Barna på Løren har ikke ungdomsskole i nærmiljøet: — Kommunen virker uforberedt

De siste 20 årene har det blitt bygget tusenvis av leiligheter i området rundt Løren. Mange av de nyinnflyttede var barnefamiler. Kim Massey Heide og familien var en av dem. De slo seg ned på Lørenplatået i 2009. Da var sønnen Alex ett år gammel.

— Han begynte som førsteklassing på Løren skole. Den var da Oslos minste med to klasser og 39 elever. Ettersom nye og større trinn kom etter, og det har blitt bygget veldig mange leiligheter i området, med tilhørende behov for infrastruktur, inkludert særlig skoler, har vi sett hvordan Løren skole har blitt en av de store skolene i Oslo, sier Kim Massey Heide til VårtOslo.

Frydenberg skole åpnet i januar 2012 for å dekke behovet for ungdomsskoleplasser i området. Der ble kapasiteten ble raskt sprengt. Foreldrene ved Løren skole mener det er uforståelig at kommunen ikke har sørget for flere ungdomsskoleplasser i nærmiljøet i tide.

• Les også: Kongen styrker sikkerheten rundt Bygdø kongsgård

Flere hundre barn rammes

— Jeg forstår ikke hvorfor befolkningsframskrivinger med fødselstatistikk og byggesøknader om netto nye leiligheter ikke brukes til å modellere behov for skoler med ganske stor sikkerhet, gitt noen rimelige estimater på mobilitet hos barnefamilier. Kohorten som skal begynne på Årvoll til høsten ble født i 2008. Da er det rart å ikke ha skole til dem 13 år senere, poengterer Massey Heide.

Han mener det er spesielt forunderlig når det gjelder Løren skolekrets.

— Oslo kommune sett under ett virker ikke forberedt på at nesten samme antall ungdomsskolebarn oppstår høsten etter de går ut av Løren barneskole.

Ifølge Utdanningsetaten er en ny ungdomsskole i området planlagt ferdigstilt til skolestart 2025.

Det betyr at barneskoleelevene fra 4. til 6. trinn på Løren skole i dag heller ikke har en ungdomsskole i nærmiljøet. Rene Brorstrøm er en av ildsjelene i foreldregruppa ved skolen som de siste årene har jobbet iherdig for at barna skal få en nærskole å gå til. Iføge ham er det i dag 287 barn fra 4. til 6. trinn som ikke vil ha en lokal ungdomsskole å gå til når de er ferdige på barneskolen.

— Barna står igjen som taperne

— Reguleringsarbeidet trekker langt ut i tid og er to år forsinket. Vi finner ikke fremdriftsplanen robust nok, og frykter den vil brytes. Vi finner det paradoksalt at Oslo-politikerne kan diskutere nasjonale prøver og fraværsgrenser, når de ikke evner å få på plass grunnleggende behov som skolebygg, mener Brorstrøm.

— Til syvende og sist er det barna som står igjen som de store taperne i denne saken.

Mangelen på skoleplass i Løren-området får store konsekvenser for Alex og klassekameratene på Løren skole. Til høsten venter en lang, kronglete og sterkt trafikkert reisevei til Årvoll skole, der han og 56 medelever i syvende klasse har fått plass.

— Slitsom reisevei

— Det tar rundt 30 minutter å gå dit, 12 minutter å sykle. Ifølge Ruter er to busser en mulighet, med en buss fra oss til Sinsenkrysset og så en fra Sinsenkrysset til Årvoll. Ruter sier 18 minutter, men med forsinkelser og venting blir det lett ikke raskere enn å gå. Det er langt unna, noe som blir en utfordring for oss og ham.

Sønnen Alex er glad han har en skole å gå til, og fornøyd med at vennene hans også skal gå på Årvoll.

— Men å eventuelt måtte ta to busser om vinteren tror han blir slitsomt etter en lang dag, forteller pappa.

Han ønsker å påpeke at de bare har gode ord å si om Årvoll skole, som foreldrene ble presentert for i desember 2019. Han er også glad for at alle klassekompisene forblir samlet på den nye skolen.

— Skolen er etablert og veldriftet. Jeg tror de fleste foreldre satt igjen med et godt inntrykk. De involverte foreldre jeg har kjennskap til var mest redd for "granateffekten" — at barna fra Løren skole ville fordeles på mange forskjellige ungdomsskoler.

Stort fremtidig problem

Rene Brorstrøm har barn i andre klasse ved Løren skole. Han frykter at heller ikke hans barn og kompisene på andretrinnet vil få en nærskole å gå til når de blir tenåringer.

Brorstrøm mener salg av tomter til private utbyggere går på bekostning av planene om ny ungdomsskole.

— Jeg vet ikke om kommunen er klar over hvor prekær skolesituasjonen er her. Vi er redde for at en totalregulering går ut over prioritering av skolebygg. Byutvikling av Økern er sterkt velkommen, men det kan ikke gå på bekostning av fremdriften med skolebyggingen, poengterer Brorstrøm.

Han og aksjonsgruppa for ny ungdomsskole mener situasjonen er en konsekvens av lav prioritet hos kommunen.

— Kommunen har regulert fortetting av området til bolig siden slutten av 90-tallet og de er attpåtil stor grunneier i området. Likevel har de ikke evnet å starte omregulering før i 2016, og denne er fortsatt ikke i mål. Jeg frykter planene kommer til å bli utsatt en rekke ganger også i fremtiden.

Utdanningsetaten svarer

Utdanningsetaten erkjenner at de ikke har nådd målsettingen for ny ungdomsskole for barna fra Løren skole.

— Utdanningsetatens mål var at den nye ungdomsskolen på Økern skulle være klar når elevene ved Løren skole skulle begynne på ungdomskolen, i august 2021. Dette var imidlertid ikke mulig, fordi det pågår en stor områdeutvikling på Økern som den nye skolen er en del av, som det ikke er mulig å framskynde på tross av skolebehovet, opplyser kommunikasjonsrådgiver Andrea Rodriguez på vegne av avdeling for skoleanlegg i Utdanningsetaten.

Heller ikke de kommende kullene som går ut av Løren skole får en ungdomsskole i nærområdet. Dagens tredjeklassinger blir etter planen de første som får en lokal ungdomsskole å gå til.

— Ny ungdomsskole på Økern er planlagt ferdigstilt til skolestart 2025. Det pågår et reguleringsarbeid for skoletomten i Økern Torgvei, og planforslaget bli lagt til offentlig ettersyn i løpet av våren 2021, forklarer Rodriguez.

Utdanningsetaten hevder den lange skoleveien er akseptabel.

— Vi forstår at lengre skolevei gir andre utfordringer enn en skole i nærmiljøet. Utdanningsetaten mener imidlertid at skoleveien er akseptabel, spesielt for ungdomsskoleelever.