Høye strømpriser førte til at borettslaget på Tveita investerte millionbeløp i solcellepanel

Andreas Francisco Myrstad, styreleder Lohøgda borettslag på Tveita, mener at den millionen de har investert i solcelleanlegget er vel anvendte penger.

— Jeg kan virkelig anbefale å gjøre denne investeringen. Både i forhold til økonomi, men det er naturligvis også et uvurderlig tiltak for klima og miljø.

Vurderer flere solceller på flere blokker

Myrstad forteller at solcellepanelene bidrar til å spare rundt 30 tonn med CO₂ i året. Naturligvis lite om vinteren, av opplagte grunner hvis man ser på bildene med de snødekte panelene. Ifølge Myrstads app ble det denne dagen, torsdag 26. januar, produsert 1,8 kwh. I høysesong produserer anlegget opp til 100 kwh - per time.

Borettslaget består av 17 blokker, og de har foreløpig investert i solcellepaneler i èn av dem.

— Vi hadde primært tenkt å montere solcellepaneler på en ny blokk i året. Men med de høye strømprisene nå vurderer vi å forsere prosessen, sier han.

Nedbetalingstid på 7-14 år

Fredrik Rognerud Karlstad er energi- og miljørådgiver i OBOS. Han forteller at solcelleanlegg i blokken med 58 boenheter tilfører strøm til fellesanlegget. Dette består av felles varmtvann, fellesvaskeri, gårdsbelysning og varmekabler i gangtraséer utendørs. Kostnaden for anlegget var samlet 1,4 millioner kroner.

— Oslo kommune støttet prosjektet med 50.000 kroner til rådgivning og 190.000 kr til installasjon av solceller. OBOS har også støttet prosjektet med 300.000 kr gjennom «OBOS gir tilbake» ordningen.

Netto kostnad for borettslaget var derfor en million kroner

Ved en energipris på 1-2 kr/kWh vil nedbetalingstiden være 7-14 år ved en energipris på 1-2 kr/kWh. Det er forventet at omtrent 20-30 prosent av produksjonen selges tilbake på strømnettet hvert år. Forventet besparelse for borettslaget vil være fra 80.000-160.000 kroner i året.

Karlstad opplyser at OBOS Prosjekt merker stor pågang generelt for energibesparende tiltak.

— Vi ser at interessen for solceller har økt, men om det er økningen i energikostnader eller støtteordninger skal jeg ikke spekulere i. Jeg tror støtteordninger fremdeles er et svært viktig insentiv for å bidra til å energi-effektivisere eksisterende bygningsmasse og bidra til at Norge skal nå klimamålene, sier han.

Kommunen betaler for lading av kjøretøyer og ENØK-tiltak

— Jeg er utrolig stolt av at vi i fjor delte ut rekord-mye støtte fra et av Oslos viktigste klimavirkemidler: klima- og energifondet. De økte støttesatsene betyr mer penger for å etterisolere, installere solenergi og skifte til vinduer og dører som holder bedre på varmen. Med dagens energipriser kan det være mye penger å spare, sier byråd for miljø- og samferdsel, Sirin Stav.

Borettslag, bedrifter og privatpersoner kan søke om støtte til tiltak som kutter utslipp og sparer energi. På nettsiden Klimatilskudd.no finner du alle støtteordninger bedrifter og privatpersoner kan søke på.

I 2022 ga Oslo kommune tilsagn for til sammen 120 millioner kroner. De mest brukte tiltakene er etablering av lade-infratruktur, både for personbiler og tyngre kjøretøy. Mye penger har gått til energiøkonomisering i borettslag, sameier og private boliger.

Tilskuddsordningene dekker bare en viss prosentandel av totalkostnadene til tiltakene. Gjennomføres alle tiltakene fører dette til klimainvesteringer for mange hundre millioner kroner. Nederst i saken har vi en oversikt over hva kommunen har gitt av tilstand til ulike tiltak.

Høye strømregninger motiverer til strømtiltak

Energitilskuddene har vært ekstra populære i et år hvor mange er bekymret for strømregningen. Og støttesatsene på tilskuddene til solceller og isolasjon er dobbelt så høye som året før.

