Prestene i Bygdøy og Frogner var begge på plass, det var også domprost Anne-May Grasaas, som hilste fra biskopen.
Og feiringen kunne skje i fantastisk sommervær. Ingen skygger – heller ikke fra forslaget til kirkebruksplan hvor noen kirker er foreslått nedlagt. Bygdøy er nemlig en av de kirkene som ikke er foreslått «fristilt».
Mange deltok
Menighetsrådet, anledet av Heidi Park, synliggjorde omlandet til kirken. Onsdagsklubben for de minste barna var der og sang. Onsdagsklubben er Bygdøys søndagskole. Oslo Damekor sang fyldige salmer. Speiderne var der som kirkeverter, og konfirmantene konsentrerte seg om pølsegrilling. 6. klasse på Bygdøy skole hadde laget bilder fra kirken som var hengt opp.
Nesten like fullt som på julaften. Foto: Hans M. Borge
Forbønnen ble innledet av Ingrid Monika Moen Gjerdrem, som ba for lokalmiljøet. Sokneprest Rut Ugland holdt preken. Hun fortalte historien om brannen som rammet Bygdø kapell i 1958.
– Når en kirke brenner ned til grunnen er det en sterk og skjellsettende opplevelse. Akkurat som når noe går i stykker i livet, så har man ikke noe valg, man må brette opp ermene, gå videre og tro at gode ting kan skje.
Og slik gikk det, etter 10 år sto den nye kirken klar, tegnet av Finn Bryn som en ren kirke, ikke en arbeidskirke. Lokaliseringen foregikk ikke helt uten diskusjon. Mange ville ha den et annet sted, litt mer sentralt lokalisert på Bygdøy. Men Kong Olav rettet et sterkt ønske om at den skulle ligge på samme sted. Han var en ivrig bruker av kirken – så slik ble det.
Oslo Damekor var med og gjorde salmesangen fyldig. Foto: Hans M. Borge
Kirkekaffe til slutt
Lite penger i kirken er ikke noe nytt. Det var knapt med penger så først hadde den bare en klokke og ingen altertavle. Men i 1995 fikk man finansiert altertavle laget av Veslemøy Stoltenberg. Hun var selv til stede og fikk mange lovord for den. Den gir et lyst og vennlig preg.
Etter gudstjenesten ble det invitert til stor kirkekaffe på kirkebakken. Og her var det bakt mer enn nok til alle.
