God, gammaldags revvy!

Få eller ingen scener i de større byene kaller humorforestillingene sin revy i 2022, det er liksom ikke hipt eller moderne nok, tenker de vel, dumstutene. Men se – alle bruker revyens klassiske elementer likevel!

I Teaterkjellern gjøres det såvisst ikke skam på sjangeren, idet de åpner ballet med en heidundrende monolog framført av Petronella Ibsen-Børnick. Bare navnet! Det hensetter meg inn i nostalgiske drømmer om Chat Noirs glansdager (altså før jeg var født), og at det er krutt i denne spretne kjerringen kommer tydelig fram i en strålende karakter med kraftig aggresjonshemning på reportoaret. Når de undertrykte følelsene så får sin utløsning, eksploderer salen i latter.

Politisk korrekthet er det for øvrig ikke noen som helst mangel på i disse dager, snarere tvert imot ville salige Fredrik Stabel sagt, og at korrektheten kan gå heftig over stag, vet vi alle.

En snerten liten restaurantdialog mangler likevel litt flere punchlines å spille på, og det er litt for langt fra premiss til virkelighet. Skal man gjøre narr av tidens dårskaper, må gjenkjenneligheten være stor, og i dette nummeret virker det litt forsert. Men humring ble det.

Moderne småbarnsforeldres bruk av Google er en hel liten perle, med Andreas Gregersen som nybakt far med stor tro på digitale svar på veldig analoge problemer. Hurra!

Oslos snikmyrdede hvalrossdiva Freya måtte selvsagt få sin plass i en tidsaktuell revy, og her er den nevnte Ibsen-Børnick kostelig i sin marine fatsuit.

Så er vi teleportert til den digitale verden igjen, der en såkalt start-up viser seg å være alt annet enn hva det idealistiske forelegget sier. Flotte greier, og akkurat så kort som antallet tilgjengelige punchlines tilsa at det burde være.

Ibsen-Børnick er en råkjapp skifter, for sekunder senere er hun i fokus med en fin og syrlig sak om machomannen sin, som muligens ikke er så mye mann likevel. En frekk liten feministisk bannbulle og helt på sin plass.

Vi får deretter et gjensyn med Hanne T. Asheims glansnummer av året om den drita fulle sidensvansen, og en mer enn hederlig levering fra Karl Holte Aarø forhindrer ikke at jeg blir smått undrende at et såpass ferskt nummer fra en annen nyoppsatt forestilling finner sin plass her. Jeg vil kalle det en aldri så liten regiglipp, men samme pokker så lenge publikum ler, kanskje? La oss si det slik. Jeg skåler med sidensvansen.

Den påfølgende satiren rundt store bedrifters veeeldig synlige samfunnsengasjement er en deilig knyttneve. Absolutt sannhet i sin pureste form, ikke minst rundt Equinor, som på nettet pøser ut klimaprogressive budskap til ungdommen, mens de samtidig borrer som gale hunder. Nå er det ikke klimaproblematikk som er satirens mål her, men jeg kan da ikke gi bort alle punchlines heller - gå hen og se revy!

Karl Holte Aarø står så for en knallsterk levering av revyens obligatoriske porsjon av patos: Hvordan går det med oss? Det sitter bokstavelig talt som et skudd. Klassikerpotensiale, uten tvil, og nummeret hadde fortjent minst ti meter til under taket.

Når så hr. Aarø trår til med et hurramegrundt boblende overskuddslager som den elskelige Wenche Foss, er salen i lattertårer. Å overdøve dette måtte faktisk gjøres med rock´n roll, og slik ble det. Dæng!

En soleklar femmer, spør du meg.

Buksen går: Kunstnerisk lag

• Medvirkende: Petronella Ibsen-Børnick, Karl Holte Aarø, Andreas Gregersen.
• Regi: Ida Nordskaug. Manus: Hanne T. Asheim og Andreas Gregersen. Musikalsk ansvarlig: Andreas Gregersen.
• Dørene åpner: 20:00
• Showet starter: 21:00
• Spilles 3.-5. november 2022 i Oslo Nye Teaterkjeller’n