Dette har hatt effekt: Tilskuddene for isolasjon og bytte av dører og vinduer har økt fra 12,8 millioner kroner i 2021 til 17 millioner kroner i 2022. Tidligere var det kun borettslag og sameier som kunne få støtte til dette. I 2022 kunne også private søke. Så veldig mange som valgte å gjøre et slik tiltak var det ikke. Kun 173 husholdninger fikk tilsagn om samlet 7,4 millioner kroner. Støttebeløpet var inntil 20 prosent av kostnadene.

Kommunen satset ekstra mye på solceller i borettslag, sameier og yrkesbygg. I 2021 var beløpet 4,3 millioner kroner. Dette ble økt til 26,8 millioner kroner i 2022. Støttesatsene er inntil 35 prosent av investeringskostnadene. Private husholdninger får fortsatt ikke støtte til solceller.

Uansett har det vært et betydelig skifte i mulighetene til å redusere strømregningen, såkalte ENØK-tiltak. I 2021 brukte kommunen samlet 18,3 millioner kroner på dette, i 2022 60,9 millioner kroner.

Bygg- og anlegg satser på ladecontainere

Relativt nytt er at en del bedrifter søker å støtte til innkjøp av mobile ladestasjoner til byggeplasser. Det er containere fylt med enten batterier eller hydrogen, og ladekomponenter. Med dem kan entreprenører og byggherrer lade elektriske gravemaskiner og hjullastere.

— Byggenæringen er på god vei til å bli elektrisk, men strømtilgang har lenge vært en av de største utfordringene for å gjøre denne sektoren utslippsfri. Men med støtte fra kommunen går stadig flere anleggsmaskiner over fra diesel til strøm. Det er bra for både klimaet og byen vår, sier direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen til KlimaOslo.

Totalt ble det gitt tilsagn til ni nye ladecontainere i 2022.

Flere vil sikre offentlig hurtiglading til tungtransporten

Kommunen har som tidligere mye fokus på å få ned klimautslippene fra transport, eller mobilitet som de kaller det. Dette står for over halvparten av klimagassutslippene i Oslo.

Klima- og energifondet opprettet derfor høsten 2022 den konkurransebaserte tilskuddsordningen Offentlig tilgjengelig hurtiglading for tunge kjøretøy for å sikre lademuligheter til flere langs veien. Søkerne kan få støtte på inntil 80 prosent av kostnadene.

Åtte aktører sendte inn søknad til første søknadsfrist 1.desember. Resultatet er at det nå kommer 28 nye hurtigladere for lastebiler. Tiltaket kostet Oslo kommune 25 millioner kroner.

— Tungtransportaktørene er avhengig av bedre lademuligheter om de skal velge elektrisk i fremtiden. Derfor er vi kjempeglade for at så mange ønsker å bygge ladestasjoner spesielt tilpasset tunge kjøretøy, og dermed bidra til at også lastebilene kan ta steget over til å bli utslippsfrie, sier Bergljot Tjønn, teknologirådgiver i Klimaetaten.

Framover vil det bli satt opp ladestasjoner på Rommen, Alnabru og Åsland. For de som ikke søkte i fjor, er det nye muligheter nå, med søknadsfrist 1.mars.

Ikke støtte til varmepumper

Tjønn sier de ikke ønsker å gi støtte til folk som uansett ville gjennomført et tiltak. Hun forteller at de gjør løpende tilpasninger til hva du kan søke om, og størrelsen på tilskuddene. I fjor ble det gjort tilpasninger slik at husholdningene i større grad kunne redusere strømregningene.

Men støtte til kjøp av varmepumpe får du fortsatt ikke fra kommunen. Ifølge Tjønn er grunnen at mange uansett kjøper dette uten støtte.

— I 2022 ble det satt rekord i kjøp av slike varmepumper i Norge, med kjøp av 150.000 varmepumper. Dette viser at det uansett er mange som gjennomfører dette tiltaket uten støtte. Da ville det kostet det offentlige mer enn klima-nytten man ville fått igjen, sier hun.