere boliger, sier Rød til VårtOslo.

Rød bor i boligsameiet Årvollskogen, som er nærmeste nabo til Østreheimsveien 28. Hun er en av mange beboere i området som mener det er behov for både ungdomsskole, svømmehall og fritidstilbud for barn og unge området.

— Grefsenkleiva er allerede et sentrum for barne- og ungdomsaktivitet, så tomten passer spesielt godt til et slikt allmennyttig formål, sier Kari Rød, som til daglig er overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Beboerne som har kommentert Røds innbyggerinitiativet på minsak.no, gjentar at det er svømmehall, flerbrukshall og ungdomsskole strøket og bydelen trenger, ikke boliger.

— Allerede stor befolkningsvekst

I tillegg til innbyggerforslaget, har en underskriftskampanje på opprop.net samlet 713 underskrifter.

«Årvoll og Tonsenhagen er et område med stor befolkningsvekst de siste årene, med mange barnefamilier. Ungdomsskole, privat skole, flerbrukshall, svømmehall eller rekreasjonsområde er eksempler på allmennyttige bruksområder dette store området kan benyttes til», skriver initiativtaker Ingeborg Urianstad i oppropet.

Bydelen har sagt nei

I mai 2020 sa Bydelsutvalget i Bjerke nei til boligutbygging på tomta. Bydelsutvalget skriver i en protokolltilførsel at bydelen ønsker at tomten benyttes til allmennyttige formål og at det ikke skal tillates å bygge boliger på tomten.

I et brev til plan- og bygningsetaten i november 2020, skriver Bjerke Storvel, som organiserer alle velforeninger, borettslag og boligsameier i bydelen, at de støtter lokale aktørers krav om at eiendommen ikke må omreguleres fra almennyttige formål til boliger.

— Vil overbelaste veinettet

Øvre Disen velforening skrev til plan- og bygningsetaten i november 2020. Også de mente eiendommen burde brukes til allmennyttige formål som skole eller svømmehall.

«Det er stort behov for begge deler. Byrådet har i kommuneplan lagt opp til fortetting for å få flere boliger med vekt på knutepunktfortetting. Det må sies at eiendommen ligger så langt unna knutepunkt og offentlig kommunikasjon som vel mulig», skriver vel-et i brevet.

Også Groruddalen Miljøforum skriver i en høringsuttalelse stilet til utbyggers arkitekt, Lund & Slaatto i november 2020, at de støtter innbyggernes ønske om regulering til allmennyttige formål. Miljøforumet mener prosjektet vil «generere økt trafikk på veier som allerede er overbelastet.»

Mener infrastrukturen ikke tåler mer

Kari Rød i beboerinitiativet som står bak innbyggerforslaget mener også at en boligutbygging vil være en for stor belastning både veinett, kollektivtrafikk og annen infrastruktur i området.

— Tomten ligger i en blindvei, og er på ingen måte et trafikkknutepunkt hvor byfortetning bør foregå. Infrastrukturen på Årvoll kan ikke håndtere mer økning av trafikken. Den som tar seg en tur ut i Årvollveien mellom klokka 08 og 08.30, vil skjønne hva vi mener. Bussrute 31 er allerede en av Norges mest trafikkerte, sier Rød.

Hun mener også at en for rask og uryddig politisk prosess kan få ringvirkninger.

— Det kan skape presedens for hvordan vi behandler også fremtidige reguleringsplaner helt kloss inntil Markagrensa, sier Rød.

Powered by Labrador CMS