Den lange og stolte korpstradisjonen i hovedstaden hedres med Oslo bys kulturpris

«Korps er for alle, uansett alder. Samspill, samhold, inkludering, musikkglede og frivillighet kjennetegner byens korpsbevegelse. Frivilligheten og dugnadsånden som korpsbevegelsen i byen bygger på, skaper samhold både i lokalsamfunnet og på tvers av byen,» står det i begrunnelsen.

Ordfører Marianne Borgen og leder for kultur- og utdanningskomiteen, Harald Nissen, deles kulturprisen og fem kunstnerpriser i Oslo rådhus 3. mai.

Oslo bys kulturpris

Kulturprisen tildeles en person eller gruppe som gjennom lengre tid har gjort en særlig fremragende innsats innen kunst, vitenskap eller annet kulturarbeid i byens eller landets kulturliv. Prisen har vært delt ut siden 1966 og består av et diplom og 100.000 kr. Oslo bys kulturpris for 2017 tildeles følgende tre korps:

• Møllergata skoles musikkorps ble, som det første skolekorpset i Norge, stiftet i 1901. Korpset debuterte med stor suksess i 17. mai-toget 1902. Møllergata skolekorps var et guttekorps frem til 1956, da de første jentene kom med. Det tradisjonsrike korpset hadde liten oppslutning på 1990-tallet og var i 2000 så godt som nedlagt. Da engasjerte ildsjeler seg for landets eldste skolekorps, som gjenoppsto med ny livskraft og feiret sitt 100-års jubileum i 2001.
• Torshovkorpset ble stiftet i 1972 som Torshov Skoles Musikkorps. Korpset er trolig verdens eldste korps for musikanter med behov for særskilt tilrettelegging. Korpsmusikerne rekrutteres fra hele Oslo-området og har ca. 80 aktive deltakere. Under mottoet «vi vil – vi kan» skaper Torshovkorpset smittende spilleglede og musikalske opplevelser på høyt nivå.
  
• Kampen skoles musikkorps er Oslos nest eldste og ble stiftet av «skolekorpsenes far», William Farre, i 1906. Allerede i 1907 telte korpset 84 gutter og var dermed byens største. Korpset har nå ca. femti unge musikanter fra 8 til 18 år. Kampen skoles musikkorps spiller blant annet på Kampenjazz og Kampendagene.

Ingen på reservebenken

«I et korps er det ingen som må vente på reservebenken. Alle får delta, og alle musikanter er like viktige i et korps. Frivilligheten og dugnadsånden som korpsbevegelsen i byen bygger på, skaper samhold både i lokalsamfunnet og på tvers av byen. Oslo ønsker å gi noe tilbake til korpsene for å anerkjenne frivillighetens betydning, med særlig fokus på byens korps», begrunner bystyrets sekretariat prisen med.

Oslo bys kunstnerpriser

Oslo bys kunstnerpriser tildeles personer som i det siste eller de seneste årene har gjort en fremragende innsats innen Oslos kunstliv. Prisene ble opprettet i 1978 og består av et diplom og 50.000 kr. Slik begrunner Oslo kommune tildelingene av Oslo bys kunstnerpriser for 2017:

1. =Oslo & Oslo Ess for BRYLARM

BRYLARM er en årlig gratisfestival som ble initiert av rockebandet Oslo Ess. Bandet ønsket å sette søkelys på det positive arbeidet Erlik-stiftelsen gjør og skape en sosial og musikalsk møteplass mellom =Oslo-selgerne og publikum. Artistene som opptrer, stiller opp gratis og tilbyr konserter som mange kanskje ikke hadde hatt råd til å gå på ellers. Alle inntektene går uavkortet til =Oslos selgere.

2. Peer Osmundsvaag

Gjennom Atomic Soul har konsertarrangør Per Osmundvaag (47) bidratt til at nordmenn har fått oppleve noen av verdens største artister på nært hold. I 2008 fikk Osmundsvaag og hans dyktige kollegaer i Atomic Soul Leonard Cohen til å innvie Bislett stadion som konsertarena.

Året etter ble operataket benyttet til konsertarena for første gang, og i 2010 arrangerte Peer Osmundsvaag den første musikkfestivalen på Akershus festning med Jean Michelle Jarre og Røyksopp på plakaten. Osmundsvaag har også bygget opp Piknik i Parken til å bli en årlig attraksjon.

