Eva (63) har servert pizza på Solli plass i over 40 år: — Som servitør på Peppes blir du en god menneskekjenner

Peppes pizza ble startet som Peppe’s Pizza i 1970, med en restaurant på Solli plass. Ekteparet Louis og Anne Jordan sto bak. Det ble suksess med en gang. I Oslo ble Peppes nærmest synonymt med pizza. Utelivstilbudet var langt fra det samme som i dag. Kebab og sushi var ord som ikke engang sto i den norske ordboka. Fredag og lørdag strømmet ungdommen til Peppes, slik at det ble lange køer utenfor lokalet.

• Les også: Kulturhistorisk museum tror ikke Kongo er interessert i gjenstander

Det var fullt trøkk. Stinn brakke. Peppes hadde markedet nesten for seg selv. Den gang var det langt mellom stedene der du kunne få servert pizza i Oslo. Eva er fortsatt ansatt på Peppes på Solli plass, og forklarer gjerne hvorfor hun ikke har byttet arbeidsplass.

Begynte i garderoben

— Jeg kom hit til Peppes på Solli plass i 1979. Før jeg begynte som servitør, jobbet jeg i garderoben, forteller Eva Beate Fjeldsæter (63).

Fortsatt er hun hos Peppes på Solli plass. Hun kan sin Peppeshistorie om faste kunder, om kunder som ble betatt av en sjarmerende servitør, og om de dagene hvor ikke alt gikk helt etter planen. Hun vet hvordan butikken bør drives. Nye, unge ansatte lytter når Eva forteller.

Har det gøy på jobben

— Dette er en god arbeidsplass, og det er en gøyal arbeidsplass. Det er mye spennende å møte. Jeg liker å få folk til å føle seg velkomne. Jeg liker både de faste kundene som kommer igjen og igjen, og jeg liker barnebursdagene. Det er helt sant. Det er en grei lønn, og vi har gode arbeidsavtaler, oppsummerer Eva.

Hun er blid, og prater lett. Det er enkelt å forstå at gjestene føler seg hjemme og godt tatt vare på når Eva er servitør.

Manglerud var stedet

Eva er ekte oslojente. Etter noen år på Bøler, ble Manglerud stedet Eva vokste opp.

— For en som meg, som ikke kunne sitte stille, var det et perfekt sted å vokse opp. Nær Østmarka, og like ved fantastiske Østensjøvannet. Jeg husker også med glede ungdomsklubben på Manglerud, med Ruth Sørlie som leder der. Vi fikk vi være med på mye moro, samtidig som vi ble holdt i ørene og oppdratt, sier Eva.

I dag, når hun ser barn og ungdom sitte ved pizzabordet med bøyde nakker over mobiltelefonene sine, blir hun litt bekymret for helsa deres i framtida.

Flerkulturell arbeidsplass

Møte med Peppes som tjueenåring ble også et møte med en flerkulturell arbeidsplass. Eva synes det sammensatte miljøet har vært berikende.

— Det har jobbet folk fra opptil 21 forskjellige nasjoner her. Da jeg startet som servitør hadde jeg respekt for de eldre damene som var servitører. I det unge miljøet vi har her, er vel jeg nå en av de strikse damene som sier ifra. Sett håret ditt i en hestehale, og kom ikke med en skjorte med flekker. Vi må tenke helhet i forholdet til kundene våre, sier Eva og smiler.

Nye smaker

— Noen sverger fortsatt til pizzaen med skinke og sjampinjong. Tidligere hadde vi med hvitløk og uten hvitløk som et valg på menyen, sier Eva og forteller om hvordan menyen i dag har mange flere valg enn tidligere. Nordmenn er ikke like redde for nye og ukjente smaker som tidligere. Pizzaen kan ha smaker fra mange steder i verden, og vil du ha den sterk, så får du det.

• Les også: Han skulle bare være tre måneder i Oslo. Nå har 80-årsjubilanten Gino Valente gitt oss matglede i seks tiår!

— Vi hadde noen gutter her som ville ha pizzaen veldig sterk. Det fikk de. Det røyk nesten ut av ørene på dem, men de spiste, ler Eva.

Ingen snakket om allergi

Det er ikke bare krydderet som er forskjellig. Allergi og gluten var det ikke snakk om på 70- og 80-tallet.

I dag gjøres det grundig et arbeid for å sikre at menyen er trygt merket med allergener, og det er et bredt utvalg av råvarer, som dekker mange ulike behov.

Hun mener at som servitør hos Peppes blir du en god menneskekjenner, og noen ganger blir du sosialarbeider.

— Peppes er en god bedrift å jobbe i. Det er festlig å jobbe i et så ungt miljø, sier Eva, som dessuten elsker pizza.