
Klimafond i Oslo klarer ikke å bruke alle pengene. Høyre vil ha enklere regler for utbetaling av støtte
— Vi har et klimafond i Oslo hvor en av tre kroner blir stående igjen på slutten av året, sier Anne Haabeth Rygg (H). I Oslo-budsjettet for neste år foreslår Høyre blant annet enklere regler for utbetaling av klimatiltak i borettslag.
Oslo-politikerne har vedtatt et ambisiøst klimamål om å kutte 95 prosent av klimagassutslippene innen 2030. Samtidig har biltrafikken, og med det fossile utslipp, økt under korona.
Når bystyret i dag behandler Oslo-budsjettet for 2022 foreslår Høyre at Klimafondet skal økes til 220 millioner kroner i 2022, en økning på 100 millioner kroner fra byrådets forslag.
- Les også: Ti millioner kroner ekstra til arbeidet med å redde Oslofjorden: - Fjorden er alvorlig syk
— Veldig lang prosess for å få støtte
Samtidig foreslår Høyre også enklere og tydeligere regler for utbetaling av støtte til ulike klimatiltak fra fondet. Per i dag klarer nemlig ikke kommunens klimafond å bruke opp alle pengene innen budsjettåret er omme.
— Det er en veldig lang prosess for å søke og få penger, og det gjør at det blir stående igjen penger på slutten av året. Vi har foreslått enkle regler for å få utbetalt pengene, sier Høyres gruppeleder i bystyret, Anne Haabeth Rygg.

Hensikten med Klimafondet er blant annet å gi støtte til grønne løsninger som elbilladere i borettslag. Men Høyre mener det er for kompliserte regler for å få utbetalt støtte.
— Vi ønsker å gjøre støtteordningen regelstyrt og automatisk. Slik vil de som gjør disse tiltakene, vite hvor mye de får i støtte av Oslo kommune, og det vil være forutsigbart og enkelt, sier Haabeth Rygg.
— Vil gi varig lavere strømregning
Mens strømprisene når nye rekorder og politikere diskuterer ulike kriseløsninger, påpeker Haabeth Rygg at Klimafondet også skal brukes til energireduserende tiltak i boliger. Det kan for eksempel være å sette inn nye, bedre isolerte vinduer, dører og etterisolering.
— Hvis vi bruker mindre strøm til oppvarming, kan grønn energi frigjøres til transport og andre viktige formål i det grønne skiftet. Oslo vil trenge mye strøm til transport og andre tjenester i årene som kommer, påpeker Høyres gruppeleder i bystyret.
— Det største forbruket av energi og strøm i Norge, står bygg for. Vi ønsker å få energiforbruket ned i husholdningene, med regelstyrte og automatiserte støtteordninger. Tiltakene gir også en varig, lavere strømregning for dem som setter inn tiltak, sier Anne Haabeth Rygg.
Høyres forslag til støtteordninger
I budsjettforslaget Høyre legger frem er det konkretisert hvilke støtteordninger som bør ligge under Klimafondet, og hvor mye hvert enkelt klimatiltak kan få i kommunal støtte:
- Energikartlegging og tilstandsanalyse: 50 prosent av dokumenterte kostnader. (Enova har fjernet denne og vi foreslår derfor at Oslo innfører den).
- Kompetansetilskudd, støtte til energi- og prosess-rådgiver som kan utrede og fremme sak for styrene og årsmøter. Støtte inntil 50 prosent av dokumenterte kostnader.
- Etterisolering av yttervegger, tak, gulv, grunn/fundament: Inntil 10 prosent av kostandene.
- Bytte av vinduer / ytterdører til isolerte varianter: 20 prosent av kostnadene.
- Installasjon av - smarte styringssystemer, slik som døgnstyring av fellesforbruk elektrisitet, nattsenking av oppvarming/energibruk, effektoptimalisering ift ny nettleie: 20 prosent av investeringskostnadene
- Installasjon av varmepumpe: 20 prosent av kostnadene