Innimellom hippe kaffebarer, sykkelsjapper og trendy spisesteder på Grünerløkka, finner vi kaffebaren Retrolykke. Et nostalgisk møtested der kjærligheten mellom kunder og ansatte blomstrer.
– Jeg har alltid brukt mye tid på loppis og markeder. Jeg liker gamle ting, de er liksom «ferdig sjela», sier Tonje Fagerheim (46) skulle bare selge unna noen gamle gjenstander. I stedet åpnet hun Retrolykke kaffebar (46). Hun er gründer og daglig leder av Retrolykke kaffebar.
Kaffebaren har eksistert siden 2014, men startet først som en Facebook-gruppe med samme navn.
– Jeg samlet på meg altfor mange gamle ting og etablerte gruppen for å selge unna noe, sier Tonje.
Hun var inne i sitt 16. år på et kontor, som autorisert finansiell investeringsrådgiver.
Annonse
– Jeg kjente at det var på tide å begynne med noe helt annet og tok beslutningen om å starte kaffebaren en dag jeg var syk med feber. Jeg var med andre ord midlertidig sinnssyk, sier hun og ler. – Men jeg har aldri angret!
Støvsuget seg til jobb i kaffebaren
I tillegg til Tonje jobber også Embla Marie Moe Holsvik (24) her.
– Jeg pleide å komme innom her etter jobb på min forrige arbeidsplass. Ofte ble jeg sittende litt utover stengetid, så jeg begynte derfor å støvsuge meg inn i sjappa. Etter hvert hadde jeg også tvangsvasket gulvet så mange ganger at Tonje ikke så noen annen utvei enn å ansette meg, sier hun og ler.
Alle de fine folkene her er årsaken til at jeg jobber her. Tonje og jeg krangler og diskuterer om alt mulig, men det er sånn vi vil ha det.
Stolene gjestene sitter på er til salgs
Kaffebarens konsept er kaffe-kaker-brukt. Her serveres det enkle og solide måltider, diverse kaffe og te, deilige kaker, vafler og kjempegod milkshake.
I tillegg til dette er det aller meste til salgs i butikken, med noen få unntak. Her om dagen solgte vi noen stoler under rumpa på gjestene som satt på dem. Sånn gjør vi det her, sier Tonje.
Det aller meste er til slags, med unntak av det vi har bak disken. Også de gamle taklampene fra IKEA, sier hun ganske bestemt.
I helgene er Embla og jeg på skattejakt, for å tråle loppiser og markeder. Gleden over å gjøre dette er like stor som den alltid har vært, når finner vi den neste retroskatten, sier hun.
Gjestene elsker stedet
Gjestene hos Retrolykke er veldig variert. I den ene enden av skalaen finner du 15-åringen med tannregulering som bruker ukelønna på milkshake. I den andre enden fru Engh som spiser vaffelen sin med kniv og gaffel.
Ved et bord ved den lille uteserveringen finner vi stamgjesten Ruth og hennes følgesvenn – hunden Moffy.
– Vi kommer hit så ofte vi kan. Stedet minner meg om barndommen. Det er så koselig her, både de ansatte og gjestene. Spesielt godt er det om vinteren, da er det alltid så godt og varmt å komme hit, synes Ruth.
– Vi blir invitert hjem til gjestene vår på fester, bursdager og julebord, skyter Tonje inn.
Flyttet med pomp og prakt
– Da vi flyttet for noen år siden hjalp gjestene til. De som ikke kunne løfte, kom med kaffe og mat. Vi flyttet i tog, med tamburmajor i spissen og til tonene av Gammel Jegermarsj. Det var så gøy at flyttelasset tok en ekstra runde rundt kvartalet, sier Tonje og ler.
Dette stedet har blitt så mye mer enn hun kunne drømme om. – Jeg jobber fire ganger så mye og tjener mindre, men det spiller ingen rolle.
Vi er til og med omtalt i ikke bare en, men i to japanske turistguider. Hvem hadde trodd det?