– Vi er klare til å stå i kampen lenge! Dette handler vekterstreiken om

– Vi står her i dag fordi vi ønsker en anstendig lønn og greie betingelser. En forutsigbar og økonomisk hverdag! sier Arnfinn Holten (50), som til vanlig jobber som vekter i Securitas i Oslo.

Holten er en av flere streikende vektere fra Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) som står på Youngstorget, onsdag ettermiddag.

Fra 16. september har nesten 1200 vektere stått i streik, etter bruddet i meklingen mellom NHO Service og Handel, Parat og Norsk Arbeidsmandsforbund. Det er vektere fra de store aktørene Securitas og Avarn Security (tidligere Nokas), som streiker over hele landet.

– Lønna strekker ikke til

– Jeg merker det jo på lønna, den strekker jo ikke til. Det er vanskelig å komme seg opp til en grei stilling. Jeg starta på en 20 prosent stilling og har nå etter hvert klart å jobbe meg opp og er så heldig at jeg snart går inn i en 100 prosent stilling. Det har tatt meg to og et halvt år å jobbe meg opp til en anstendig jobb som jeg kan leve av! Det er veldig mange deltidsstillinger, sier Arnfinn Holten.

I all hovedsak streikes det fordi arbeidsgiver ikke er villig til å imøtekomme Parat og Norsk Arbeidsmandsforbund sine krav om å styrke medlemmenes kjøpekraft samt øke natt- og helgetilleggene, ifølge Parat.

Kald krig

– Om vi vil få igjennom kravene våre, er vanskelig å si. Det er en stor stans i meklingen nå, fordi verken vi eller de vil gi etter for noe, sier Haakon Melhus (23), som jobber med områdekontroll i Securitas i Oslo.

– Jeg kjenner på en slags kald krigs-følelse. Jeg håper virkelig vi får gjenomslag på alle punktene vi streiker for. Men hvis det ikke skjer, så håper jeg i hvert fall at vi ender med et godt kompromiss.

– Hva ønsker du skal bli bedre?

– Jeg synes vi burde fått bedre tillegg. Og så vil jeg gjerne at vi skal få natt- og helgetilleggene tidligere. Vi får ikke helgetillegget før etter kl 18 på lørdager. I mine øyne burde helgen starte etter fredag kl 16, sier Melhus.

I dag ligger tillegget for natt- og helgearbeid på 26 og 46 kroner, og beløpene har stått stille de siste ti årene. Dette er betydeligere lavere enn hva både sammenlignbare og ikke sammenlignbare bransjer får for natt- og helgearbeid, ifølge Parat.

– Vekteryrket tilsier at du må være på arbeidsplassen. Du kan ikke jobbe hjemmefra. Når man jobber på helg, så er det en del sosiale aktiviteter du går glipp av, og det er et offer som jeg synes det er greit å få betalt for, mener Melhus.

Krever bedre ordning for lærlinger

En viktig sak for vekterne er arbeidsforholdene. Vekterne ønsker en ordning der opplæringsplanen til lærlingene blir drøftet med de tillitsvalgte, og at de tillitsvalgte skal sørge for at bedriften oppfyller sine forpliktelser overfor lærlingene, slik at disse kan få en god start på arbeidslivet.

Melhus har ikke vært lærling selv, men har registrert ugunstige læresituasjoner for lærlinger, for eksempel at de har fått ensformige oppgaver og lite utbytte av læreperioden.

Tillitsvalgt Mohammed Rahman (36) kan fortelle mer om hvordan det er å være lærling.

– Jeg hadde egentlig fagbrev som rørlegger. Men etter at jeg falt ned fra 2. etasje og holdt på å bli lam fra nakken og ned, så tenkte jeg: «ok, jeg er flink med mennesker», og så tok jeg en ny utdanning.

Han ble etter hvert lærling i Securitas i Oslo. – Markedsføringen var ganske fin! Å få lærlinger inn i bedriften var ikke noe problem. Det virket veldig attraktivt der og da, men det var før vi forsto hva vi gikk til.

Fikk 85 kroner i timen

Rahman foreller at da han startet læringsperioden var han innforstått med den lave lønnen, men han hadde ikke forventet at han skulle bli tvunget til å gjøre ting han følte seg ukomfortabel med.

– Jeg var 33 år, hadde barn og fikk en startlønn på 61 kroner i timen. For det første er det helt lavmål. Men jeg valgte likevel å ta den kampen. Deretter ble jeg tvunget til å jobbe på natta, i tre måneder i strekk, for 85 kroner timen. Da har du to valg: enten slutter du som lærling eller du blir bare nødt til å finne deg i det.

Ifølge Rahman er det ikke bedriften som betaler lønnen til lærlingene, men kommunen, og derfor er det mye billigere for bedrifter å sette lærlinger på nattevakter, enn ferdigutdannede vektere.

I 2018 stilte myndighetene strengere krav for å kunne bli godkjent som vekter. Tidligere kunne man jobbe som vekter etter et 15 times kurs, mens nå er utdanningen delt inn i tre trinn. Først må de gjennomføre et introkurs på 15 timer og en praksisperiode tilsvarende et halvt årsverk (850 timer).

