Leieboerforeningen: – Byrådet setter det boligsosiale arbeidet kraftig tilbake

Leieboerforeningen får sitt kommunale driftstilskudd mer enn halvert i årets budsjettforslag. Nå frykter foreningen for det boligsosiale arbeidet i Oslo.

I forslaget til Oslo-budsjett for 2018 får Leieboerforeningen redusert sitt kommunale driftstilskudd fra 1,5 millioner til 650.000. Daglig leder i foreningen, Lars Aasen, frykter at arbeidet foreningen driver vil bli kraftig redusert.

— Vi søkte om en støtte på 1.6 millioner, men dette ble avslått. Med de bevilgede 650.000, er vi tilbake på 2016-nivå. Mye av det arbeidet vi driver, vil bli skadelidende, sier han.

— Må kutte det aller meste

Budsjettforslaget vil, om det blir vedtatt, føre til at Leieboerforeningen vil måtte kutte det meste av sitt arbeid for de vanskeligstilte på boligmarkedet.

— Vi har i samarbeid med kommunen og andre fått til veldig mye for de svakeste på boligmarkedet de siste årene. Dette arbeidet må vi nå kutte hardt i, om budsjettet blir vedtatt uten endringer, sier Aasen.

Han peker på at det ikke står noen andre klare til å overta Leieboerforeningens oppgaver.

— Vi er en av få, kanskje den eneste, organisasjonen som taler de kommunale beboernes sak på boligmarkedet. Skulle vi måtte kutte i innsatsen, er det ikke noen andre til å ta opp kampen etter oss, forklarer han.

Tilbake til start

Det er ikke bare den betydelige nedgangen i driftstilskudd som bekymrer Aasen. I budsjettforslaget for 2018, er heller ikke de ekstraordinære bevilgningene til bomiljø og vedlikehold av de kommunale gårdene på 25 millioner videreført. Disse tilskuddene forvaltes av henholdsvis Boligbygg og velferdsetaten.

— Det er veldig merkelig at disse bevilgningene ikke videreføres. Dette er tiltak som har skapt resultater og gjort boligsituasjonen bedre for mange, sier Aasen.

Med disse endringene frykter han nå at hele den lovede satsingen på boligsosialt arbeid fra byrådet kan være en saga blott.

— Med disse kuttene er det lite igjen som vitner om en satsing på de vanskeligstilte og deres boligsituasjon. Det kan nesten virke som vi er tilbake til der vi var før byrådsskiftet, sier Aasen.

• LES OGSÅ: Et byrådsbudsjett spekket med gode nyheter. Her er oversikten

Finner positive tegn

Det er likevel ikke bare negative trender i boligpolitikken i hovedstaden. Den mangeårige daglige lederen ser en positiv endring når det gjelder holdningene til det å skulle skape et godt boligmarked for de svakeste i hovedstaden.

— Vi har de par siste årene opplevd en svært positiv utvikling når det gjelder samarbeidet med kommunen. Ikke minst ser vi en veldig gledelig utvikling hos Boligbygg når det gjelder å ikke bare tenke forretning, men også tenke på beboernes beste, sier han.

Aasen understreker at dette ikke er endringer som er gjort over natta, etter 17 år med borgerlig styring, men gleder seg over å se endringene.

Byrådet: — Vanskelige prioriteringer

Tilskuddsordningene til de frivillige og idielle organisasjonene styres av velferdsetaten. Her har man i år opplevd en stor økning i antallet lag og organisasjoner som søker om økonomisk pengestøtte. Derfor har man måttet gjøre store og vanskelige prioriteringer.

— Den økende interessen for disse støtteordningene har ført til at vi i år har måttet gjøre store og vanskelige prioriteringer. Vårt forslag til driftsstøtte til Leieboerforeningen er på samme nivå som det var før bystyrets behandling i fjor. Vi har i tillegg foreslått å øke tilskuddet til foreningens arbeid med kommunale gårdsstyrer med 220.000, sier byrådssekretær for eldre, helse og sosiale tjenester, Anna Tresse (SV).

Hun understreker at ekstrabevilgningene til vedlikehold og bomiljøtiltak som etterlyses av Aasen, var en ekstraordinær engangssatsing.

Byrådet vil få fart på rehabiliteringsabarbeidet

Både Tresse og byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad (Ap), er opptatt av å forbedre hovedstadens boligtilbud til byens vanskeligstilte. De forsikrer at dette arbeidet vil fortsette også neste år.

— Byrådet vil få fart på rehabiliteringen og få bukt med vedlikeholdsetterslepet. Derfor vil vi gi Boligbygg de økonomiske musklene til å prioritere dette. Også de som bor i kommunale boliger skal ha et skikkelig botilbud. Vi setter av 40 millioner ekstra til rehabilitering, samtidig som vi reduserer utbyttene våre fra kommunale leiligheter med 50 millioner i 2018 og det samme i 2019, sier Lippestad.