Norges første kineser: overlevde tysk konsentrasjonsleir, åpnet landets første kinarestaurant på Bislett

Her er sagaen om den første kinesiske familien i Norge. Farfar overlevde Sachsenhausen konsentrasjonsleir, sønnen flyktet fra Mao, i Norge åpnet de landets første kinarestaurant.

Chen Te Hu er den aller første kjente kinesiske innvandreren til Norge som slo seg ned her permanent.

Han ble født i Qingtian i øst-Kina i 1911. Som ung mann ble han sekretær i Kuomintang-partiet. Så, i 1933, bestemte han seg for å reise til Europa med to landsbyvenner for å søke et bedre liv.

De dro til Shanghai for å ta et skip til Italia. De brukte de neste årene på å reise rundt Europa, blant annet til Frankrike og Sveits. Livene deres var vanskelige og Chen Te Hu solgte tepper for å tjene penger.

Til slutt slo de seg ned i Danmark, hvor de åpnet en kinesisk restaurant.

— Et bedre sted å overleve på

Ikke lenge etterpå gikk vennene sine egne veier. De fant sin egen fremtid i ulike land. En flyttet til Sverige, en forble i Danmark og Chen Te Hu flyttet til Norge.

— Han hørte at Nordmenn var snillere, og derfor flyttet han til Norge, sier Chen Te Hus barnebarn Chen Li Chun.

— Men er ikke Norge for kaldt?

— Kulden er ikke problemet. Det viktigste er å finne et bedre sted å leve. Et bedre sted å overleve på, sier Li Chun.

I 1937 ankom Chen Te Hu Norge. Igjen ble teppesalg levebrødet hans. Ifølge en artikkel om Te hu fra 1946 i Aftenposten ble han 'så begeistret for Oslo at han besluttet å slå seg ned her' og ble 'agent for ca. 10 forskjellige kinesiske firmaer'.

Han var 27 år gammel og hadde ikke forutsett den kommende krigen. I 1940 invaderte tyske tropper Norge.

Ble sendt til brutal konsentrasjonsleir

På grunn av økonomiske vanskeligheter skrev Chen Te Hu et brev til det kinesiske kommunistpartiet, hans gamle arbeidsgiver, for å be om hjelp. Men Chen Te Hu ble mistenkeliggjort av tyskerne på grunn av brevet.

— Min farfar fortalte meg selv historien om brevet. Brevet ble snappet opp av tyskerne og han ble brakt inn til avhør. På den tiden var tyskerne i allianse med Japan. Og Japan var i krig med Kina, forteller barnebarnet Chen Li Chun.

Ifølge historiske kilder blir han arrestert av etterretningstjenesten 26. juli 1941 og fengslet i en måned for vurdering. Han blir videresendt til Grini fangeleir 17. oktober 1942 og blir der frem til 28. juni året etter. 6. juli 1943 sendes han videre til den beryktede fangeleiren Sachsenhausen i Tyskland.

Sidemannen drept av britisk bombe under navneoppropet

— Jeg var 10 år gammel da han fortalte meg alt dette. Han fortalte meg mange historier, men jeg forsto dem ikke alltid. Noen historier fortalte han til min eldste søster, sier Chen Li Chun.

— Hun husket en politisjef som ble tatt til konsentrasjonsleiren sammen med vår farfar. De ble gode venner og overlevde krigen. Han hjalp til og med vår farfar med China House-restauranten før den åpnet.

— Fortalte farfaren din om livet i konsentrasjonsleiren?

— Ja. Hver dag måtte de stå oppstilt utenfor brakken mens deres navn ble lest opp høyt for registering. Den femte mannen, som sto ved siden av ham en dag, ble drept av en flybombe som landet i nærheten av dem. Han sa at han bare stod der. Han var heldig som ikke ble skadet. Det var vanskelig å forestille seg hvordan det føltes for ham når vi ikke hadde vært der selv, sier Chen Li Chun.

Vi blir begge stille et øyeblikk. Støyen fra omgivelsene på McDonalds treffer oss. Chen Li Chun, en pratsom, smilende mann, blir plutselig alvorlig i ansiktet. Han synker dypt inn i setet med hendene klemt sammen under bordet.

Jobbet på tysk kino etter løslatelsen

At Li Chuns farfar var fange i leiren og at en bombe traff den bekrefter professor Günter Morsch, leder for Minnesmerket og Museet Sachsenhausen, i en e-post:

22. mars 1944, i forbindelse med et britisk flyangrep på Oranienburg og våpenindustrien til Bramo Flugmotorenwerke på nærliggende Basdorf, ble også leiren truffet. Flere brakker ble skadet og minst en person omkom. Dette må ha vært angrepet som Chen Te Hu omtalte.

