Klimafond i Oslo klarer ikke å bruke alle pengene. Høyre vil ha enklere regler for utbetaling av støtte

Oslo-politikerne har vedtatt et ambisiøst klimamål om å kutte 95 prosent av klimagassutslippene innen 2030. Samtidig har biltrafikken, og med det fossile utslipp, økt under korona.

Når bystyret i dag behandler Oslo-budsjettet for 2022 foreslår Høyre at Klimafondet skal økes til 220 millioner kroner i 2022, en økning på 100 millioner kroner fra byrådets forslag.

• Les også: Ti millioner kroner ekstra til arbeidet med å redde Oslofjorden: - Fjorden er alvorlig syk

— Veldig lang prosess for å få støtte

Samtidig foreslår Høyre også enklere og tydeligere regler for utbetaling av støtte til ulike klimatiltak fra fondet. Per i dag klarer nemlig ikke kommunens klimafond å bruke opp alle pengene innen budsjettåret er omme.

— Det er en veldig lang prosess for å søke og få penger, og det gjør at det blir stående igjen penger på slutten av året. Vi har foreslått enkle regler for å få utbetalt pengene, sier Høyres gruppeleder i bystyret, Anne Haabeth Rygg.

Hensikten med Klimafondet er blant annet å gi støtte til grønne løsninger som elbilladere i borettslag. Men Høyre mener det er for kompliserte regler for å få utbetalt støtte.

— Vi ønsker å gjøre støtteordningen regelstyrt og automatisk. Slik vil de som gjør disse tiltakene, vite hvor mye de får i støtte av Oslo kommune, og det vil være forutsigbart og enkelt, sier Haabeth Rygg.

• Les også: Oslobudsjettet: Mat på videregående skole, fri aktivitetsskole opp til andre klasse og sterk satsing på klima

— Vil gi varig lavere strømregning

Mens strømprisene når nye rekorder og politikere diskuterer ulike kriseløsninger, påpeker Haabeth Rygg at Klimafondet også skal brukes til energireduserende tiltak i boliger. Det kan for eksempel være å sette inn nye, bedre isolerte vinduer, dører og etterisolering.

— Hvis vi bruker mindre strøm til oppvarming, kan grønn energi frigjøres til transport og andre viktige formål i det grønne skiftet. Oslo vil trenge mye strøm til transport og andre tjenester i årene som kommer, påpeker Høyres gruppeleder i bystyret.

— Det største forbruket av energi og strøm i Norge, står bygg for. Vi ønsker å få energiforbruket ned i husholdningene, med regelstyrte og automatiserte støtteordninger. Tiltakene gir også en varig, lavere strømregning for dem som setter inn tiltak, sier Anne Haabeth Rygg.

Høyres forslag til støtteordninger

I budsjettforslaget Høyre legger frem er det konkretisert hvilke støtteordninger som bør ligge under Klimafondet, og hvor mye hvert enkelt klimatiltak kan få i kommunal støtte:

• Energikartlegging og tilstandsanalyse: 50 prosent av dokumenterte kostnader. (Enova har fjernet denne og vi foreslår derfor at Oslo innfører den).
• Kompetansetilskudd, støtte til energi- og prosess-rådgiver som kan utrede og fremme sak for styrene og årsmøter. Støtte inntil 50 prosent av dokumenterte kostnader.
• Etterisolering av yttervegger, tak, gulv, grunn/fundament: Inntil 10 prosent av kostandene.
• Bytte av vinduer / ytterdører til isolerte varianter: 20 prosent av kostnadene.
• Installasjon av - smarte styringssystemer, slik som døgnstyring av fellesforbruk elektrisitet, nattsenking av oppvarming/energibruk, effektoptimalisering ift ny nettleie: 20 prosent av investeringskostnadene
• Installasjon av varmepumpe: 20 prosent av kostnadene