Bakteppet for debatten var Stortingsvalget til høsten, de stadig økende leieprisene og krisen i kommunale boligsektor.
Kommunal boligsektor i Oslo har fått knallhard kritikk etter det som har kommet fram det siste halvåret om akutt mangel på kommunale boliger, lange køer og uverdige boforhold for alt fra barnefamilier til enslige rusmisbrukere.
Familier med akutt behov for ny kommunal bolig står i kø i flere år, og praksisen med utkastelse kom under lupen etter at bevæpnet politi og namsmannen kastet ut familien Jama på Tøyen.
– Skammelige vilkår
Avdelingsleder i Leieboerforeningen, Anne-Rita Andal, innledet med å slå fast at kommunal sektor har gått for lut og kaldt vann i flere år.
– Det er skammelig at det offentlige kan gi så dårlige vilkår. Det kan vi ikke leve med, sa Andal.
Beboerrepresentant Kathrine Skår innledet også, og slo fast at kommunale boliger bør være langsiktige, trygge og gode boliger, ikke behovsprøvd og basert på korttidskontrakter med gjengs leie som følger markedsøkonomiske prinsipper.
– Slutt å tappe Boligbygg
Bjørg Sandkjær, bystyrerepresentant for Senterpartiet, understreket at det er altfor få kommunale boliger tilgjengelig, og at Oslo må slutte å bruke overskuddet fra foretaket Boligbygg til å subsidiere kommunebudsjettet.
– Vi tar flere hundre millioner kroner av inntekten og subsidierer kommunebudsjettet med de pengene, sa Sandkjær.
Hun mente at selv om Oslo har utvidet den statlige bostøtten med en egen oslostøtte, er det mye som ikke fungerer.
— Det er veldig viktig å høre fra de som bor i kommunale boliger. Dette må vi virkelig få ryddet opp i, sa Sp-politikeren, som var partiets første bystyrerepresentant på 24 år da hun ble valgt inn for to år siden. Hun besitter andreplassen på osloslista foran stortingsvalget til høsten.
—Boligetat, ikke foretak
Sofia Rana sitter i bystyret for Rødt, og brakte organisasjonsformen inn i debatten om kommunale boliger.
— Vi må ha en boligetat i stedet for et foretak som har et forretningsmessig formål, understreket hun.
Rødt mener at ordningen med gjengs leie må opphøre, og at innsats for leie er en god modell som kan supplere dagens tradisjonelle husleieordning.
— Et minstekrav er dessuten trygghet for leieboere. Nå kan de kastes ut uten forvarsel, i enkelte tilfeller fordi etatene ikke snakker sammen. Det må være enkelt å få en slutt på, mente Rana.
Hun understreket at produksjonsdyr i landbruket har lovfestet rett til et godt bomiljø i fjøsene, i motsetning til leietakere i kommunale boliger.
— Vi må lovfeste retten til bolig for vanskeligstilte, sa Rana.
— Flere boliger med bedre spredning
Andreas Skjalg Unneland har tredjeplassen på stortingslista til SV i Oslo, mente det viktigste er å få bukt med gjengs leie-prinsippet.
— Det kan et nytt flertall på Stortinget fikse, sa han.
SV ønsker også flere kommunale boliger og bedre spredning i hele byen slik at de blir en naturlig del av bymiljøet.
— Vi må få en større del av boligmassen til kommunale boliger, for å sikre mennesker verdige boforhold, sa Unneland.
Fra leietaker til boligeier i Sandnes
Siri Gåsemyr Stålesen (Ap) er stortingsrepresentant for Oslo, og har jobbet i plan- og bygningsetaten i Oslo.
— Oslos kommunale boligkø er altfor lang, sa Stålesen, og fortalte om en løsning Sandnes kommmune har hatt gode resultater med.
— I Sandnes var den kommunale boligkøen for lang, så de satte igang et prosjekt for å få leietakere i kommunale boliger til å kjøpe sin egen bolig. De hjalp leietakerne med alt fra søknader om startlån i Husbanken til det å gå på visninger.
— Det vil innebære en styrking av byråkratiet, og det er tunge prosesser, men de virker, sa Stålesen.
Hun kunne opplyse om at det i gjennomsnitt tok et år for kommunale leietakere i Sandnes å få kjøpt seg egen bolig. Det endte med at 100 leietakere ble boligeiere.
— Det er spennende boligsosialt arbeid, avsluttet Ap-politikeren.
— Det må lovendring til
Det var også en diskusjon om den såkalte tredje boligsektoren, som det har vært mye politisk diskusjon om etter at de rødgrønne kom til makta i Oslo i 2015. Partiene var enige om at plan- og bygnigsloven må endres slik at det blir mulig å pålegge utbygger å bygge en viss andel rimelige ikke-kommersielle boliger i boligprosjektene.
Rødt supplerte med at kommunen selv bør bli byggherre og bygge boliger i kommunal regi.
— Det er billigere å bygge selv, og kommunen som byggherre kan bidra til at det bygges mer alternative boliger som legger til rette for ulike alternative borformer som kollektiv og økogrender, sa Sofia Rana, bystyrerepresentat i Oslo for Rødt.
— Styrk Husbanken
SVs Unneland understreket at lovverket og forskriftene må forandres sånn at det kan gå an å forskjellsbehandle boligbyggelag positivt.
Arbeiderpartiet vektla lovendring for å få styrket Husbankens rolle og gi dem et helt nytt samfunnsoppdrag.
— Det må også bli mulig å gi kommunene kompensasjon dersom de søker lån for å kjøpe tomter, sa Stålesen (Ap).
— Kommunen mangler tomter
Senterpartiet har et forslag som er på vei til stortingssalen i disse dager. Det går ut på å styrke Husbanken for å styrke en ordning med leie til eie.
Miljøpartiet de grønne mener det er vel så viktig med en lovendring som gir boligstiftelser billigere lån og andre fordeler som byggherrer.
— Kommunen mangler tomter, og det må bli mulig for kommunen å kjøpe direkte av staten når vi skal bygge boliger. Nå får vi bare kjøpe direkte dersom vi skal bygge sykehus eller skoler og andre offentlige bygninger. Når det kommer til boligtomter sier staten nei, da må vi by på linje med Obos og Selvaag, sa byrådssekretær Rasmus Reinvang (MDG).
