Løkka-ungdom har dårligst psykisk helse i hele Oslo

Så mye som 25 prosent av Grünerløkka-elevene på videregående sliter med depresjon, ifølge en rapport fra NOVA.

Antall unge med psykiske vansker har økt de siste tiårene og Oslo kommer dårligere ut enn resten av landet, ifølge rapporten. Og Grünerløkka har altså de største utfordringene av alle. Elever på videregående i bydelen sliter mest med både angst og depresjoner i hele Oslo.

VårtOslo har tatt opp temaet med byrådssekretær i byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester, Anna Tresse (SV). Tresses byrådsavdeling har ansvaret for forebyggende barne- og ungdomsarbeid.

— Bydel Grünerløkka er en sentrumsbydel med stor andel kommunale boliger, høy andel familier med sosioøkonomiske utfordringer, mange enpersonshusholdninger og trangboddhet, sier hun.

— Barn som vokser opp i fattigdom og i dårlige bomiljøer har større risiko for å få problemer rundt de fleste områder av barns utvikling.

50 millioner til å bedre boforhold

Tresse trekker frem at byrådspartiene har inngått et budsjettsamarbeid for 2017 om å bedre forholdene i de kommunale bygårdene, med støttepartiet Rødt. Det skal settes av 50 millioner kroner til en nabolagspakke som skal bedre boforholdene.

— Tanken er å bruke midlene på en fysisk opprustning av bygårdene og samtidig inkludere ungdommene i prosjektene. Å på en måte gi ungdommen eierskap til sitt eget liv og ikke bare bestemme hvordan de skal ha det der de bor, sier byrådssekretæren.

Rapporten viser at det er en større andel unge med lav sosial bakgrunn som har depressive symptomer, enn de med høyere sosial bakgrunn. Unge med lavere sosial bakgrunn har også lavere selvbilde.

Spurte 24 000 ungdommer

NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, gjennomførte i 2015 en av de største ungdomsundersøkelsene i Norge.

Hovedrapporten fra «Ung i Oslo 2015» tar for seg hvordan ungdommer har det i de ulike bydelene, og sammenlikner Oslo-ungdommen med resten av landet innenfor temaer som helse, skole og utdanning og rusmiddelbruk. Rapporten tar utgangspunkt i svar fra 24 000 ungdommer i ungdomsskole- og videregåendeskolealder.

25 prosent av Løkka-ungdommene sliter

I følge rapporten sliter videregåendeelever på Grünerløkka mer enn gjennomsnittet i Oslo med angst, depresjoner og dårlig selvbilde. Så mange som 25 prosent melder om depressive symptomer.

Tall fra Oslo kommune viser at i tillegg til depresjon, sliter hele 10 prosent av elevene på Løkka med angstsymptomer.

Sammen med bydel Sagene har Grünerløkka-ungdommen i tillegg dårligst selvtillit i Oslo.

Selv om depresjonstallene for Grünerløkka er skremmende lesning, er ikke statistikken for resten av byen særlig lystig heller. I statistikken til høyre ser du hvordan det ligger an i de andre bydelene, ifølge rapporten.

Barnehjernevernet

Bydelene har ansvar for å følge opp ungdommene, men samtidig fange opp og bistå de som står i fare for å falle utenfor.

— Målet er å være der ungdommen er slik at vi kan ta tak i problemene før det blir alvorlige problemer, sier Tresse. Forebyggingen skjer blant annet gjennom samtaler i videregående skoler.

Tresse trekker frem den nye Folkehelseplanen for 2017-2020, som blir behandlet av bystyret våren 2017. Gjennom byrådets satsing, «Barnehjernevernet», vil byrådet fremme en rekke tiltak som skal gjøre det enklere å avdekke og melde fra om overgrep og traumer i barnas første leveår.

— Kan være livreddende

— Vi vet stadig mer om hvor skadelig det er med overgrep og traumer i de første leveårene. Barnehjernevernet skal verne om barns psyke gjennom å øke kunnskapen om traumer og overgrep blant barna, lærere, barnehageansatte og foreldre, forteller Tresse.

Hun påpeker at alle som jobber med barn skal vite hva de kan gjøre for barn i risikogruppen.

— Det kan være livreddende for noen, og forhåpentligvis være med på å bedre den psykiske helsen for flere, forteller hun om satsingen.

Løkka: Mindre idrett, mer rus og skulking

Grünerløkka er også den bydelen der ungdommer er minst aktive i organiserte fritidsorganisasjoner, ifølge rapporten. Samtidig har flere av ungdommene brukt rusmidler og flere skulker skolen.

Bydelens oppvekstdirektør, Anita Lisbakken, sier at hun kjenner til undersøkelsen og er klar over utfordringene.

— Forebyggende arbeid blant barn og unge er ett av våre viktigste satsningsområder og vi har de siste årene økt innsatsen overfor barn og ungdom, opplyser hun.

Flere ansatte i felten enn noen annen bydel

I følge Lisbakken har bydel Grünerløkka flere ansatte ute i felten enn noen annen bydel. De informerer ungdommer om hva slags tilbud bydelen har.

I tillegg samarbeider bydelen tett med skolene.

— Bydelen har miljøarbeidere på ungdomsskolene som jobber målrettet mot ungdom som står i fare for å slutte på skolen. Dersom noen er i ferd med å slutte har vi ansatte som jobber for å få ungdommene i daglig aktivitet igjen.

Viktig med lett tilgjengelige tilbud

Byrådssekretær Tresse mener det er viktig å få på plass lavterskeltilbud i bydelene for de med psykiske utfordringer: — Vi må ha lavterskeltilbud med enkel tilgang.

Flere av tilbudene er bydelsregulerte og kan kun benyttes dersom man har bostedsadresse innenfor bydelen. Mange av tjenesten er heller ikke hjemlet i noen lov og avhenger da mye av bydelenes egne prioriteringer. Likevel finnes det flere alternativer.

— Det har de siste årene vært en stor satsning på tilbud til barn og unge og etablering av lavterskeltilbud til ungdommer innen psykisk helse og rus. Vi gjør en del pilotprosjekter og prøver ut mye nytt. En del tilbud har veldig god effekt, sier byrådssekretæren.

— Må fjerne skam og tabuer

Ung i Oslo 2015 konkluderer også med at økningen av psykiske plager skyldes en større åpenhet rundt temaet.

— Vi har fått en større åpenhet rundt det, men jeg har stor tro på at det å fjerne skam og tabuer vil gjøre det lettere for flere å få hjelp. Det er viktig å skape en arena der barn kan snakke om problemer allerede fra barnehagealder, mener Tresse.

Etterlyser et felles løft

Den største utfordringen ligger mellom kommunehelsetjenesten og spesialhelsetjenesten, og for å få hjelp av spesialhelsetjenesten må man ofte være veldig syk, ifølge Tresse.

— Det må stadig jobbes for å unngå at folk venter for lenge på å motta hjelp, eller havner mellom to stoler. Det trengs et felles løft. Det er viktig med et langsiktig, forebyggende samarbeid, men samtidig vet vi at det tar mange år å få på plass. De som sliter i dag har behov for hjelp i dag.