En ulykke eller et terroranslag mot Oset renseanlegg ved Maridalsvannet ville tørrlegge nesten hele Oslo i løpet av få timer. Nå krever Statens mattilsyn at Oslo kommune sørger for en reserve-vannforsyning.
– Statens mattilsyn pålegger Oslo å ha en plan for reserveforsyning av drikkevann til innbyggerne innen 1. august i år. Staten krever også at reserveforsyningen er bygget innen utgangen av 2027. Det var i forbindelse med vann- og avløpsetatens årsberetning nylig at direktør Anna Maria Aursund presenterte disse kravene til bystyrets miljø- og samferdselskomite.
Kun noen få setninger om drikkevann
Allerede i vinter varslet Statens mattilsyn kommunen at det statlige vedtaket ville komme i løpet av våren. Men for under en uke siden sendte det rødgrønne byrådet ut 500.000 sms-er om ny kommuneplan til byens innbyggere. En kommuneplan som kun inneholder noen få setninger og punkter om at Oslo mangler forsvarlig kilde og anlegg for rent reservevann. Byrådet henviser i sin plan kun til en tidligere beredskapsanalyse. Dette til tross for at det i snart 70 år har vært kjent at Oslo mangler en reservekilde for rent vann.
Forslaget til ny kommuneplan skal skissere hvordan Ap/SV/MDG-byrådet vil utvikle Oslo i tiårene fremover. I planen står det mye om ren luft og hvordan Oslo skal bli en grønnere by med lavere CO2-utslipp i tiårene fremover, men lite om drikkevann.
Annonse
Men heller ikke det borgerlige byrådet, som gikk av etter valget i 2015, ga rent reserve-drikkevann noe særlig oppmerksomhet i sin kommuneplan. En eneste setning var alt Høyre/KrF/V-byrådet skrev i kommuneplanen: "Videre arbeid med ny vannkilde er høyt prioritert".
Maridalsvannet ved Oset renseanlegg. Foto: Wikipedia
Fullgodt reservevann koster opp mot 10 milliarder
– Det er ingen uenighet mellom vann- og avløpsetaten, beredskapsetaten og Mattilsynet i denne saken. Vi forholder oss til hva som blir pålagt og avventer den politiske behandlingen, sier direktør Aursund i vann- og avløpsetaten.
Ifølge daværende miljø- og samferdselsbyråd, Ola Elvestuen (V) vil et fullgodt reservesystem for drikkevann til 90 prosent av Oslos innbyggere bli dyrt. Dersom Oslo skal ha en ny vannkilde, nytt renseanlegg og nytt ledningsnett, blir kostnadene trolig opp mot ti milliarder kroner. Og den summen må brukes i løpet av de neste ti årene dersom kommunen skal holde tidsfristen satt av staten. Med andre ord en milliard årlig til noe folk flest ikke vil legge merke til.
Politikere har somlet og utsatt siden tidlig 1950-tall
Den sørøstlige delen av Oslo får drikkevann fra Elvåga-vassdraget i Østmarka. Vannet herfra går til om lag ti prosent av byens innbyggere. Men hverken vannledningene eller renseanlegget er slik at hoveddelen av Oslos innbyggere kan ha dette som reservekilde. Derfor har sentrale Oslo og flesteparten av innbyggerne aldri hatt en reserveløsning.
Dette til tross for at daværende vann- og kloakkvesenet allerede tidlig på 1950-tallet gjorde byens politikere klar over at det måtte bevilges penger til å bygge vannledninger fra en ny reservekilde.
Holsfjorden ble vurdert som reservekilde
Men årene gikk. 1950-tall ble til 1960-tall uten at byens fremste tillitsvalgte foretok seg noe som helst. Riktignok ble Hurdalssjøen, Randsfjorden, Glomma, Øyeren og sogar Mjøsa vurdert som reserve-vannkilde.
Men først i 1973 foreligger det et vedtak fra bystyret om at Holsfjorden, en fjordarm av Tyrifjorden i Buskerud, skulle være Oslos nye reserve-vannkilde. Holsfjorden er i dag drikkevann for både Asker og Bærum. Planer ble lagt for en tunnel fra Holsfjorden til Oslos vannett. Men i 1976 trekker Oslo bystyre planene og avslutter samarbeidet med Asker og Bærum.
Igjen skal det gå flere tiår før Oslo bystyre tar opp igjen bekymringsmeldingen fra tidlig på 1950-tallet. I jappetiden, på 1980-tallet, står aldri hovedstadens sårbare vannforsyning på dagsorden. Mens både blå og røde byråd styrer byen, skjer det fortsatt ingenting med reserveplanene for Oslos vannforsyning. Men den varme og tørre sommeren 1996 skremte byens slumrende politikere.
Maridalsvannet holdt på å tørke inn
I dag er det slik at Maridalsvannet "drikkes opp tre ganger årlig". Det vil si at Oslos hovedkilde for vann faktisk tømmes tre ganger hvert år. Tørkesommeren 1996 truet plutselig vannforsyningen, da vannstanden i Maridalsvannet sank dramatisk.
Oslos vannplaner fra 1973 ble børstet støv av mens resten av verden forberedte seg på millenimumsskiftet. I 1998 vedtar Oslo bystyre "Hovedplan for Oslos vannforsyning". Holsfjorden i Buskerud er igjen aktuell som reservekilde. Denne gangen planlegges det å føre drikkevannet gjennom Nordmarka til et nytt renseanlegg på Vettakollen.
I bystyre-vedtaket fra 1998 står det at Holsfjordprosjektet skal ha byggestart "så tidlig som mulig". Men sju år etter blir planene endret på nytt.
Borgerlig byråd stanset planer
I 2005 har det gått over 50 år siden Oslos folkevalgte fikk vite at byen trengte en reservekilde, for at innbyggerne skulle være sikret rent drikkevann dersom Maridalsvannet blir satt ut av spill. En analyse viser at en vanntunnel fra Holsfjorden ikke er like smart som å bygge ut eksisterende Oset renseanlegg ved Maridalsvannet. Og i 2010 skrinlegges Holsfjorden som alternativt drikkevann for andre gang, fordi det daværende, borgerlige byrådet mener det er alt for dyrt.
Politikere i Oslo er, som sine kolleger andre steder i verden, lite begeistret for dyre planer, der byggeprosjektet varer så lenge at en politisk motstander ender med å klippe snoren ved åpningsseremonien. Men med vedtaket fra Statens mattilsyn spørs det om Oslo bystyre nå har noe valg. Nesten 70 år med politisk vannsomling kan gå mot slutten. 1. januar 2028 er kommunen pålagt å ha gjennomført statens krav om en fullgod reserveløsning for rent drikkevann.
