Kim Friele døde mandag 22 november, 86 år gammel. Her fra et foredrag under Prideuken i Oslo i 2019.

I dag tar vi et siste farvel med Kim Friele

Homopioner Kim Friele bisettes mandag fra Oslo domkirke på statens bekostning. Koronatiltak begrenser antallet gjester, men seremonien blir direktesendt.

Publisert

Kim Friele sovnet stille inn om kvelden mandag 22. november, 86 år gammel.

Dagen etter ble det klart at hun hedres med gravferd på statens bekostning for sin livslange innsats for homofiles rettigheter.

Kun rundt 100 nordmenn har fått en statlig begravelse siden ordningen ble innført i 1881.

Mandag tar Norge et siste farvel med forfatteren og aktivisten fra Fana i Bergen. Samtidig setter de nylig innførte koronatiltakene sine begrensninger på antallet gjester som kan være til stede i bisettelsen.

Oslo domkirke har plass til rundt 900 personer, men mandag kan det være maksimalt 600 til stede, fordelt på tre kohorter på 200 hver, ifølge VG.

Da homofili var ulovlig i Norge, satt Kim Friele hver lørdag på en benk utenfor Nationaltheatret for å speide etter mulige likesinnede. I 2019 ble denne benken oppkalt etter henne, og i dagene etter hennes død ble benken overlesset med blomster og lys.

Direktesendte seremonier

Men man kan bivåne bisettelsen hjemmefra. Seremonien blir nemlig direktesendt på NRK fra klokken 12, skriver Blikk.

Dronning Sonja, kronprinsesse Mette-Marit og statsminister Jonas Gahr Støre er blant de mange prominente gjestene som er til stede.

Under bisettelsen vil Friele hedres ved at rådhusklokkene spiller sangen «Over The Rainbow», skriver VårtOslo. Etter bisettelsen i domkirken vil det bli holdt en minnestund i Operaen i Bjørvika, som også vil bli direktesendt.

Hedres på mange vis

I en tid da homoseksualitet var forbudt i Norge, satt Kim Friele hver eneste lørdag på en benk utenfor Nationaltheatret stasjon i Oslo og speidet etter andre som følte som henne. I 2019 ble en av disse benkene oppkalt etter Friele, og i dagene etter hennes død har mange lagt ned blomster, regnbueflagg og kort på benken.

Det er nå foreslått å kalle opp plassen foran benken etter Friele, skriver Aftenposten.

Hyllestene fra norsk offentlighet har stått i kø i etterkant av Frieles bortgang, blant annet fra kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap), som selv er åpent homofil.

– Friele vil for alltid være symbolet på at endring er mulig, en av årsakene til at folk som meg kan leve i frihet, og et forbilde for oss alle. For meg var hun også en personlig venn, sa hun til NTB da dødsfallet ble kjent.

Kim Friele i 1971 da hun var generalsekretær i homoforbundet «Det Norske Forbund av 1948». På dette tidspunktet var homofili fremdeles forbudt i Norge.

Lang kamp mot diskriminering

Kim Friele, som egentlig het Karen-Christine Friele, ble født i Bergen 27. mai 1935. Hun bodde store deler av livet i Oslo, men flyttet etter hvert til Geilo, der hun bodde fram til sin død.

Hun ble i 1963 den første som sto offentlig fram som lesbisk i Norge.

Friele sto i spissen for kampen mot straffelovens paragraf 213, som kriminaliserte homofili. Loven ble avskaffet i 1972.

Hun var dessuten sterkt medvirkende til at homofili ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1977, samt at straffelovens paragrafer mot rasisme, inkludert diskriminering basert på seksuell legning, ble innført.

Kim Friele sammen med sin Wenche Lowzow (t.h.) i 1993 da de inngikk partnerskap i Oslo rådhus.

Friele ble tildelt en rekke priser og utmerkelser i løpet av sitt liv, blant annet Fritt Ord-prisen. I 2000 ble hun også utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

På slutten av 1970-tallet innledet hun et forhold med Wenche Lowzow, som var landets første åpent homofile stortingspolitiker. Da Lowzow døde i 2016, 90 år gammel, hadde de to fått nesten 40 år sammen.

Powered by Labrador CMS