Det høyreiste kunstverket ønsker nå de besøkende velkommen til Langøyene.Foto: Ingvild Brekke Myklebust / Kulturetaten
Kunstverk dedikert til den tidligere søppeløya er nå reist på Langøyene
De spirelignende formene til Mattias Härenstams verk minner om levende planter, som med full kraft skyter opp av skrotet under bakken. Kunstnere fra St. Hanshaugen, Sagene og Ensjø har nå satt sitt kunstneriske preg på Langøyene.
Mattias Härenstams kunstverk «Alt som før var dødt» er nå
montert ved bryggeområdet på Langøyene. Det høyreiste verket ønsker de
besøkende velkommen til øya. Skulpturgruppen er ett av tre verk kjøpt inn av
Oslo kommunes kunstsamling nettopp til dette stedet.
– Vi håper kunstverkene vil være til glede for byens
innbyggere, turister og båtfolk – unge som eldre, sier Daniella van
Dijk-Wennberg, avdelingsdirektør kunst i kulturetaten.
Det som var dødt, blir født på ny
Fortellingen om Langøyene handler om vårt forhold til
naturen og hvordan dette har forandret seg gjennom årene.
– Kunstverkets tittel «Alt som før var dødt» er hentet fra
den kjente svenske salmen «Den blomstertid nu kommer» som henspiller til
naturens gang, der det som før var dødt, blir født på ny. Salmen er vanlig å
synge på skoleavslutninger i Sverige for å feire at ferien begynner og sommeren
er her, sier Mattias Härenstam om bakgrunnen for skulpturgruppen.
Annonse
– De spirelignende formene til Mattias Härenstams verk minner
om levende planter, som med full kraft skyter opp av skrotet under bakken.
Ulike overflater i stålet forsterker samtidig ideen om noe som vokser opp fra
skrapet og strekker seg mot lyset, sier Marianne Hall, kunstfaglig
prosjektleder i kulturetaten.
Tre seler i bronse
I tillegg til Mattias Härenstams skulptur, er to andre
kunstverk kjøpt inn.
Maria Sundby har skapt verket «The Rest in Pieces» av avfall
hun har samlet på Langøyene. Verket er plassert midt på øya, der veien skiller
seg mot stranda, og består av tre glassmontre senket ned i terrenget. Publikum
kan gjennom Sundbys nøye utvalgte «skatter» i porselen, glass og keramikk, se
hva som har skjult seg under bakken.
Den siste kunstneren, Andrea Scholze, har laget «Familien
fra havet», tre seler i bronse plassert i strandkanten sør på øya. – Hvor mye
vi vil se av selene baserer seg på høyvann og lavvann. Ved høyvann dukker den
ene selen opp, og litt etter litt, ettersom vannet blir lavere, følger de to
andre selene etter, sier Hall.
Alle de tre kunstnerne bor i Osloområdet, har deltatt i en
rekke separat- og gruppeutstillinger i inn- og utland, og er innkjøpt av norske
samlinger.
Søppeløya som ble ferieøy
Langøyene har opp gjennom årene vært brukt både som
eksklusivt feriested, bosted, avfallsdeponi og rekreasjonssted. Grunnet behov
for en ny søppelplass kjøpte Oslo kommune i 1902 Langøyene av Nesodden kommune
for å etablere avfallsdeponi i sundet mellom Nordre- og Søndre Langøy.
Ved avslutningen i 1946 hadde øyene «vokst sammen» av
avfall. Øya har i mange år vært et populært turområde, men i 2013 ble det
oppdaget at miljøgifter fra det tidligere deponiet under bakken lakk ut i
fjorden.
I 2020 startet derfor bymiljøetaten og eiendoms- og byfornyelsesetaten
sikring for å hindre forurensing av Oslofjorden. Fasiliteter som Ruter-kaia,
toaletter, kiosk, strandvolleyballbane, gangveier og strand ble bygd på nytt. I
2022 åpnet Langøyene igjen for publikum, og de nye kunstverkene blir selve
kronen på verket.