Tidligere rusmisbruker Rita Nilsen: — Ingen ønsker i utgangspunktet å leve et liv i rus og elendighet

I et halvstort møterom blir et knippe mennesker med ulik bakgrunn en etter en ropt opp for å motta diplom og en liten gave.

Kurslederen sier noen ord til hver enkelt for å beskrive de, så får de en stor klem og applaus før de returnerer til plassene sine. Alle sammen har nettopp gjennomført et fem-dagers ANTA-kurs (Alkohol, Narkotika, Tabletter og andre Avhengigheter).

Mange ofre i hver sak

— Dette handler egentlig ikke om rus eller misbruk. De som kommer hit må spørre seg selv hvorfor de ikke får til livene sine, sier Rita Nilsen (57) til VårtOslo.

Nilsen er kursleder denne uken. Hun har utviklet og drevet ANTA-kursene siden 2000 i og utenfor fengsel og institusjoner. I tillegg er hun nasjonal faglig leder for rehabilitering IOGT (International Organisation of Good Templars, også kjent som Godtemplarordenen). IOGT er en ruspolitisk organisasjon som arbeider for forebygging.

— Vi må huske på at det er flere ofre enn de som utøver misbruket. Jeg hadde en kvinne her på kurs som fortale at hennes unge datter hadde begynt å gi henne klemmer. Vanligvis er dette et uttrykk for kjærlighet, men jenta gjorde det for å sjekke om det luktet alkohol av moren. Hvor godt har den jenta det? spør Nilsen retorisk.

Kurs, ikke terapi

ANTA-kursene ledes av personer som selv har erfaring med problematikken.

— Det er viktig å presisere at dette er et kurs, ikke terapi. Og de som kommer hit må ha det vi kaller en egendefinert avhengighet, sier Nilsen. — Du kan gjerne være anonym, men vi ber alle deltagerne om å overholde en moralsk taushetsplikt, sier hun.

Må ikke være rusmisbruker

På det siste kurset har 7 av totalt 13 deltagere brukt heroin, men du trenger altså ikke å ha vært tung rusmisbruker for å delta. Hit kommer folk med spiseforstyrrelser og sexavhengighet, og som har et normalt forhold til rusmidler.

Målet er å gi deltakerne en forståelse for hva avhengighet er, og for hvordan de kan ta tak i avhengigheten på en god måte.

Et liv på gata i rus

Rita Nilsen er ingen hvemsomhelst når det gjelder erfaring med rus og et liv på gata. Hun ble tidlig avvist av familien og fra svært ung alder fikk hun oppleve mange sider av det livet rusmisbruk gir. Barneprostitusjon, kriminalitet, vold, psykiatri, og rusinstitusjoner.

I en periode bodde hun i et telt på Ekeberg Camping. — I 1996 ble jeg av samfunnet kalt behandlingsresistent – de ga meg opp. Da prøvde jeg å ende liv mitt med rus, men fikk det ikke til, forteller hun.

Til slutt endte Nilsen opp på rusavvenning, og hun har nå vært nykter i 23 år.

Nilsen har skrevet boken «En alkoholikers dagbok», utdannet seg innen sorgterapi, og har i 19 år holdt ANTA-kurs som er basert på egne opplevelser og hvordan hun kom seg ut av all elendigheten.

— Jeg har alltid likt å ruse meg

En av de vi møter på dette ANTA-kurset er Svein Arnesen (44), opprinnelig fra Hammerfest, men som kom til Oslo som "arbeidsflyktning" i 1996, som han selv sier.

— Jeg har alltid likt å ruse meg, det har vært mye alkohol og sniffing i årevis. Men da jeg i 2001 ble ufør på grunn av Bekhterev's sykdom fikk jeg tid til å bli skikkelig misbruker og til slutt rusavhengig, forteller Arnesen.

— Jeg har nå gjennomført mitt andre ANTA-kurs, og har vært rusfri i snart 5 år. To avvenninger og et langtidsopphold på 14 måneder måtte til, sier han.

Må skifte ut vennene

Noe av det som er vanskelig med å bli rusfri er at man kjenner på ensomheten som følger med. De fleste av rusmisbrukerne som vil ut må også vinke farvel til sitt sosiale nettverk – fordi nettverket stort sett består av folk du har møtt i rus.

På spørsmål om han nå føler at han «har lyktes», sier Svein Arnesen; — Det er folk med finere navn og bedre titler enn meg som har snublet. Jeg har ikke lyktes før jeg går i grava uten å ha 12 i promille eller stein. Jeg har nå en jobb der jeg hjelper folk som sliter med rus, så jeg blir stadig påminnet mitt gamle liv.

Ønsker å jobbe med folk som er motiverte

Etter kursslutt skal Rita Nilsen videre til Helse- og omsorgsdepartementet for å snakke med blant annet statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H). VårtOslo blir med, og på veien snakker vi hele tiden om det Rita Nilsen har viet sitt voksne liv til.

— Kurset er ikke en plass for de som ikke er motivert til å slutte med rus. Det kommer mennesker dit som kjemper for livene sine, og da kan vi ikke ha folk der som ikke respekterer dette. Vi kaller det forstyrrende atferd, sier Nilsen.

— De får heller fortsette misbruket sitt og komme tilbake når motivasjonen for å slutte er der. Det høres kanskje brutalt ut, men sånn må det være, sier hun.

Etterlyser større innsats fra myndighetene

— Jeg mener at det er et alt for stort fokus på skadelindrende terapi i ruspolitikken i dag. Man burde sette inn flere ressurser på å få menneskene ut av rus og avhengighet. Da må man starte på begynnelsen, med å finne ut hvorfor de lever livene sine på denne måten. Det er jo ingen som i utgangspunktet ønsker å leve et liv i rus og elendighet, sier Nilsen.

— Forebygging må også høyere opp på dagsordenen. Noen barn har foreldre som ruser seg, og da er det viktig å sette inn ressurser umiddelbart. Disse barna har langt større sjanse for å selv bli rusmisbrukere enn barn av voksne med et avklart og normalt forhold til rus, avslutter hun.

Her finner du mer informasjon om IOGT/ANTA.