– Lytt til oss, vi har også en stemme

Interkulturelt Museum inviterte i forrige uke til filmpremiere og paneldebatt. Der fortalte ungdommer på Tøyen om hvordan det er å bo og vokse opp i området.

I panelet satt unge gutter helt ned til 14 år sammen med unge voksne som er tilknyttet Samarbeid for inkluderende dialog. I kveld skulle deres stemmer bli hørt.

– Lytt til oss, vi har også en stemme. Det må bli slutt på å snakke om ungdommen – vi må snakke med dem, sier Omar Syed Gilani (34). Han er prosjektleder for Samarbeid for inkluderende dialog i bydel Gamle Oslo og jobber til daglig tett med ungdommene.

Samarbeid for inkluderende dialog arbeider med unge mennesker for å bekjempe sosial ekskludering, utenforskap og rekruttering til uønskede miljøer. Det skjer ved å legge til rette for dialog og løfte frem stemmene til de unge. Tanken er at dialog kan skape tillit.

Lei av negativ oppmerksomhet

Men de unge er også lei av stigmatiseringen personer med innvandrerbakgrunn blir møtt med i offentligheten.

– Mange av de unge sliter med egen identitet fordi de har minoritetsbakgrunn. Når denne identiteten blir fremstilt negativt, legger det sten til byrden, sier Zakariya Rashid.

Han og de andre guttene i panelet oppsummerte at stigmatiseringen bidrar til å skape en følelse av isolasjon og utenforskap.

– Selvtilliten din synker, og målene man har satt seg, kan virke uoppnåelige. Dersom resultatene på skolen i tillegg blir dårlige, kan det være vanskelig å få seg en jobb. Blir ikke dette fanget opp i tide, kan det føre enkelte inn på en kriminell løpebane.

Konflikten rundt Bydelskroa

En episode som ble trukket frem som et skrekkeksempel på elendig håndtering fra myndighetene, var konflikten utenfor Bydelskroa på Tøyen i fjor. Denne skapte usikkerhet og sinne blant de unge som var innblandet.

Her endte en gjeng med lokale gutter i håndgemeng med pubgjestene på bydelskroa. I etterkant fremsto konflikten som et umotivert angrep på puben, noe som langt fra var tilfelle, ifølge panelet.

I etterkant ble enkelte av ungdommene hentet hjemme av politiet kl. 06 om morgenen og tatt med til lange avhør. Ikke bare opplevde de å bli utsatt for en opplevelse som var svært skremmende, i tillegg var de redde for ryktet sitt blant familie og venner. Tilliten til politiet ble i høyeste grad svekket, ifølge panelet.

Veggkunst feil prioritering

Guttene pekte også på andre ting de mener ikke fungerer så bra på Tøyen.

– En stor andel av de som bor i bydel Gamle Oslo har dårlig råd, og mange har ikke råd til å betale for medlemskontingenter og utstyr til ulike idretter. Desto viktigere med gode fritidstilbud, der den økonomiske terskelen for å bli med er lavest mulig.

Flere av de unge syntes det var feil å prioritere veggkunst fremfor fritidstilbud til de unge.

– Tøyenløftet har gjort Tøyen penere, men ikke bedre. Hvorfor har kommunen brukt masse penger på veggkunst på blokkene i stedet for å bruke pengene på noe de unge kunne ha glede av, sier Bashir Ali Rashid.

Sterk støtte fra salen

Mange i salen som ønsket å komme med sine tanker rundt historiene til paneldeltakerne.

– Jeg synes dere er skikkelig tøffe som tør å sitte der oppe i panelet og fortelle deres historier, sa Elisabeth Myhre Lie. Hun er Høgskolelektor ved Politihøgskolen. Jeg vil gjerne invitere dere til et samarbeid med Politihøgskolen, sa hun.

En annen som tok ordet var Randi Solhjell. Hun er forsker og har bred kunnskap om ungdommers oppfatninger av politiet, parallellsamfunn og politiets arbeid med hatkriminalitet og ekstremisme.

Line Oma (AP), leder av bydelsutvalget i bydel Gamle Oslo, var også til stede. – Dette handler om fellesskap og solidaritet, og filmen bringer unge stemmer frem. Både politi, feltarbeidere og ungdommene selg er enige i at dialog er den eneste utveien for å løse opp i problemene.

Politiet dukket ikke opp

Prosjektlederen for Samarbeid for inkluderende dialog oppsummerte at ungdommene absolutt ønsker å bli hørt.

– Vi er allerede i gang med dialogmøter i samarbeid med Tøyeninitiativet, og så langt ser det bra ut, sier Gilani. Lokalt politi var faktisk invitert hit i kveld av Interkulturelt museum, men dessverre dukket ingen av dem opp. Det betyr ikke at vi ikke fortsetter arbeidet. Filmen og alt arbeidet rundt denne kvelden har vi gjort på fritiden, men jeg håper at vi kanskje kan lage flere filmer. Vi har mange historier å fortelle, sier han.