I 2016 lanserte han Voldsløkka som Oslos største konsertarena. Det gjør at Oslo kan ta imot flere store internasjonale artister. Peer Osmundsvaag tildeles Oslo bys kunstnerpris for sin innovative bruk av Oslos byrom som kulisse for kulturopplevelser i verdensklasse, og for bidra til å sette Oslo på kartet som en av verdens beste konsertbyer.

3. Morten Andersen

Fotograf Morten Andersen (53) er en Oslobasert fotograf og billedkunstner som er kjent for sine bilder fra storby- og musikkmiljø. Gjennom flere tiår har han vært en sentral eksponent i Norge for det personlige dokumentarfotografiet.

Andersen begynte tidlig å fotografere, og tok etter hvert sin formelle utdannelse ved International Center of Photography i New York, under lærere som Nan Goldin og Joan Liftin. Under dette studieoppholdet lærte han fotoboken som eget kunstutrykk virkelig å kjenne.

Sin første selvstendige fotobok, Fast City, utga han i 1999. Med sin siste utgivelse, Country Rock fra 2017, er han ute med i alt 21 fotobøker. Han er kanskje den nålevende norske fotografen som mest systematisk og langvarig har dyrket og utviklet fotoboken som selvstendig sjanger i Norge.

Ved flere anledninger har han framhevet fotobokens demokratiske potensiale, et medium som snakker på alle språk. Tronsmo bokhandel skriver på sine hjemmesider om Morten Andersen: «Hans første fotobok, Fast City (1999), blir regnet som en av 1990-tallets mest innflytelsesrike utgivelser og er inkludert i The Photobook: A History Volume III (2014) av Martin Parr og Gerry Badger».

Som billedkunstner og fotograf stiller han i tillegg jevnlig ut sine arbeid i inn- og utland. Sist i Paris ved galleriet «in)(between» 2016.

4. Anne Beate Hovind

Prosjektleder Anne Beate Hovind (55) er leder for Bjørvika Utvikling AS’ kunstsatsning, som jobber med utvikling av store nye offentlige rom i Bjørvika og etableringen av Kunsthall Oslo. I mer enn ti år har Hovind jobbet i det private, i grensesnittet mellom kunst, kultur og næring.

Hovind leder to bemerkelsesverdige og langvarige kunstprosjekter i regi av Bjørvika Utvikling: Losæter og Framtidsbiblioteket (Future Library). Hovind har lang fartstid som prosjektleder innen kunst, kultur og samfunn, og Losæter og Framtidsbiblioteket er bare noe av det hun jobber med.

Med Losæterprosjektet har hun klart å samle oslofolk rundt urbant jordbruk, hverdagsliv, kultur- og kunnskapsdeling. Med Framtidsbiblioteket har hun involvert vår tids beste forfattere, fremtidens bokelskere, plantet 1000 trær på Vettakollen – og engasjert verdenspressen.

5. Merete Lingjærde

Dansepedagog Merete Lingjærde (56) har siden 1979 jobbet som pedagog i jazzdans på en rekke private ballettskoler, blant annet Carte Blanche.

Hun studerte ved Statens balletthøgskole på midten av 80-tallet, og har vært ansatt ved Kunsthøgskolen i Oslo siden 1989. Fra 2003 har hun vært programansvarlig for Bachelor jazzdans, og fra 2007 til 2011 satt hun i styret samme sted.

I dag er hun prorektor ved Kunsthøgskolen, hvor hun siden 1990 har koreografert nesten samtlige av skolens forestillinger. Merete Lindgjærdes danseglede og engasjement har ført til at hun i alle år har brent for å nå ut til et stadig større publikum med sin lidenskap.

Derfor tok hun i 1994 initiativet til å opprette Oslo Danse Ensemble, som hun har vært kunstnerisk leder for siden. Det har resultert i over 20 helaftens forestillinger med noen av landets og verdens beste dansere og koreografer, blant dem Subjazz og Jo Strømgren, og fem landsomfattende turneer med Riksteatret.

Lingjærde har bidratt til å løfte frem dansere og danseglede som hoveddommer i «Dansefeber» på TVNorge, som jurymedlem i «So You Think You Can Dance» og dommer i TV2s seermagnet «Skal vi danse». Merete Lindgjærde tildeles Oslo bys kunstnerpris for sitt årelange sterke engasjement for å spre danseglede og utdanne nye dansere.