Bompengeaktivister i Oslo iførte seg nisselue med referanse til kampen mot nazistene. Historiker ved Jødisk museum steiler

Bompengeprotesten var mobilisert fra gruppa «JA til miljø, NEI til økte bompenger», som inkluderer nærmere 53.000 personer. Men demonstrasjonen ved Rådhuset samlet bare 200-300 aktivister.

Blant appellantene var Høyres gruppeleder på Rådhuset, Eirik Lae Solberg. Hans budskap var ikke populært og ble kraftig buet:

– Så er det sånn, og jeg innrømmer det gjerne. Høyre har godtatt de nye bommene og stemt for det i bystyret. Den aller viktigste grunnen er at når vi blir så mange flere mennesker i byen, må vi legge til rette for folk for å reise miljøvennlig med kollektivtrafikk. Derfor ønsker vi å bygge en ny Fornebubane, sa Solberg.

Hatt bomringer i 30 år

Heller ikke Andreas Halse fra AP ble særlig positivt mottatt da han forklarte at han støttet bommene fordi han tror de gjør byen bedre. – Vi har hatt bomringer i Oslo i over 30 år. Bomringene er kommet for å bli. Vi har hatt dem under alle styrer, inkludert Frp, sa han.

• Les også: Cecilie Lyngby får bot på 9.000 kroner etter kjør sakte-aksjon mot bommer

Carl I. Hagen (Frp) fikk derimot applaus når han sa at alle bomstasjoner kan fjernes hvis vi stopper all subsidiering av el-biler.

– De årlige bompengeinntekter for hele landet er ca. 10.000 millioner kroner, og jeg får ofte spørsmål om hvorledes disse inntekter kan erstattes hvis bommene fjernes. Nå har jeg fått svaret: Hvis alle biler som benytter våre veier, broer og tunneler betalte de samme bilavgifter ville inntektene til staten øke med 11.220 miljlioner kroner, sa han.

Symbol på motstanden mot nazistene

En rekke av aktivistene, inkludert konferansier Cecilie Lyngby, iførte seg nisseluer, med henvisning til andre verdenskrig. I en mobiliseringstekst, skriver organisatorene følgende:

«Derfor møt med de røde toppluene! Når disse ble forbudt å gå med under krigen så er disse også et like sterkt symbol som vi tar i bruk nå. Rød topplue – et protest symbol. Under andre verdenskrig i Norge ble røde toppluer et patriotisk symbol for motstanden mot de nazistiske okkupasjonsmyndighetene. Trondheim politikammer forbød derfor slike luer fra 26. februar 1942».

– Ekstremt problematisk

Bruken av nisseluen får historiker Kjetil Braut Simonsen, ved Jødisk museum i Oslo, til å reagere kraftig:

– Å bruke referanser til okkupasjonen og motstandsbevegelsen i denne konteksten, er ekstremt problematisk. Det innebærer en relativisering av nazismen generelt og den nazistiske okkupasjonsmakten i Norge spesielt.

• Les også: – Jeg ble skikkelig sint da rushtidsavgiften ble vedtatt. I dag skal jeg demonstrere

– Aktivistene sammenligner seg med folk som kjempet mot et totalitært og brutalt okkupasjonsregime, som blant annet var ansvarlig for å arrestere og deportere 773 jøder fra Norge, sier Simonsen.

— Dette ble nok feil

Organisator Cecilie Lyngby beklager at dette ble helt feil og skjønner om noen føler seg støtt. Hun legger seg flat og kaller absolutt ikke byrådet nazister, påpeker hun.

— Dette ble nok vridd veldig feil. Røde nisseluer var på fordi det er jul. Vi hadde gløgg og pepperkaker. Røde toppluer betydde motstand i sin tid. Derfor dro vi det frem. Nisseluer var tema før noen gravde frem historien om røde toppluer.