— Dette er et alvorlig tillitsbrudd for den pasienten det angår, men påvirker også andre pasienters tillit til at helsetjenesten beskytter deres personopplysninger på en god måte, sier pasientombud Anne-Lise Kristensen.Foto: Moment Studio
Pasientombudet om journalsnoking ved Ullevål sykehus: - Pårørende bør få en beklagelse
Far til den alvorlig funksjonshemmede jenta fikk bekreftet mistanke om snoking i datterens pasientjournal ved Ullevål sykehus. Men etter at en ansatt (69) innrømmet snoking og fikk advarsel har ikke faren hørt noe fra sykehuset.
— Jeg synes det ville vært naturlig at sykehuset tar kontakt med pårørende og beklager det som har skjedd, sier pasientombud i Oslo og Viken, Anne-Lise Kristensen.
Ombudet sikter til saken VårtOslo omtalte tirsdag, der en helseansatt (69) ved Ullevål sykehus er tatt for flere titalls tilfeller av snoking i en pasientjournal over flere år.
— Dette er et alvorlig tillitsbrudd for den pasienten det angår, men påvirker også andre pasienters tillit til at helsetjenesten beskytter deres personopplysninger på en god måte, sier Kristensen.
Annonse
Den Ullevål-ansattes journalsnoking ble avdekket etter at pasientens far mistenkte noe var galt.
Loven er tydelig - kun behandlende helsepersonell kan lese, endre eller gjøre tilføyelser i en pasients journal. Helsepersonelloven slår fast at det er forbudt å tilegne seg opplysninger uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten.
Rett før jul i fjor ble den 69 år gamle helsearbeideren innkalt til en personalsamtale med ledelsen for barneklinikken ved Ullevål sykehus.
Flere titalls lovbrudd - mister likevel ikke jobben
— I møtet erkjenner NN at hun ikke har hatt tjenstlig behov for de første 28 journaloppslagene, men at de to siste oppslagene i journalen ble gjort på anmodning fra behandlende lege, skriver ledelsen ved barneklinikken i et brev til Statsforvalteren i Oslo.
I januar i år fikk 69-åringen beskjed om at hun slapp unna med en skriftelig advarsel, og dermed beholdt jobben ved barneklinikken.
Faren til den alvorlig funksjonshemmede jenta, som i årevis har fått behandling ved barneklinikken på Ullevål, har ikke hørt noe fra klinikkledelsen eller sykehuset.
Han har ikke fått noen som helst beklagelse eller unnskyldning for hva datteren ble utsatt for.
— Setter pris på støtten fra pasientombudet
Nå sier han til VårtOslo at han er glad for støtten fra pasientombudet i Oslo og Viken.
— Vi setter pris på at pasientombud Anne-Lise Kristensen engasjerer seg, sier han.
— Vi håper Oslo universitetssykehus tar ombudets oppfordring om beklagelse til etterretning, og at Ullevål sykehus nå tar saken mer alvorlig enn de gjorde etter vår klage, sier faren til VårtOslo.
— Vi håper også at dette kan bidra til at sykehuset ettergår egne rutiner og forhindrer journalsnoking, legger han til.
VårtOslo har stilt OUS og ledelsen ved barneklinikken på Ullevål spørsmål om hvorfor faren ikke har fått en beklagelse. Så langt er ikke spørsmålet blitt besvart.
Omtrent samtidig som journalsnokingen ved barneklinikken på Ullevål sykehus ble avdekket, falt en dom i Høyesterett. Denne saken omhandler også ulovlig snoking i en pasients journal.
Snoket fem ganger - mistet jobben
En helsefagarbeider hadde gjort fem ulovlig oppslag i pasientjournalen og ble oppsagt fra jobben ved sykehuset på Vestlandet. Den oppsigelsen mente helsefagarbeideren var usaklig.
Saken med helsefagarbeideren fra vestlandssykehuset gikk gjennom hele rettsapparatet før kvinnen tapte i Høyesterett, som slo fast at oppsigelsen etter journalsnoking ikke var lovstridig.
Ved Ullevål sykehus, der den 69 år gamle helsearbeideren altså selv erkjenner 28 ulovlige oppslag i pasientjournalen, får saken helt andre konsekvenser.
Kvinnen beholder jobben ved barneklinikken, der pasienten hvis journal hun snoket i er under behandling.
— Behov for mer entyding oppfølging av journalsnoking
— I denne saken er det gitt en advarsel, men utfra min kjennskap til saken er ikke ytterligere tiltak iverksatt. Helsearbeideren skal fortsatt jobbe på den samme avdelingen som pasienten jevnlig har innleggelser på, sier pasientombud Anne-Lise Kristensen.
— Sett utenfra ser det ut som en uforholdsmessig belastning for pasienten og hennes nærmeste, påpeker Kristensen.
— Som VårtOslos sak viser, reageres det ulikt på tilfeller av journalsnoking. Det er også ombudets erfaring, mener pasientombudet.
— Ingen sak er lik, men det synes som det er behov for en mer entydig oppfølging av disse sakene uavhengig av helseforetak. Ikke minst for å styrke tilliten til helsetjenesten generelt og deres evne og vilje til forebygge journalsnoking, sier Kristensen.