Hun kjempet for kvinners stemmerett. Nå reises det statue av Anna Rogstad foran Stortinget

Det er Kunst i offentlige rom under Kulturdepartementet som lyser ut oppgaven med å lage en skulptur av Anna Rogstad på Eidsvolls plass. Oppføringen skjer i forbindelse med Stortingets markering av 100 år med fast kvinnelig representasjon.

Anna Rogstad var den første kvinnen som møtte på Stortinget. Det er besluttet i Stortingets presidentskap at verket skal være en skulptur som har portrettlikhet med Rogstad.

• Les også: "Dette er ikke mitt Oslo": — Her er det noen som ikke har vært bevisste nok, og rett og slett trykket på feil knapper

Valgt for Frisinnede Venstre

Anna Georgine Rogstad var en norsk lærerinne, kvinnesaksforkjemper og politiker. Hun representerte Frisinnede Venstre i valgsamarbeid med Høyre da hun, som første kvinne, møtte på Stortinget den 17. mars 1911.

− På Eidsvolls plass er det fem menn, og ingen kvinner. Vi retter ikke opp skjevheten ved å lage en statue, men det er et viktig steg, sier stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen i en pressemelding.

Vinner av konkurransen skal annonseres medio september 2021. Skulpturen skal avdukes 8. mars 2023.

Fem mannlige skulpturer

Det ble mellom 1964 og 2014 reist fem skulpturer av menn med historisk betydning for nasjonen Norge, og Stortinget. Disse skulpturene står i dag på Eidsvolls plass; Stortingspresident W.F.K. Christie, Christian Frederik, parlamentarismens far Johan Sverdrup, stortingspresident Carl Joachim Hambro, og statsminister Christian Michelsen.

Mange vil si det er på tide med kvinnelig representasjon foran Stortinget. I tillegg skal det males et portrett av Karen Platou til stortingsbygningen. Karen Platou var den første faste, valgte, kvinnelige stortingsrepresentanten.

Fem personer i juryen

Stortinget har oppnevnt en jury som skal være prosjektets beslutningsorgan. Juryen ledes av stortingspresidenten og består av Tone Trøen fra Stortinget (leder), stortingsrepresentant Eva Kristin Hansen, stortingsrepresentant Olemic Thommessen, Vibeke Waallann Hansen fra Nasjonalmuseet og kurator Silja Leifsdottir, fra Norsk billedhoggerforening.

Eidsvolls plass er en av landets mest kjente arenaer for markeringer, demonstrasjoner og ytringer. Plassen fikk sitt navn i 1864 da stortingsbygningen var under oppføring. Tanken var å understreke forbindelsen mellom Riksforsamlingen på Eidsvoll og Stortinget. Året etter kom løvene på plass foran stortingsbygningen og med dem tilnavnet Løvebakken.