Morch skriver også at Chen Te Hu tilbrakte noen dager på sykestuen i Sachsenhausen i september 1943, altså to måneder etter at han ble sendt dit. Og han var klassifisert som en politisk fange av tyskerne, som de offisielt kalte ‘beskyttende varetekt’ (protective custody).

I august 1944 ble Chen Te Hu løslatt. I følge Morch forlot han «sannsynligvis» leiren dagen etter at han ble løslatt. I følge en artikkel i Aftenposten fra 1946 ble han imidlertid 'ført' fra leiren til Brussel våren 1945.

'Engelskmennene' brakte ham til Norge i oktober 1945. 5. oktober for å være eksakt, ifølge Norsk fangeleksikon, selv om Aftenposten 25. oktober samme år meldte ham som fortsatt savnet (se faksimile til venstre).

Det eneste Chen Li Chun vet om farfarens aktiviteter mellom løslatelsen i august 1944 og returen til Norge i oktober 1945 er at han skal ha jobbet på en tysk kino.

— Jeg lengter etter China og mine foreldre

På grunn av borgerkrigen i Kina hadde Chen Te Hu ikke annet valg enn å bli i Norge, ifølge Li Chun.

Den tidligere nevnte Aftenposten-artikkelen fra 1946 (se faksimile til venstre): '- Jeg lengter etter China og mine foreldre, sier hr. Chen, men jeg vil bli i Norge.' I samme sak ser vi at Chen Te Hu drømte om å åpne kinesisk restaurant allerede i 1946.

Døtrene døde av sult

Den kinesiske borgerkrigen varte fra 1912 til 1949, men ble avbrutt av den japanske invasjonen mellom 1937 og 1945.

Chen Te Hus familie var fortsatt i Kina og hans kone og sønn overlevde krigen. Sønnen Chen Fuk Sing, født i 1928, var bare fem år gammel da faren hans forlot hjemlandet.

Chen Fuk Sing hadde også to eldre søstre. De døde av sult på 1930-tallet.

Sønnen stemplet som antikommunist

På begynnelsen av 1950-tallet reiste Chen Fuk Sing til Shanghai for å studere.

— Min far [Chen Fuk Sing] studerte i Shanghai. Han leste en annonse hvor Mao Zedong oppfordret alle som hadde den minste misnøye med kommunistpartiet om å si fra om det, forteller Chen Li Chun.

— Hans kalligrafi er veldig pen. Fordi han skrev vakker kalligrafi og ønsket å vise frem sine evner, skrev han om sin misnøye. På grunn av det ble han stemplet antikommunist, forteller Li Chun.

På universitetet hvor Chen Fuk Sing studerte offentliggjorde professoren navnene på alle som hadde skrevet kritisk om kommunistpartiet. Chen Fuk Sings navn stod på listen. I tillegg til at han ikke kunne studere på universitetet lenger, betydde dette at hans liv var i fare.

Måtte rømme

Han rømte til Qingtian og deretter til Ürümqi på 1960-tallet. Det tok ham to uker å nå Ürümqi med tog.

Byen er hovedstaden i den autonome regionen Xinjiang Uygur i nordvestlige Kina. Navnet kommer fra Oiratspråket og betyr "vakkert beite." Det er en by med 49 etniske minoritetsgrupper, inkludert Huikinesere, Uighurer og Kasaker. En by omgitt av ørkener og Tian Shan-fjellene.

Den kinesiske kulturrevolusjonen varte fra 1966 til 1976, med Mao Zedong som stod bak en serie gjennomgripende politiske kampanjer i Kina.

Formålet var å forandre samfunnet fra bunnen av. Universitetene ble stengt og folk man mistenkte at hadde en akademisk bakgrunn ble nådeløst forfulgt. Blant annet familienes slektsbøker, kinesisk litteratur, malerier og uvurderlige antikviteter gikk tapt.

Åpnet Norges første kinarestaurant

I 1962 ble Chen Li Chun, barnebarnet til Chen Te Hu og sønnen til Chen Fuk Sing, født i Ürümqi.

Året etter åpnet Chen Te Hu China House, den første kinesiske restauranten i Norge, i Sofies gate 15 på Bislett.

