— Ta deler av Hafslund-pengene og spons etterisolering og innstallering av varmepumper

ereUtbyttet til Oslo kommune for 2021 fra det kommunalt heleide selskapet ser ut til å bli rundt to milliarder kroner. I 2022 kan det bli mer.

Vil ha spissing av tiltak som virkelig monner

Per-Trygve Hoff mener at Oslo kommune nå har en unik mulighet til å prioritere tiltak som gjør strømregningene lettere å betale for familier og små bedrifter.

— Det kommunen tjener på høye strømpriser må komme innbyggerne til gode og bidra til å redusere deres energiforbruk, sa Hoff i bystyremøtet i onsdag kveld.

Hoff mener det er viktig at kommunen bidrar til at folk selv kan senke strømregningen, og at kommunen bidrar med en spissing på tiltak som virkelig monner.

I dag er potten i fondet 120 millioner kroner. Bystyret har i sitt budsjettforslag foreslått en økning på 30 millioner kroner, til 150 millioner kroner i 2023. På slutten av hvert år står imidlertid en stor andel av fondet ubrukt.

Hoff mener fondet er for lite markedsført, at det er for vanskelig å søke om penger, og at innretningen er feil. Ifølge Hoff har tilskuddene vært for små, og det har vært for komplisert å søke i forhold til hva man kan få i støtte.

Satser på flere av ENØK-tiltak

I tillegg til det økte beløpet til fordeling, ønsker han derfor andre tiltak og økte støttebeløp. Dette er forslagene:

• Gratis telefon-rådgivning til private og borettslag til skriving av søknader på nett.

• Enklere og standardiserte søknader og skjema på nett.

• Etterisolering av yttervegger, tak, gulv, grunn og fundament: Inntil 20 prosent av

kostnadene.

• Bytte av vinduer og ytterdører til isolerte varianter: 40 prosent av kostnadene.

• Installasjon av smarte styringssystemer, slik som døgnstyring av fellesforbruk

elektrisitet, nattsenking av oppvarming og energibruk, effektoptimalisering: 20 prosent

av investeringskostnadene.

• Installasjon av varmepumpe: 40 prosent av kostnadene.

— Kommunens satsing på Enøk-tiltak for husholdningene må revitaliseres. Vi må gjøre det fondet langt mer attraktiv, lettere tilgjengelige og tiltakene må spisses på tiltak som virkelig gir en klimaeffekt, sier Hoff.

Hoff sier at fondet i dag har 19 ulike tiltak, og at noen av dem blir nesten ikke brukt. De åtte minst benyttede ordningene hadde i 2020 bare 31 godkjente søknader.

— Vi må derfor endre prioriteringene bort fra MDGs politiske kjepphester som støtte til elsykler og sykkelpiggdekk. Pengene må brukes til tiltak som faktisk gir lavere strømregninger, sier Hoff.

— Det er en liten Frp'er i meg også

Arne Olav Haabeth (MDG) sa i sitt innlegg i bystyremøtet at en grunn til manglende bruk av fondet var at folk har manglet insentiv, fordi strømprisene har vært så lave, inntil i fjor høst.

Haabeth erkjente imidlertid at det var behov for en endring av flere av støtteordningene i retning av stimulering til mer bruk av Enøk-tiltak. I budsjettet legger de nå derfor opp til nye tiltak og økte satser. Satsingsområder er blant annet solceller og etterisolering.

— Imidlertid har staten kjempestore inntekter på de høye strømprisene, påpekte han. Så på dette området bor det nok en liten Frp-er i meg også, for jeg synes at staten burde dele ut overskuddet til landets innbyggere, flatt, sa Haabeth.

— Når det gjelder utbyttet fra Hafslund så går det inn i budsjettet, og kommer innbyggerne til gode der, sa han.

Vil dele ut Hafslund-pengene til innbyggerne

Siavash Mobasheri i Rødt ser større på det, og ville ikke begrense debatten til Oslos klimafond.

— Kraften må tas av børsen, proklamerte han.

— Strøm skal ikke være en vare som omsettes i markedet. Vi må fokusere på solidaritet og å eksportere billigere gass til Europa, mener han.

Mobasheri vil ha fokus på Enøk-tiltak som primært komme de som leier bolig til gode.

— Og kommunen må aktivt oppsøke borettslag og gi råd om energisparingstiltak, sier han.

Lars Petter Solås i FrP hadde et litt annet utgangspunkt, og slo et slag for en ekstraordinær utbetaling i en ekstraordinær vanskelig situasjon.

— Det kommunen bør gjøre er å gi et utbyttet fra Hafslund direkte til innbyggerne. 2,5 milliarder kroner fra det kommunalt heleide Hafslund betyr 7000 kroner i gjennomsnitt per husstand i Oslo, sa han.

Muligheter for at Høyre får gjennomslag likevel

Venstres Hallstein Bjercke hadde ikke sansen for verken Rødts dogmatiske perspektiver eller FrPs gavmildhet.

— Jeg er derimot enig med Høyre på dette punktet. Forslagene deres er gode, og ikke langt unne det vi selv har foreslått i de alternative budsjettene de siste årene, sa han.

Han ville likevel ikke stemme for forslaget nå, på grunn av helheten i det budsjettet som er lagt fram.

Han sa han likevel ville jobbe for å få til noe tilsvarende i tiden framover.

Andreas Halse (AP) innledet i likhet med Mobasheri med storpolitiske vyer. Målet er å fri oss fra Putin, bedyret han. Og vi trenger mer produksjon og mindre forbruk.

Halse skrøt av at man i Oslo har redusert kommunens strømforbruk med 35 prosent siden 2015.

— Jeg mener det budsjettet vi legger fram vil bidra til å spare strøm, men jeg er åpen for å diskutere flere løsninger nå i høst, sa han.