Fjorden er for alle! sier Ane Katrine Øverseth Olsen (Rødt). Fra Rødt Gamle Oslos badeaksjon for friområde på Sukkerbiten, juni 2022.Foto: Privat
Ane Katrine (35): – Mange grådige utbyggere har visjoner for bydelen. Deres profittmotiver må gjennomskues
– Jeg smiler hver dag jeg står på stand og snakker med folk i valgkampen. Å ha samtaler med så mange ulike folk om hva de er opptatt av i Gamle Oslo er veldig meningsfullt og hyggelig.
Ane Katrine Øverseth Olsen (35) bor på Tøyen. For tiden er hun
vikar som organisasjonssekretær for Rødt Oslo. Samtidig skriver hun på en
mastergrad i kunsthistorie. Som lokalpolitiker stiller hun som 1. kandidat til
bydelsutvalget for Rødt i Gamle Oslo.
– Hvor gikk sommerferien og med hvem?
– Med Covid “heme” på Toten; rolig og med mye regn, men tid
til å henge på verkstedet med foreldrene mine, som er kunstnere. Aller helst
skulle jeg reist nordover og vært i Lyngen i Troms sammen med broren min og
slekta der, for jeg er veldig glad i å dra på havet å fiske og være ute i
naturen.
Kandidat til kommunevalget
Hver dag frem til kommunevalget den 11. september kan du lese et nytt intervju med en av kandidatene til årets lokalvalg gjennom VårtOslo-spalten «Stiller til valg».
I Oslo er det valg både til bystyret og byens 15 bydelsutvalg denne høsten.
– Hvilken hendelse og/eller person fikk deg til å engasjere
deg i politikken?
– NAV-skandalen i 2019 gjorde meg så sint at det ble helt
nødvendig å gjøre noe konkret for å jobbe for endring, så da meldte jeg meg inn
i Rødt. Det at vi svikter de svakeste i samfunnet, gjør sjuke folk fattige og
behandler dem med mistillit og straff er totalt uakseptabelt og ikke en
velferdsstat verdig.
Annonse
Jeg har selv erfaring med å være langvarig syk og vet noe om
den økonomiske usikkerheten som fører med - du skal helst ha en del ressurser
for å klare deg bra. «Arbeidslinja» i dagens NAV påfører folk som ikke kan
jobbe skam og økonomisk straff, mens det de trenger er tid, hjelp, tillit og
økonomisk trygghet.
Rødt er det partiet som tar tydeligst motmæle mot
velferdskutt og kjemper for at vi skal ha et sikkerhetsnett der alle er trygge.
– Hvilken arbeidsdag var den beste så langt i år?
– Nylig var Siavash Mobasheri, 1. kandidaten til bystyret
for Rødt Oslo, på NRK sin storbynattsending og snakket boligpolitikk og
Hagegata 30, en sak vi har jobbet mye med i Gamle Oslo.
Blokka på Tøyen torg har stått tom i snart ti år og er et
eksempel på manglende handlekraft fra de andre politiske partiene til å faktisk
gjøre noe med boligkrisa. At Rødt har sikret penger i budsjettet til
rehabilitering av blokka er jeg stolt av å ha vært med på å jobbe for.
– … og hvilken var den tøffeste å komme igjennom?
– Jeg satt på et bibliotek i Roma og studerte da ungdommene
fra NSR Nuorat og Natur og ungdom okkuperte lobbyen til Olje- og
energidepartementet som protest mot den ulovlige vindkraftutbyggingen på Fosen,
i mars i år.
I uka som fulgte klarte jeg ikke å konsentrere meg om
studier i det hele tatt. Jeg kjente meg så alt for langt unna og alt jeg ville
var å komme meg hjem så jeg kunne bidra i aksjonene og støtte aksjonistene.
Da sannhets- og forsoningskommisjonens rapport ble lagt frem
i juni, var det dagen før 600-dagers markeringa for det pågående
menneskerettighetsbruddet på Fosen. Likevel foretok ikke regjeringa seg noen
ting. Fornorskninga fortsetter, og ignoransen fra staten er både provoserende
og skuffende.
– Hva lokket frem det største smilet hos deg i år?
– Jeg smiler hver dag jeg står på stand og snakker med folk
i valgkampen. Å ha samtaler med så mange ulike folk om hva de er opptatt av i
Gamle Oslo er veldig meningsfullt og hyggelig.
Ellers kan det nevnes at jeg ble ganske letta da jeg fikk
meg fast adresse i bydelen etter over et år med en nomadisk tilværelse. Det er
greit å ikke være folkeregistrert i en postkasse når man stiller til valg.
– Erna Solbergs utspill om tannlegeregninga hun har råd til.
Hun som har millionlønn snakker om sin økonomiske situasjon som om hun ikke
tilhører en elite. Det viser så tydelig at Høyre er helt blinde for hva slags
virkelighet andre folk lever i.
Det er ei økonomisk forskjellskrise i Norge, og
vanlige folk har ikke råd til ost. Virkeligheten er at folk står i matkø på
Grønland og køene vokser.
– Hvilken beslutning var den viktigste du har tatt i år?
– Å si ja til å stille som 1. kandidat for Rødt i Gamle
Oslo. Bydelen har store klasseforskjeller og en mangfoldig identitet, så det
blir viktig å slåss for en inkluderende bydel som tar vare på folk.
Det er
mange grådige utbyggere som har visjoner for hva bydelen kan bli. Deres
profittmotiver må gjennomskues, og Rødt vil heller lytte til hva beboerne
trenger, for her er det mye å kjempe for.
– … og når tok du feil og måtte korrigere kursen?
– Jeg er en utålmodig tidsoptimist som vil få til veldig
mye, men døgnet har bare 24 timer og da er det kanskje ikke nødvendig å
produsere 13.000 lokale løpesedler… Om veilederen min (som bor i samme bydel)
leser dette, så skjønner han vel også hvorfor jeg ikke har levert
masteroppgaven ennå.
Tid er ikke relativt så da er det viktig å anerkjenne
verdiene sine og bruke dem som et kompass, men det krever å rydde bort andres
forventninger og faktisk leve etter det man står og brenner for.
– … og når skulle du ha holdt munn?
– Aldri.
– Hvilket tall reagerte du på i år?
– At for å ha råd til en “hensiktsmessig bolig” i Oslo så
bør du ha en årslønn på 780 000 kr. Det er over en halv million kroner mer enn
det folk som lever på stønader og minstesatser har å rutte med. Hvor skal de
bo?
Når i tillegg andelen boliger i Oslo en sykepleier med full lønn har råd
til å kjøpe er på 1,3 prosent, så er det ganske mange som sliter med å ha råd
til et sted å bo.
– … og hva vil du gjerne endre hurtigst mulig i Oslo?
– Boligpolitikken! Vi må ta politisk kontroll over
boligsektoren, ikke late som ingenting kan gjøres fordi markedet styrer. Det er
en boligkrise i byen, husleia er alt for høy og boligkjøp bare en fjern drøm
for mange.
Vi må bygge opp en ikke-kommersiell boligsektor med rimelige
hjem for alle til både leie og eie. Dessuten ha på plass en husleielov,
redusere husleia og avskaffe systemet med at folk i kommunale boliger må betale
markedspris, for det er å holde folk i fattigdom.