Mange nordmenn husker denne restauranten, og Are Kalvø har skrevet om blant annet China House i teksten Kinarestaurantane kjem! i tidsskriftet Byminner 3/2008:

På den same tida var det også andre stader som hadde kinesiske gjestekokkar og kinesarar som dreiv med catering, og folk vil alltid krangle om kven og kva som er først, men China House på Bislett kan nok reknast som den første ordentlige kinarestauranten i Norge. Driven av kinesarar, med kinesiske kokkar, kinesisk interiør og kinesisk mat. I 1963.

Det er tjue år før McDonald’s kom til Norge. Tjue år før kebabsjappene. Årevis før pizzaen. Tretti år før sushi. Det er nesten ti år før det var mulig å få kjøpt paprika i norske butikkar. I 1963 var det tydeligvis ein trussel at ein restaurant ikkje hadde kvite dukar. Kva då med ein restaurant utan kniv og gaffel?! Mellom gjestane som fylte lokalet den første tida var ambassadefolk som sette pris på at Norge var i ferd med å bli internasjonalt, og nordmenn som ikkje fekk til å ete med pinnar. I staden tok dei med seg pinnane heim som souvenirar.

Fikk brev fra fjerne Norge

Chen Te Hus barnebarn Chen Li Chun har to eldre og to yngre søstre.

I 1957, etter kinas borgerkrig, kunne posten leveres igjen. Gjennom brevvekslinger fant Chen Te Hu ut hva som hadde skjedd med familien i Kina, inkludert Chen Li Chun.

— Tilbake i tid, da jeg var et barn i Kina, ble jeg veldig glad når vi fikk brev fra farfar! Tidene har forandret seg. Det tok opptil to måneder før posten kom. Nå har vi e-post, sier Chen Li Chun.

I 1976 hjalp Chen Te Hu både Chen Li Chun og en av hans storesøstre til Oslo. Deres jobb ble å hjelpe til med oppvasken på China House.

To år senere kom Chen Li Chuns andre storesøster også til Norge.

Gjenforent med pappa etter 48 år

I 1981 dro Chen Te Hu og barnebarnet Chen Li Chun på gjenforeningstur til Kina. Chen Fuk Sing var fem år gammel da pappa Chen Te Hu forlot dem. Nå fikk han endelig møte sin far igjen, i en alder av 53.

I 1983 reiste Chen Fuk Sing til Norge for å kunne være med sin familie her. Men kort tid etterpå flytte han til Madrid. Det var kjent at mange kinesere fra Qingtian bodde i Madrid.

Resten av familien til Chen Fuk Sing, hans kone og to yngre døtre, ble gjenforent i Spania i 1985, bortsett fra hans sønn Chen Li Chun og to eldre døtre som altså ble i Norge.

Stengte restauranten, ble antikvitetssamler

I 1985 stengte China House dørene, og pensjonisten Chen Te Hu fikk tid til å fokusere mer på sin hobby: å samle på antikviteter.

— Min farfar kjøpte mange antikviteter, men mange er falske, gliser Chen Li Chun.

Så, 31. mars 2001, var det slutt.

Chen Te Hu gikk bort. Et 90 år langt liv som inneholdt mer dramatikk og større farer enn de fleste kan forestille seg, var over. Men det var et liv som også inneholdt større seire enn de fleste opplever.

Og for en person som overlevde nazistenes fangesystem, er det ikke vanskelig å forestille seg at selve livet var en seier.

Flyttet til Tromsø

I 1994 åpnet Chen Li Chun en ny restaurant i Sørkedalsveien på Majorstua. Den levde frem til 2015. Den kinesiske restauranten Yummy House drives i dag i det samme lokalet, men med nye eiere.

På veggene henger likevel gamle malerier kjøpt av samleren Chen Te Hu.

Chen Li Chun selv driver nå en turistbutikk i Tromsø med to partnere. Hans far Chen Fuk Sing bor fortsatt i Spania, og Chen Li Chun og familien hans drar på besøk så ofte de kan.

Chen Li Chun har to sønner som ikke ville fortsette i restaurantyrket. En jobber i et norsk selskap og den andre holder i skrivende stund på med ingeniørstudier.

Chen-familiens norske historie går altså nye veier, men den dramatiske forhistorien som brakte noen til det kalde nord og andre til Spania gir de neppe slipp på. Det er en fortelling som kan videreføres fra generasjon til generasjon.

— Min familiehistorie kan egentlig skrives som en bok, humrer Chen Li Chun.

Kanskje ikke så dumt?