Ane Katrine (35): – Mange grådige utbyggere har visjoner for bydelen. Deres profittmotiver må gjennomskues

Ane Katrine Øverseth Olsen (35) bor på Tøyen. For tiden er hun vikar som organisasjonssekretær for Rødt Oslo. Samtidig skriver hun på en mastergrad i kunsthistorie. Som lokalpolitiker stiller hun som 1. kandidat til bydelsutvalget for Rødt i Gamle Oslo.

– Hvor gikk sommerferien og med hvem?

– Med Covid “heme” på Toten; rolig og med mye regn, men tid til å henge på verkstedet med foreldrene mine, som er kunstnere. Aller helst skulle jeg reist nordover og vært i Lyngen i Troms sammen med broren min og slekta der, for jeg er veldig glad i å dra på havet å fiske og være ute i naturen.

– Hvilken hendelse og/eller person fikk deg til å engasjere deg i politikken?

– NAV-skandalen i 2019 gjorde meg så sint at det ble helt nødvendig å gjøre noe konkret for å jobbe for endring, så da meldte jeg meg inn i Rødt. Det at vi svikter de svakeste i samfunnet, gjør sjuke folk fattige og behandler dem med mistillit og straff er totalt uakseptabelt og ikke en velferdsstat verdig.

Jeg har selv erfaring med å være langvarig syk og vet noe om den økonomiske usikkerheten som fører med - du skal helst ha en del ressurser for å klare deg bra. «Arbeidslinja» i dagens NAV påfører folk som ikke kan jobbe skam og økonomisk straff, mens det de trenger er tid, hjelp, tillit og økonomisk trygghet.

Rødt er det partiet som tar tydeligst motmæle mot velferdskutt og kjemper for at vi skal ha et sikkerhetsnett der alle er trygge.

– Hvilken arbeidsdag var den beste så langt i år?

– Nylig var Siavash Mobasheri, 1. kandidaten til bystyret for Rødt Oslo, på NRK sin storbynattsending og snakket boligpolitikk og Hagegata 30, en sak vi har jobbet mye med i Gamle Oslo.

Blokka på Tøyen torg har stått tom i snart ti år og er et eksempel på manglende handlekraft fra de andre politiske partiene til å faktisk gjøre noe med boligkrisa. At Rødt har sikret penger i budsjettet til rehabilitering av blokka er jeg stolt av å ha vært med på å jobbe for.

– … og hvilken var den tøffeste å komme igjennom?

– Jeg satt på et bibliotek i Roma og studerte da ungdommene fra NSR Nuorat og Natur og ungdom okkuperte lobbyen til Olje- og energidepartementet som protest mot den ulovlige vindkraftutbyggingen på Fosen, i mars i år.

I uka som fulgte klarte jeg ikke å konsentrere meg om studier i det hele tatt. Jeg kjente meg så alt for langt unna og alt jeg ville var å komme meg hjem så jeg kunne bidra i aksjonene og støtte aksjonistene.

Da sannhets- og forsoningskommisjonens rapport ble lagt frem i juni, var det dagen før 600-dagers markeringa for det pågående menneskerettighetsbruddet på Fosen. Likevel foretok ikke regjeringa seg noen ting. Fornorskninga fortsetter, og ignoransen fra staten er både provoserende og skuffende.

– Hva lokket frem det største smilet hos deg i år?

– Jeg smiler hver dag jeg står på stand og snakker med folk i valgkampen. Å ha samtaler med så mange ulike folk om hva de er opptatt av i Gamle Oslo er veldig meningsfullt og hyggelig.

Ellers kan det nevnes at jeg ble ganske letta da jeg fikk meg fast adresse i bydelen etter over et år med en nomadisk tilværelse. Det er greit å ikke være folkeregistrert i en postkasse når man stiller til valg.

Bystyrerepresentanten (Sp) mener Oslos eldreomsorg trenger en reform: – Kraftig utvidelse av sykehjem og krav på sykehjemsplass etter 85 år

– … og hva klasket du deg selv i pannen av?

– Erna Solbergs utspill om tannlegeregninga hun har råd til. Hun som har millionlønn snakker om sin økonomiske situasjon som om hun ikke tilhører en elite. Det viser så tydelig at Høyre er helt blinde for hva slags virkelighet andre folk lever i. 

Det er ei økonomisk forskjellskrise i Norge, og vanlige folk har ikke råd til ost. Virkeligheten er at folk står i matkø på Grønland og køene vokser.

– Hvilken beslutning var den viktigste du har tatt i år?

– Å si ja til å stille som 1. kandidat for Rødt i Gamle Oslo. Bydelen har store klasseforskjeller og en mangfoldig identitet, så det blir viktig å slåss for en inkluderende bydel som tar vare på folk. 

Det er mange grådige utbyggere som har visjoner for hva bydelen kan bli. Deres profittmotiver må gjennomskues, og Rødt vil heller lytte til hva beboerne trenger, for her er det mye å kjempe for.

– … og når tok du feil og måtte korrigere kursen?

– Jeg er en utålmodig tidsoptimist som vil få til veldig mye, men døgnet har bare 24 timer og da er det kanskje ikke nødvendig å produsere 13.000 lokale løpesedler… Om veilederen min (som bor i samme bydel) leser dette, så skjønner han vel også hvorfor jeg ikke har levert masteroppgaven ennå.

Tid er ikke relativt så da er det viktig å anerkjenne verdiene sine og bruke dem som et kompass, men det krever å rydde bort andres forventninger og faktisk leve etter det man står og brenner for.

– … og når skulle du ha holdt munn?

– Aldri.

– Hvilket tall reagerte du på i år?

– At for å ha råd til en “hensiktsmessig bolig” i Oslo så bør du ha en årslønn på 780 000 kr. Det er over en halv million kroner mer enn det folk som lever på stønader og minstesatser har å rutte med. Hvor skal de bo? 

– Faktum er at folk dør nesten et tiår tidligere på Sagene enn for eksempel Vestre Aker

Når i tillegg andelen boliger i Oslo en sykepleier med full lønn har råd til å kjøpe er på 1,3 prosent, så er det ganske mange som sliter med å ha råd til et sted å bo.

– … og hva vil du gjerne endre hurtigst mulig i Oslo?

– Boligpolitikken! Vi må ta politisk kontroll over boligsektoren, ikke late som ingenting kan gjøres fordi markedet styrer. Det er en boligkrise i byen, husleia er alt for høy og boligkjøp bare en fjern drøm for mange.

Vi må bygge opp en ikke-kommersiell boligsektor med rimelige hjem for alle til både leie og eie. Dessuten ha på plass en husleielov, redusere husleia og avskaffe systemet med at folk i kommunale boliger må betale markedspris, for det er å holde folk i fattigdom.