En kampanje mot riving av Ruseløkka skole vekker sterke følelser hos skolens foreldre

Et innbyggerinitiativ vil stoppe den vedtatte rivingen av Ruseløkka skole. Initiativet skaper lokal splid og opprører skoleforeldrene.

Allerede er skolen stengt for riving, og skolebarna skal i en treårsperiode busses fra Ruseløkka i Oslo vest til Vollebekk i Oslo øst. Nå frykter mange skoleforeldre at innbyggerinitiativet kan hindre en ny skole i området. Eller i hvert fall forsinke utbyggingen av en ny skole som, etter byrådets plan, skal bygges der dagens skolebygg står.

Et innbyggerforslag, initiert av skolelærer Anne Marie Ølstad ved Oslo handelsgymnasium, har samlet inn de nødvendige 300 underskriftene til å reise rivingen av Ruseløkka skole inn i bystyret.

Bak lukkede dører

I initiativet på MinSak står det: «Veien frem til riving har foregått bak lukkede dører og i rekordfart. Mange er sjokkert og overrasket over både prosessen og beslutningen om å rive det ærverdige gamle skolebygget».

Forslaget sier videre: «Vi ønsker å beholde og rehabilitere Ruseløkka skole med sin nesten 150 år gamle historie og utallige minner fra mange generasjoner. Vi krever en ny utredning av vedtaket om riving og om rehabilitering av den gamle skolebygningen».

Initiativet betyr sannsynligvis at rivingen av gamle Ruseløkka skole stopper opp, og at tidspunktet før en nærskole kan stå klar, blir forsinket. Skulle fredningsforslaget bli vedtatt, kan det bety at det ikke blir noen skole i nærområdet i det hele tatt.

– Ikke til det beste for lokalmiljøet

Kampanjen har vekket sterke følelser blant Ruseløkka-foreldre. Thomas Egeberg Lund har en jente i andre klasse og en gutt i femte. Han er oppgitt og frustrert.

– Vi som har skolebarn som skal begynne på den nye skolen, ser helst at en ny skole bygges på Ruseløkka så raskt som mulig. Vi føler fredningsforslaget er trenerende og ikke til det beste for lokalmiljøet. Det er rart at noen starter en aksjon etter at det er bestemt at barna skal busses og det er for sent å snu.

Han tror at en fredning av Ruseløkka skole vil bety slutten for bygget som skolebygg.

– Verken skolegården eller skolebygget holder mål. I sin tid var dette sikkert et signalbygg, men i dag er bygningen et lappeteppe av påbygg og ekstra etasjer. I vår tid stilles helt andre krav til lufteanlegg og innemiljø enn det som er forenlig med byggets utforming. I beste fall vil en fredning forsinke et skolebygg i området.

– Jeg blir opprørt

Også skoleforelder Rune Fjeld Olsen er sterkt mot fredningskampanjen. Han har en seks år gammel datter i første klasse og en 4 år gammel sønn som begynner på skolen neste høst.

– Jeg ser på en ny skole som en gave til nærområdet. Jeg forstår at noen mener skolebygningen har høyere historisk, kulturell og arkitektonisk verdi enn det jeg mener den har, men det viktigste er at vi har en god skole i nærområdet. Hvis dagens skolebygning faktisk blir fredet, er det ikke sikkert vi får skole i nærområdet i det hele tatt. Det opprører meg.

– Jeg er ikke helt fornøyd med at underskriftskampanjen for å bevare skolen ble satt i gang et helt år etter at prosessen var i gang med ny skole.

Foreldrerådet støttet riving

Skolepappa Geir Rognlien Elgvin sitter i driftsstyret på skolen. I en kronikk i Dagbladet påpeker han at både driftsstyret på skolen og Foreldrerådets arbeidsutvalg var enig i beslutningen om riving. Han mener Oslo kommune har fulgt alle retningslinjer for oppføring av skolebygg, og at skolebygget ble gjort klar til riving i juni i år.

Må Ruseløkka skole rives?

Arkitekt Gro Lauvland er en av dem som ønsker å bevare bygget. Sammen med forfatter og ex-elev Elisabeth Aasen står hun bak pamfletten «Må Ruseløkka skole rives?». Her argumenterer de to redaktørene, sammen med andre bidragsytere, for å bevare den snart 150 år gamle skolen.

Lauvland har sammen med en håndfull andre også sendt et forslag om fredning til byantikvaren, riksantikvaren og plan- og bygningsetaten.

– Bygningen er karakteristisk for Oslo og har store arkitektoniske kvaliteter. Da byrådet vedtok å rive Ruseløkka skole, gjorde de det på et mangelfullt og sviktende grunnlag, sier hun.

— Politikerne bak dagens dilemma

I motsetning til dem som støtter en rivning av skolen, hevder Lauvland at skolebygningen er i god forfatning.

– Skolen trenger en omfattende renovering, slik som på Uranienborg skole, det er ikke noe å lure på. Men skolen er solid bygget og kan stå i nye 150 år. Det fins rett og slett ikke gode argumenter for rivingen, mener Lauvland.

Lauvland og Aasen mener den formelle prosessen for riving har gått fryktelig fort.

– Vi krever at saken behandles på en skikkelig måte, ikke forsert, som nå. Som en konsekvens av byrådets rekordhurtige behandling av saken, har politikerne satt oss i en vanskelig situasjon, hvor skolebarn kan bli skadelidende, mener Lauvland.

Opptatt av barnas beste

At barnas beste blir brukt som et argument for å rive, mener hun er å snu saken på hodet. Lauvland synes barna burde gått på Ruseløkka ett år til, mens saken ble behandlet.

– Barnas beste er vi alle opptatt av. Men det er også viktig at vi har gode demokratiske prosesser, slik at borgerne kan ta stilling til rivingen på en god måte.

Bystyrebehandling i september

Så langt har ikke rivningsprotestene utsatt rivningen, siden Frogner bydelsutvalg har bedt om en utsettelse til midten av september med å levere en uttalelse til plan- og bygningsetaten.

Innbyggerinitiativet mot riving av Ruseløkka skole kommer opp i bystyrets kultur- og utdanningskomite 21. september, før den oversendes til bystyret. Saken kan også ende på riksantikvarens bord. Det vil mest sannsynlig utsette rivningen en del.