Utdanningen avsluttes med 80 timer undervisning og en avsluttende eksamen. Videre må vekterne gjennom et nytt kurs hvert fjerde år for å vedlikeholde og videreutvikle kunnskapen sin, ifølge Parat.

Alene på vakt

Siden Rahman hadde en familie å forsørge, ble han nødt til å ta på seg to jobber for å få endene til å møtes under lærlingperioden. På det meste jobbet han 330 timer i snitt, i ett og et halvt år.

– Jeg ble veldig sliten og følte meg psykisk pressa ut. Da bestemte jeg meg for å bli tillitsvalgt. Og plutselig fikk jeg mer makt og en heltidsstilling. Da følte jeg meg veldig heldig. Men i etterkant har jeg kjent på smerten til lærlingene. De blir presset til ting de egentlig ikke skal være med på. En lærling skal egentlig ha en områdeleder, en leder som er med dem under opplæringen. Vi har 18- og 19-åringer som faktisk står helt alene på vakt.

– Hva skal en 19-åring gjøre alene med en amfetaminrusa kar i en kjeller? spør Rahman oppgitt.

Måtte ta alle tre

Rahman forteller at han en dag, under lærlingetida, hadde alenevakt på et kjøpesenter i Oslo. Da fikk han 85 kroner i timen. Plutselig kom det tre tyver inn.

– Heldigvis var jeg 33 år på det tidspunktet, ikke 18, og jeg har vært i kamper før.

Men Rahman understreker at det likevel var tøft for ham å måtte anholde tre kriminelle helt på egenhånd. Han ville tilkalle hjelp. Men hvem skulle han egentlig tilkalle?

– Verneombudet var ikke veldig «på» der. Så det tok veldig lang tid før jeg fikk hjelp. Jeg måtte ta alle tre! Jeg er jo gammel bokser, så jeg ordna jo det. Men det er skummelt å tenke på hva slags traumer en 18-, 19- eller 20-åring, kan sitte igjen med etter å ha opplevd en lignende hendelse.

– Får lærlinger nok oppfølging hvis de opplever voldelige eller traumatiske hendelser i arbeidstiden?

– Nei. De får ikke nok oppfølging, mener Rahman. Vi har lærlingansvarlige som egentlig kunne ha gjort en mye bedre jobb.

Bør satse på lærlingene

Rahman forteller at han ofte får høre av lærlingene at de blir godt tatt imot i starten av perioden, men så blir de brått kastet ut på alenevakter, og dermed er opplæringen ferdig.

– Vi er bekymra for lærlingene våre, og ledelsene ser ikke bekymringene. Det er ikke lenger attraktivt å være lærling når du først innser hvordan ting egentlig er.

Vi må ha en bedrift som bryr seg om mennesker. Lærlingene kan formes, og du kan gjøre dem til det du selv ønsker i bedriften. Men en lærling må også bli sett og føle seg ivaretatt, mener Rahman.

En nyansatt vekter tjener i dag 184,97 kroner i timen ved 37,5 timers uke. Etter ni år tjener vekteren 194,47 kroner i timen, og da er ansiennitetstoppen nådd, opplyser Arbeidsmandsforbundet.

«Administrerende direktør i Securitas tjener min årslønn i måneden, DET ER UMUSIKALSK!» står det skrevet på plakatene som vektere på streikevakten bærer. Det er et svar på direktør Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO Service og Handels uttalelse om at vekterstreiken er «umusikalsk», fordi vekterbransjen er hardt rammet av koronapandemien.

Streiker for vekteryrket

Flere av de streikende vekterne som VårtOslo snakker med, gir uttrykk for at de har opplevd mye støtte fra folk når de står på streikevakt.

– Vi streiker jo ikke bare for oss selv i dag, men for alle vektere i hele landet! understreker Arnfinn Holten.

– Vi streiker for at dette er noe man skal kunne leve av også i årene framover. Vi har gått tilbake i forhold til industriarbeiderlønna, vi er lavtlønna, og dette må endres. Vi må kunne leve av dette.

– Dere holder ut?

– Ja, uten tvil! Det er en god moral her. Jeg merker det på alle og enhver, at vi er klare til å stå i denne kampen lenge.

Mandag 5. oktober trappes streiken opp. Da vil Arbeidsmandsforbundet ta ut ytterligere 341 vektere. 1500 vektere over hele landet vil da stå i streik. Det er hovedsakelig vektere i Securitas og Avarn Security som tas ut.

– Tar ikke inn over seg usikkerheten

NHO Service og Handel kaller streiken umusikalsk.

– Vekterbransjen leverer i stor grad tjenester innen både kultur- og reiseliv, samt innen luftfart. Disse bransjene sliter nå, og flere vaktselskap er nå i gang med oppsigelser. Dette er rammen omkring dette oppgjøret, og det er for oss vanskelig å forstå at forbundene ikke ser alvoret i den situasjonen bedriftene står i, sier administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, på hjemmesidene til organisasjonen.

– Å gå til streik når 1000 kollegaer er permittert og mens mange mister jobben er umusikalsk. Ingen av oss vet hvordan situasjonen i samfunnet og i vekterbransjen er neste år, og den usikkerheten synes ikke arbeidstakersiden å ville ta innover seg, sa Kaltenborn.