Stående applaus for Shabana Rehman under gravferden fra Rådhuset

Ali holdt minnetale for Shabana Rehman, som døde 46 år gammel den 29. desember.

– Som alle komikere elsket også Shabana applaus. Jeg håper derfor alle vil være med på å gi Shabana hennes siste stående applaus, så kraftig at hun hører den. Kan alle reise seg? Takk for alt, Shabana, sa Zahid Ali.

• Les også: Flere foreslår å oppkalle gate etter Shabana Rehman

Båret ut til "Mitt lille land"

Alle tilstedeværende i Oslo rådhus fulgte oppfordringen.

Den prisbelønte samfunnsdebattanten, frihetsforkjemperen og komikeren Shabana Rehman gikk bort etter knapt ett år med kamp mot kreft.

Regjeringen besluttet i forrige uke å hedre henne med gravferd på statens bekostning i Oslo rådhus.

Etter en rekke minneord og kunstneriske innslag avrundet seremonien med at Rehmans tantebarn sammen leste hennes tekst «Hjertets migrasjon».

Til toner fra flygelet, Ole Paus' «Mitt lille land», ble kisten båret ut.

Sterkt og varmt

Zahid Ali fortalte i sin tale varmt om hvordan han og Rehman raskt ble venner allerede i andre klasse på Nordstrand skole i 1984.

– Jeg var alltid veldig fascinert av hvor ofte hun turte å rekke opp hånden i timen, og spørre om ting som alle lurte på.

Talen vekket latter og framkalte tårer. Ali fortalte også om en sårbar venn. I de røffeste debattene, der hun ofte fremsto som både sterk, tydelig og kompromissløs, kunne man samtidig ane den bakenforliggende usikkerheten.

– Hun kunne være livredd for det hun skulle si, og livredd for det hun hadde sagt, men hun sa det likevel.

Han fortalte at Rehman ble redd for å bevege seg ute blant folk.

– Enkelte dumme mennesker kunne slenge kommentarer etter henne. Noen var aggressive, de ropte og viste henne finger'n. Slike ting kunne gå sterkt inn på henne

Etter Alis tale fikk de fremmøtte høre Rehmans stemme i et opptak der hun leser teksten «Hører du Trommen», fremført på Psykologikongressen i 2021.

Tar til orde for minnesmerke

Fem nære og bekjente av Rehman bidro med minneord i gravferden.

Tidligere generalløytnant Robert Mood sa at Shabana Rehman var et av de modigste menneskene han har møtt.

– Norge, i all vår rike selvgodhet, trenger ditt mot og ditt speil, men du dro videre på din reise altfor tidlig, sa Mood.

Det siste året av sitt liv skrev Rehman åpent om kreftbehandlingen i Nettavisen.

Redaktør Erik Stephansen holdt sin tale, før Sarah Gaulin sa sine minneord. Gaulin leder LIM (Likestilling, integrering, mangfold), som er en ikke-statlig organisasjon som arbeider for å fremme innvandrernes deltakelse, tillit og tilhørighet til det norske samfunnet.

Subjekt-redaktør Danby Choi tok i sin tale til orde for et varig minnesmerke.

– Hun burde få sin egen gate fordi hun viste en tredje vei i så mange debatter. Vi burde hatt en Shabanas vei. Fordi hun bana vei, sa Choi, som omtalte henne som en viktig storesøsterskikkelse.

– For liberale innvandrere som meg, og de mange som har kommet etter henne, er hun en av de viktigste nordmennene som har levd.

Tid for å minnes

Mange var i Oslo rådhus for å ta et siste farvel med Shabana Rehman. Sist ankom kronprins Haakon.

Christian Lomsdalen fra Human-Etisk Forbund (HEF) ledet seremonien og ønsket velkommen.

Det var også taler på vegne av storting og regjering. Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen omtalte Rehman som en pioner.

– Hun var en av de første med minoritetsbakgrunn som klarte å bryte lydmuren i offentligheten og nå ut til et større publikum, sa Trettebergstuen.

– Hun løftet en mulla – og hun beveget et helt folk.

Stortingspresident Masud Gharahkhani sa at Norge må ta farvel med en stemme vi egentlig ikke har råd til å miste.