Eirik Bræk (46) har drevet Fenaknoken i 23 år eller halve livet som han sier. Foto: André Kjernsli
Fenaknoken er butikken ved Rådhuset som nekter å gi opp
På Fenaknoken kan man få kjøpt villaks, tørrfisk, rømmegraut og annet snadder fra det norske kjøkken. Men de norske kundene blir stadig færre. Nå flytter butikken til et mindre lokale for å redusere kostnadene.
– Kommunen burde subsidiert oss og andre spesialbutikker dersom de mener alvor med å opprettholde et levende bybilde, sier eieren av butikken, Eirik Bræk.
I en liten tverrgate mellom rådhuset og Tordenskiolds gate ligger butikken Fenaknoken. Det vil si, de er i ferd med å flytte inn fra sitt forrige, mindre og rimeligere lokale som ligger noen meter bortenfor.
Utenfor står Kaya Stenstadvold Rygh (31) og deler ut smaksprøver på ulike skinker, med og uten tilbehør. Hun har akkurat begynt å jobbe her og gleder seg til oppgavene som kommer.
Vanskelig å komme til med bil
– Jeg har drevet butikken i 23 år. Selv er jeg 46, så da er det enkelt å regne ut hvor stor andel denne butikken har vært av livet mitt, sier Eirik Bræk. De har drevet på to forskjellige adresser i nærheten, men flytter nå inn i Fridtjof Nansen plass 9.
Kundene blir færre, i hvert fall de lokale kundene. – Vi overlever egentlig på turister fra alle verdens hjørner.
Det er ingen tvil om at dette har sammenheng med at det er vanskelig, ja nesten umulig, å komme hit med bil. Det er nok av ledige lokaler rundt her.
– Mat skaper fred
– Vi nekter å gi oss, matkulturen vi representerer er altfor viktig til det, sier Bræk med stor overbevisning.
Mat er en kulturbærer – mat kan i noen sammenhenger bety fred
Se på fenalåret, det ser jo ut som et norgeskart, fortsetter han. Egentlig burde dette ha vært på alle norske matbord hver dag, men av en eller annen grunn er det ikke sånn.
Eirik Bræk er egentlig utdannet kokk, men læretid på Hotel Bristol. Han rakk også å jobbe både i USA og Japan før han ble butikkeier.
Oslo er jo fredsbyen, sier Bræk. Nobelprisen deles ut her, fredssenteret ligger fire minutters gange unna. Slik jeg ser det er tradisjonell mat både en viktig kulturbærer og i noen tilfeller med på å skape fred.
I tillegg til ulike skinker, kan man få kjøpt villaks, tørrfisk, rømmegraut og annet snadder fra det norske kjøkken. – Det går mye i pinnekjøtt og rakfisk i sesongen, ja også lager vi en helt fantastisk sylte, sier Bræk med stor overbevisning.
Men det er jo skinker som er hovedproduktet, og i taket henger de på rekke og rad. Se på denne skinka, peker han. – Vi kjøpte to Pata Negra (spansk toppskinke) i 1996. Den ene har vi spist opp, men denne henger her fortsatt. Den er ikke til salgs. På en varm sommerdag svetter den fortsatt, sier Bræk.
Norges eneste spekematambassadør?
På spekematfestivalen i Tynset fikk han en hyggelig og ikke minst ærefull oppmerksomhet. Næringskomitéen på Stortinget hadde bestemt at han skulle bli spekematambassadør. Noe riktig må de ha gjort.
– Jeg vet vi har en høy stjerne hos mange av de gamle kundene. Det er jo slik at når en del av de eldre damene skal forklare veien hit pleier de å si at «Råhuset ligger ved siden av Fenaknoken», avslutter Eirik Bræk med et lurt smil.