Etter at Gro Elisabeth Sille hadde sunget «Norge i rødt, hvitt og blått», gikk Svein Østvik på den lille scenen og holdt en appell: — Jeg ble så bevega. Jeg kjente det da hun sang nå, sa han og fortsatte: — Jeg kjente at tenkt at dette, som vi prøver å få fram, naturgaven vi har ved å være menneske, naturligheten vår, alt vi har i oss av kjærlighet og evner og kreativitet og vakkerhet og ønske om noe bra, det prøver de å ta bort gjennom å stemple oss som rare. Hvordan er det mulig, egentlig?
Foto: André Kjernsli