De færreste oslofolk som passerer Oslo fengsel tenker på at det til enhver tid sitter ca. 250 mennesker i varetekt innenfor murene. Til felles har de en usikkerhet for fremtiden, om de får en dom og hvor lang den eventuelt blir. Da er det godt å ha tilgang til fengselsprestene som jobber der.
Etter å ha kommet meg gjennom den strenge sikkerhetskontrollen, er det fengselsprest Terje Auli (65) som tar imot oss med et vennlig smil. Vi går igjennom en labyrint av trapper og korridorer før vi ender opp på hans kontor.
Bak murene i Oslo fengsel er det ca 250 innsatte. Foto: André Kjernsli
Tvillingbroren er prest i Bøler kirke
– Jeg har aldri vært prest i en vanlig kirke. Jeg har jobbet i institusjoner og i et annet fengsel før jeg kom hit i 1995. Men tvillingbroren min er prest i Bøler kirke, sier Terje og ler. – Jeg har vikariert for han et par ganger, men er ikke sikker på om de fremmøtte fikk med seg at det ikke var den vante presten.
Terje har med seg kollegaen sin, Harald Kjær (49). Han er den andre av to prester som jobber heltid i Oslo fengsel. Kjær har vært her siden 2011. Ved en tilfeldighet fikk han seg jobb i et fengsel i studietiden. Da bestemte han seg for å bli fengselsprest.
Annonse
– Du kommer mye tettere på folk her enn i en vanlig kirke. Mye er trist, men det er også mange lyspunkter. Du blir sterkt berørt, sier han.
Harald Kjær har jobbet som fengselsprest i Oslo fengsel siden 2011. Foto: André Kjernsli
De innsatte setter agendaen
Store deler av tiden til prestene går med til samtaler med de innsatte, enten på kontoret eller i cella. Å komme inn på kontoret til fengselspresten for en samtale, gir et avbrekk i en monoton hverdag.
Samtalene handler generelt lite om religion. Her kan de innsatte lette på hjertet om alt fra praktiske ting til de dypeste livskriser, uten å være redd for at det kommer videre til noen andre. Også får de servert traktekaffe.
– Vi er klar over at de som sitter inne har fått livene sine snudd på hodet. Dette er et krisefengsel, sier Terje. I snitt sitter de innsatte tre måneder i varetekt.
Prestene har taushetsplikt. Det betyr at de spiller en helt annen rolle enn betjentene. – De innsatte stoler på oss, og tilliten er sterk, sier Harald.
Teksten sier mye om fengselsprestenes rolle i en tung hverdag for mange innsatte. Foto: André Kjernsli
Isolasjonen sliter på psyken
De som sitter i varetekt er som i samfunnet ellers, en miks av alle typer mennesker. De er mistenkt eller siktet grunnet alle mulige typer lovbrudd, og de reagerer forskjellig på å bli isolert i opptil 23 timer i døgnet.
– Vi har et tett og godt samarbeid med psykologer. Men folk blir sykere av å sitte her. Alle er vi enige om det. Antallet som sliter mentalt øker i forhold til tidligere, det gjelder også de psykotiske som ikke burde vært her i det hele tatt, sier Auli.
Juletreet er på plass i avdelingene. Foto: André Kjernsli
Årsaken til at flere innsatte enn før sliter med psyken, forklarer prestene med det økende antallet mennesker som sliter mentalt i samfunnet utenfor fengselet. Fengselet speiler samfunnet ellers. Sliter man med psyken fra før, blir det ikke bedre av å sitte time etter time alene på cella.
Prestene er ikke ansatt av kriminalomsorgen, men av Den norske kirke. Auli og Kjær synes det er leit at de ikke lenger får holde søndagsgudstjenester, men må holde den ukentlige messen på en ukekveld. Årsaken er at Staten ikke tar seg råd til å ha prestene på jobb i helgen. Dette sliter, ifølge Auli på de innsatte, siden søndagsgudstjenestene tidligere var noe de innsatte kunne se frem til, noe som fylte helgene med innhold.
Etter hvert får vi besøk på kontoret av Fredrik (27). Oslogutten har i sitt unge liv allerede rukket å sitte i fengsel i åtte år. 5,5 av disse i Oslo fengsel. Nå har han sittet i varetekt i fem måneder.
– Terje er en kamerat med masse integritet, han kan jeg si alt mulig til. Alt mulig, gjentar Fredrik.
Fredrik sitter i varetekt. Han og kona ble viet av Terje Auli. Foto: André Kjernsli
– Første gang jeg møtte Terje var for ti år siden. Jeg fikk tillit til han med en gang. Jeg merket respekten han fikk fra de andre innsatte. Ved meklinger mellom innsatte har han vært god å ha. Det gagner alle å megle og sone på en best mulig måte, mener Fredrik.
– Da jeg giftet meg, var det selvfølgelig Terje som viet oss i juni 2017, forteller Fredrik.
Oslo fengsel er fredet. Foto: André Kjernsli
Fengselsprest Terje smiler og husker godt hendelsen. «Botsen», der Egon Olsen alltid kom ut, var egentlig stengt. Avdelingen var helt tom, og den siste kirkelige handlingen som ble utført i kapellet var at jeg viet Fredrik og hans kjære.
Hva avdeling A, Botsfengselet, skal brukes til nå er uvisst. Også fremtiden til avdeling B, Bayeren, beliggende på en av bydel Gamle Oslos flotteste tomter, er usikker. I mellomtiden er fengselsprestene gode å ha.
