Marte Ofstad fra Interkulturelt museum fortalte om Grønland, og om sosialt arbeid i bydelen for rundt 500 interesserte tilhørere.

Brugata har vært inngangsporten til byen siden 1800-tallet. Flere hundre mennesker møtte opp for å få høre historien

— Det var særlig i bolignøden etter 1945 at Grønland ble hengende etter i den sosiale utviklingen. T-banen kom, og Byfornyelsen ville heve standarden på boligene. Da Byfornyelsen kom, måtte halvparten av de som bodde i Brugata flytte.

Publisert

Trefoldighetskirken, Domkirken og Grønland kirke er tre kirker som ligger med liten geografisk avstand i Oslo sentrum. Lørdag inviterte de publikum til en byvandring. I det varme vårværet møttes rundt 500 mennesker for å høre om stedenes historie. VårtOslo var med i Brugata og på Grønland

— Det er flere år siden vi begynte å tenke at disse tre kirkene utfyller hverandre. Domkirka skal være høytidelig og gatenær, Trefoldighetskirken skal stå for fred og forsoning, mens Grønland kirke er den kirka som arbeider med det sosiale samt holder kontakten med andre trossamfunn, sa domprost Anne May Grasaas.

Ida Tolgensbakk utenfor Gunerius
Ida Tolgensbakk forteller om Brugatas lange historie. Det var her utenbys folk møtte byen med alt sitt liv og leven.

Det er hun som får ta mye av æren for det meget godt besøkte arrangementet. Rundt 500 mennesker var med på de forskjellige stedene.

Lurvete rykte

Brugata må finne seg i å slite med et lurvete rykte. Gata har imidlertid en lang historie. Ida Tolgensbakk fra Norsk Folkemuseum fortalte om Brugatas historie.

Brugata er en gammel gate, og tilbake i Christiania var Brugata stedet der utenbys folk møtte byen. Brugata var der innflytterne slo seg til, og det har vært flere perioder med innflyttere. Tolgensbakk nevnte jødisk innvandring fra Baltikum, arbeidsinnvandring fra Asia og den foreløpige siste bølgen, partysvenskene rundt årtusenskiftet.

Petter Gaasland (70) var på plass for å lytte til fortellingen om Brugatas historie. Gaaslands familie hadde fargehandel i Brugata 3 fram til 1980. Vanskeligheter med å få inn varer til forretningen var en av årsakene til at de valgte å legge ned.

Petter Gaasland tok en tur på gamle kjente tomter. Familien drev fargehandel i Brugata i menge tiår.

Fire barn drept

Tolgensbakk ber oss tenke oss tilbake til 1910, da Brugata var på sitt mest hektiske.

— Trikken gikk her. Det var menn med handkjerrer som skulle hente og levere varer. Det var kveg som skulle selges, det var hester og kjerrer, det var sykler, fotgjengere, og en og annen bil i gata. Bare i det året ble fire barn drept i den kaotiske trafikken i denne gata, forteller Tolgensbakk.

Kirkene i sentrum, Domkirken, Trefoldighetskirken og Grønland kirke arrangerte en byvandring hvor de kunne presentere kirkene. Her er tilhørerne på vei ned Brugata på vei til Grønland

Formidler ved Interkulturelt museum, Marte Ofstad, fortalte om Grønland, og om de sosiale utfordringene som har fulgt gatene her.

Fortsatt barnefattigdom her

— Det var særlig i bolignøden etter 1945 at Grønland ble hengende etter i den sosiale utviklingen. T-banen kom, og Byfornyelsen ville heve standarden på boligene. Da Byfornyelsen kom, måtte halvparten av de som bodde her flytte.

— Så hvem ble det egentlig pusset opp for, spør Ofstad retorisk, og får et summende svar fra tilhørerne. Fortsatt er det her barnefattigdommen er størst i byen, det er fortsatt et strøk med mye støy og dårlig luftkvalitet.

Ofstad forteller også om bydelens store tradisjon for frivillig arbeid og om den enorme innsatsen Ólafía Jóhannsdóttir i sin tid la ned for Grønlands prostituerte kvinner.

Det sosiale hjelpearbeidet står fortsatt sterkt på Grønland, og Grønland kirke er en sentral aktør her.

Powered by Labrador CMS