Vålerenga ishockey: – Vi har ryggen mot veggen – og det kler oss

Snakk om bragd; Jonas Oppøyen har rundet 400 offisielle kamper for Vålerenga. Enda mer imponerende er det når man i Vålerenga kun teller seriekamper, ikke som andre klubber som setter et hakk i stammen bare man værer lukta av en dommer.

28 år gamle Jonas debuterte i Vålerenga-drakt i 2007/08-sesongen, det blir den 13. sesongen han har vært i stallen. Fortsetter han å holde seg relativt skadefri, ender han høyt der oppe i spilte kamper sammen med legender som JonMagne Karlstad (548), Arne Billkvam (531), Brede Csiszar (515), Jim Marthinsen (509), Lars Erik Lund (506) og Øystein Olsen 500. Det er et steg fra 400 til 500, men jeg tror Jonas havner der oppe i «500-klubben».

Null skudd, en bragd

Lørdag var et ny-forsterket Stjernen på besøk i fortet vårt, Furuset Forum. Stjernen har svømt rundt nede i sumpa i starten av sesongen, men har nå fått opp dampen litt. Sparta bør passe seg litt for lillebror fra Fredrikstad.

Det er ikke så veldig mye å si om kampen mot Stjernen egentlig. Den var ikke velspilt, Vålerenga hadde ikke god kontroll på Stjernen, men rodde seieren rutinert i land. En kuriositet er det at Vålerenga hadde 0 – null – tellende skudd på mål i 3. periode. Det er en bragd.

Vålerenga vant kampen 2-1, og Stjernen hold på å score med bare ett sekund igjen på klokka. En sedvanlig god Steffen Søberg hindret fadese både da og bakover i kampen. 2-1 mot Stjernen hjemme en dag hvor det butter litt, er greit det gutta! Som jeg har meldt før; vi skal ikke sutre over tre poeng på noen som helst dag denne sesongen.

Raserte håpet for Sparta

Tirsdag gikk turen til Sarpsborg, og Vålerenga med en skadeliste lang som et vondt år var underdogs. Og det med å være underdogs ser ut til å kle Vålerenga denne sesongen. Jeg skal ikke snakke ned laget, men med skader og frafall (Rasmus Ahlholm og Martin Laumann Ylven) er det tynt i rekkene.

Veldig tynt.

Men et Vålerenga med ryggen mot veggen, nesten som et skadet dyr, raserte alle illusjoner om seier for hjemmelaget drøye syv minutter ut i 3. periode. Da satte «Tobbe» Lindström inn 3-2, og etter det spilte Vålerenga klokt og behersket.

Og det holdt hele veien inn.

Men til dette med skader da. Det er vond lesing, så er du sart – hopp til slutten.

Svært tynt i rekkene

Martin Røymark er ute, potensielt for resten av sesongen. Det skal evalueres i dag om Høyenhall-gutten trenger en operasjon eller ikke. Operasjon = god natt til denne sesongen.

Tidlig i sesongen røyk Axel Eidstedt ut med en kneskade som satt ham på sidelinjen for resten av sesongen. Nå er også Daniel Sørvik ute på ubestemt tid, og da sitter vi igjen med fire seniorbacker pluss Lars Erik Francke-Enersen. Ikke noe galt med Francke-Enersen altså, men han er rookie og det synes til tider. Han modnes sakte, men kanskje raskere enn hva som var planen.

Han vokser med oppgavene.

Så fikk også Filip Lalande en smell og er ute i åtte uker. Og som om det ikke var nok stod Andreas Stene, Thomas Olsen og Mats Trygg over treningen torsdag og er usikre til kampen mot Narvik hjemme i Forum søndag. En kamp som for øvrig starter på det noe odde tidspunktet 14.00.

Ingen walkover mot Narvik

Det er godt det er Narvik vi møter.

Vi skal ikke bli kjepphøye og mene at Narvik er oppsop eller walkover, det er de ikke. Vi skal ikke lenger tilbake enn 24. oktober. Da tapte vi 6-3 i Nordkraft Arena. Narvik er vanskelige å spille mot, de er relativt udisiplinerte, og for et Vålerenga som er det motsatte, er det vanskelig å knekke koden. Legg til at Narvik har målsnikene Murphy, Connor og Niskakangas, så er frykten reell; vi kan fort avgi poeng om vi ikke er skjerpet.

Men jeg tror vi haler det i land, vi er Vålerenga. Vi har ryggen mot veggen – og det kler oss.

4-2, siste i åpent mål.

God natt, Vålerenga. Hvor hen du er…

Les flere overblikk her...